Skolesalg opp i formannskapet

ordfoerer_og_raadmann
Tirsdag 1. september møtes Herøy formannskap for første gang etter sommerferien med fem saker på bordet. Blant sakene er klage fra Øksningan velforening på salg av skolen i bygda og høring på handlingsprogram for nye fylkesveier.
Sak 69/09: INTERKOMMUNALT BARNEVERN - PROSJEKT

Rådmannens innstilling: 

1. Herøy kommune vedtar samarbeidsavtalen for interkommunalt barnevern i HALD- kommunene.    2. Herøy kommune godkjenner videre at Leirfjord kommune tiltrer i rollen som vertkommune for det interkommunale barnevernet under forutsetning av at samtlige kommuner slutter seg til følgende avtale om fordeling av vertskommuneroller og oppgaver: Alstahaug kommune skal være vertskommune for en felles økonomifunksjon der Herøy skal ivareta inngående fakturabehandling og lønn underlagt Alstahaugs ledelse, Dønna skal være vertskommune for landbruk og Leirfjord for barnevern.    3. Kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen.

     

Bakgrunn:

HALD- kommunene deltok i småkommuneprosjektet 2003-2005 der samarbeidsmuligheter innen barnevern ble vurdert. Dette var en omfattende prosess der flere samarbeidstiltak ble vurdert. Etter politisk behandling av utredningen ble det ikke gjort noen organisatoriske endringer.

 

Herøy og Dønna har hatt samtaler på andre områder og i oktober 2008 ble det enighet om å vurdere interkommunalt barnevern på nytt. Dette er senere fulgt opp gjennom kommunestyrevedtak som fastslår at det skal utredes samarbeid mellom barneverntjenesten i Herøy og Dønna.

 

Etter dette har det vært sendt brev til de øvrige HALD- kommunene og Træna for å vurdere om det er flere kommuner som ønsker å delta i interkommunalt barnevern. Alle de forespurte har sagt seg interessert i å delta. Træna er primært interessert i å kjøpe tjenester fra en interkommunal tjeneste.

 

Interkommunalt barnevern er blitt ytterligere aktualisert gjennom endringer i kommuneloven og gjennomføringen av NAV - reformen. Dette gjelder spesielt de små kommunene. I forbindelse med NAV - reformen er kommunene bedt om å vurdere interkommunalt samarbeid som et alternativ til å legge barnevernet inn i de nye NAV - kontorene.

 

Gjennom å etablere en interkommunal barneverntjeneste vil man få en større fagmiljø som er mindre sårbart for sykdom og vakanser, og som gir et bedre grunnlag for utvikling av kompetanse og faglighet i tjenesten. En interkommunal løsning skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak.

 

Rekruttering er en utfordring for barneverntjenesten. Et større fagmiljø gjør barneverntjenesten til en mer attraktiv arbeidsplass, og gjør det mulig å bygge opp er mer spesialisert kompetanse.

 

Saksopplysninger:

På bakgrunn av vedtak i Herøy kommune 24.6.2008, saknr 36/ 08, Alstahaug kommune 17.9.2008, sak nr 53/08, Leirfjord kommune 26.6.2008, sak nr 39/08 og Dønna kommune 24.06.08, sak nr 73/08 er det vedtatt å delta i interkommunal barneverntjeneste etter vertskommunemodellen. Vertskommunesamarbeidet organiseres etter kommunelovens § 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det tas utgangspunkt i at oppstartsdato blir 1.1.2010.

 

Herøy/ Alstahaug/Leirfjord / Dønna kommune vedtok å delta i interkommunal barneverntjeneste, og det ble bestemt at Herøy kommune skulle være vertskommune. Dette ble endret i ettertid da Leirfjord kommune ikke vedtok dette. Prosjektet var da kommet så langt, at det ble bestemt at Herøy kommune skulle fullføre prosjektarbeidet.

 

I de politiske vedtakene er det vedtatt at rådmennene i de enkelte kommunene skal være styringsgruppe for prosjektet.

 

Saken legges frem i slutten av august og i begynnelsen av september 2009 for politisk behandling i alle kommunene. Prosjektperioden er satt frem til 31.12.2009. Oppstart av interkommunal barneverntjeneste er satt til 1.1.2010.

 

Prosjektleder skal bidra til å sikre prioritering og utvikling / framdrift mot et forpliktende interkommunalt samarbeid. Prosjektleder er engasjert fra 16.2.2009 og frem til 31.12.2009. Prosjektleder utarbeider konkretisering av plan for samarbeidet med en prosjektplan og milepælsplan, samt forslag til samarbeidsavtale. Videre ligger ansvar hos prosjektleder for blant annet:

  • Planlegging og tilrettelegging av møter for prosjektgruppen.
  • Innspill og ideer/pådriver med fokus mot målsettingene for prosjektet 
  • Innhenting og videreformidling av informasjon 
  • Utarbeidelse av felles dokumenter / planer samarbeidsavtale. 
  • Koordinere samarbeidet 
  • Utføre felles oppgaver på vegne av og i samarbeid med kommunene.
  • Sikre jevnlig evaluering etter oppsatt plan

Prosjektgruppe er opprettet og består av følgende sammensetning

  • 2 tillitsvalgte (oppnevnt i fellesskap) 
  • Kommunalleder i Herøy kommune 
  • HSO-sjef i Dønna kommune 
  • Fagleder barnevern i Alstahaug kommune 
  • Fagleder barnevern i Leirfjord kommune 
  • 1 representant fra barneverntjenesten i hver kommune (oppnevnes av den enkelte kommune).
  •  

Prosjektgruppa har mandat til å utarbeide forslag til avtaler og hvordan tjenesten skal utføres. Det er vedtatt at den interkommunale barneverntjenesten skal ha fysisk tilstedeværelse i alle deltakerkommunene. Det legges til rette for at ansatte i hovedsak skal ha sin arbeidsplass i kommunen der de allerede er tilsatt.

