Vandringen lørdag den 5. august gikk fra GåLæ opp på Gammeljonsokhåjen, videre om Draget og endte på ungdomshuset Skogheim. Mellom 70 og 80 personer deltok på turen som hadde flere stopp der Harry Nilssen orienterte om liv og virke til folket i Husvær.

Bosetningen i øyan er gammel. Fra Aslak Bolts jordebok (1432), vet vi at det var bebyggelse på Brasøy, Sanderøy og Tenna, og at disse var lagt til erkebiskopen i Nidaros. Det er da naturlig at Prestøy og Husvær var gårder som tilhørte Alstahaug kirke.

I 1660 var det fire gårdbrukere i Husvær, men der, som i andre deler av landet, ble gårdpartene oppdelte, og det endte opp med ei teigblanding som gjorde jordbruket vanskelig.

Åkerlandet ble dyrket og brukt til korn. Jorda utenom ble dyrket med «grindgang». Det betyr at dyrene gjorde tungarbeidet ved at de ble sperret inne på et lite område der de trødde rundt og rundt og slik bearbeidet jorda.

GåLæ var senteret. Det ble splittet opp ved utskiftninger på 1850 og 1870 tallet. Da ble mange av husene revet ned og satt opp på nye steder, og eiendommene ble mer sammenhengende.

Harry Nilssen har omfattende kunnskap om Husvær og området. Fra Gammeljonsokhåjen, som er øyas høyeste punkt med 34 moh, delte han ut kart og fortalte om fjord og fjell, øyer og sund.

Kyrne i Øyen
Vel nede igjen ble det stopp i Øybåtstøa. Øyene på vestsiden av Husvær ble nyttet til sommerbeite. I innlandet i Norge sendte de kyrne til seters om sommeren. I Husvær måtte kyrne selv svømme fra øy til øy til de nådde sommerbeite i Vågøya.

Det var stor ståhei i Husvær den dagen kyrne skulle av gårde. Alle som kunne krype og gå var med. Dette husket flere av de som var med på vandringen. Kyrne ble leid til Ørnøya og derfra svømte de fra øy til øy, i alt over fem sund til de nådde Vågøya. Her var det bygd sommerfjøser, fem i sør og to i nord. Kyrne måtte gjetes første ettermiddag til de roet seg. Siden beitet de på Vågøya til august da de svømte fra øy til øy og til slutt kom heim fra Brynnøya.

Kvinnene melket kyrne morgen og kveld. De rodde i Øybåten fra Husvær klokka fem om morgenen og klokka fem om ettermiddagen. Plikten til å ro «åt øyen» var delt inn i roder. Gårdene måtte stille med både melkere og båter. Kvinnene melket for hverandre. Hadde du tre kyr og hadde seks i roden, så melket du seks kyr tre dager og hadde fri i tre dager. Fortellingene om denne roingen er mange. Her var melkespann og fulle bøtter med godsaker til kyrne. Her fortaltes siste nytt. Her kunne barn få være med på turen. Å ha kyrne i Øyen varte helt fram til 60-tallet. Båtene som ble brukt til «øybåt» var treroringer

Handel og industri
På begynnelsen av 1900-tallet ble det liv og virke i Husvær. Edvin O. Wiig og senere Einar og Arvid Wiig var driftige folk. De drev landhandel, handel med sild, fisk, tran og agn. Ishus, brygger og kaier ble reist. I 1913 ble det etablert sildoljefabrikk, og i 1916 var det også kommet opp en hermetikkfabrikk. Da driften var størst, hadde vel 50 kvinner og menn arbeid. Fabrikken ble drevet av forskjellige eiere og med vekslende lønnsomhet helt fram til 1929 da fabrikken brant ned. Arvid Wiig bygget og drev også slipp og fabrikasjon av skjelldunker.

I 1919 ble det dannet innkjøpslag som senere ble til Husvær Samvirkelag. Her fikk den første bestyreren, Hagbart Theimann, som kom i 1924 og styrte helt fram til 1959, stor innvirkning på utviklingen. Laget blomstret med fiskekjøp m.m. Tre store ishus ble reist, og de fileterte uer som ble sendt til England og Sverige. Fiskeforedlingen ga arbeid til mange. Laget hadde egen fraktbåt som de bl.a. brukte til å føre ved til øyene fra Nesbruket i Vefsn.

Avslutning på Skogheim
Da vandringen endte på ungdomshuset Skogheim, ble det rike organisasjonslivet berømmet, for Husvær har hatt mange foreninger som: skytterlag, fiskerlag, helselag, redningslag, misjonsforeninger, sangkor, idrettslag og ungdomslag. På Skogheim framførte også Harry Nilssen deler av ei revyvise fra 50-tallet, fra ei tid da ungdomslaget hadde flere revyforestillinger. Her deltok selveste Emelius Kvalholmen også en gang.

Så ble det delt ut et ark der det var skrevet ned gamle ord med tilknytning til liv og virke i øyan. Ord som agnkyle, børrel, forsyn, ljåbakke, pusseronke, røysert eller tvihake er ikke lett å finne ut av. Men etter at deltakerne hadde spekulert ei stund, oppklarte Harry Nilssen de i alt 44 ordene det var spørsmål om.

På ungdomshuset var det for øvrig servering av mat og drikke. Folk koste seg, spiste og løste oppgaver. Det var Husvær ungdomslag med Karin Johannesen Rølvåg i spissen, som hadde tatt initiativet til kulturvandringen og som arrangerte.

- Jeg fikk et innspill om at dette kunne være noe for oss. Så kontaktet jeg Harry Nilssen. Han sa straks ja, og dermed var arrangementet i boks, sa hun. Vi bakte kaker og skaffet drikke. For oss er det kjempefint, for Harry Nilssen har jo hele opplegget.   

Ute ved Skogheim sto to fornøyde damer. Det var Lillian Vikedal og Karin Odden Edvardsen.

- Dette var et flott opplegg. Her fikk vi høre og lære mye fra gammel tid. Og så var det koselig å komme ut og møtes.

Tekst og bilder: Helene Marie Nergård