 

Den enkelte kommune skal gå inn med de stillingsressursene de bruker på tjenesten i dag. Herøy går inn med 2 stillinger, Dønna med 2 stillinger, Leirfjord med 2 stillinger og Alstahaug går inn med 5 stillinger.

 

Sak 70/09: HØRING - HANDLINGSPROGRAM 2010 - 13 (- 19) FOR NYE FYLKESVEIER

Rådmannens innstilling:  

1. Transportmengden fra Marine Harvests lakseslakteri korrigeres til 5000 VE pr. år fordelt med 4000 VE over Flostad og 1000 VE over Bjørn.   2. Trafikktallene for Rv 828 bru Herøy sentrum (Silvalen) korrigeres i.h.t. siste målinger som viser en ÅDT på 1500. Med basis i den store trafikken blandet med myke trafikkanter på en enfelts bru må brua prioriteres som trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket må prioriteres i programperioden.

      

3. RV 828 Hestøya-Bjørn har lav bæreevne på skuldrene. Stigningsforhold og svinger i Aakvikskaret hindrer tungtransport i vinterhalvåret.

      

4. RV 828 Fastlandsforbindelse Herøy/Dønna tilføyes kostnadsoverslaget fra forprosjektet 1136 – 1147 mill. kr. Prosjektet prioriteres i planperioden 2014-2019.

      

5. Trafikktallene for fergesambandet Søvik-Flostad korrigeres til PBE 302 og Sandnessjøen – Dønna til 376

     

 www.nfk.no – samferdsel – høringer.

 

Bakgrunn:

Nordland Fylke har sendt ut Handlingsplan for nye fylkesveier 2010-2013 (-19) på høring med høringsfrist 20.08.09. Vi har bedt om utsatt høringsfrist til 01.09.09. Dokumentet finnes i sen helhet på

 

Saksutredning:

Dagens riksveger består av stamveger og "øvrige riksveger", med tilhørende ferjesamband.

 

Gjennom forvaltningsreformen overtar fylkeskommunene fra 2010 ansvaret for det aller

meste av "øvrige riksveger" og "øvrige riksvegferjesamband". For å få et sammenhengende

nasjonalt transportnett etter iverksettelse av forvaltningsreformen foreslås det i St.meld. nr.16

(2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 at riksvegnettet bør bestå av dagens

stamvegnett, noen få strekninger av dagens øvrige riksvegnett og noen små strekninger av

dagens fylkesveg, kommunal veg og privat veg.

 

 

Forvaltningsreformen gir den enkelte fylkeskommune et større ansvar for den regionale

samferdselspolitikken ved at fylkeskommunene får ansvar for et vesentlig større (og for en

stor del viktigere) vegnett enn i dag. Staten har forutsatt at dette også medfører økt ansvar for

fylkeskommunene til å bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet, bærekraftig

utvikling m.m. nås.

 

I fylkestingssak 018/09, "Handlingsprogram for øvrige riksveger som blir nye fylkesveger –

føringer for arbeidet", vedtok fylkestinget:

Det skal utarbeides et handlingsprogram 2010-13, med videreføring til 2019, for nye

fylkesveger og fylkesvegferjesamband, dvs. for de "øvrige" riksveger og riksvegferjesamband

fylkeskommunen overtar ansvaret for 1.1.2010.

 

Det foreliggende plandokumentet fastlegger alle prioriteringer for alle riks- og fylkesveisamband for kommende planperiode og er således et svært viktig dokument for Herøy kommune som er totalt avhengig av gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet skal basere seg på:

• Innretningen på midlene bør i utgangspunktet følge både forutsetningene i

Nasjonaltransportplan 2010-2019 og fylkeskommunens strategier i Fylkesplan for

Nordland.

 

• Handlingsprogrammet skal inneholde vurdering av hvordan

investeringsprioriteringene bidrar til måloppnåelse for trafikksikkerhet og øvrige

mål i Nasjonal transportplan og fylkesplanen.

 

• Trafikksikkerhet, lovpålagte oppgaver og fergekaiutbedringer for å kunne

gjennomføre anbudsutlysningene prioriteres.

 

• Fylkestingets tidligere vedtak (12/08, 38/08, 66/08, 95/08 og 105/08) legges til

grunn. Hvis investeringsrammen ikke blir økt som forventet, bør prioriteringene

sees i sammenheng med prosjektene i gjeldende fylkesveiplan for dagens

fylkesveier.

 

• Drift av de nye fylkesveiene bør videreføres med standard som i dag. Vedlikehold

og utbedring av forfall skal prioriteres innenfor tilgjengelig ramme.

 

• Handlingsprogrammet skal gi retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift

og vedlikehold av fylkesveiene og fylkesveifergesambandene.

 

• Bindinger og handlingsrom innenfor fergedrift skal utredes.

 

• For de fylkesgrensekryssende (nye) fylkesveiene skal det gjøres en vurdering av

behov for samordning/samarbeidsavtaler over fylkesgrensene.

 

• Handlingsprogrammet skal på høring før det legges frem for fylkestinget 30.11.-

3.12.2009.

Retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift og vedlikehold vil bli innarbeidet i

handlingsprogrammet før framlegging for fylkestinget.

 

Fylkesplan for Nordland 2008 – 2011 har følgende strategier for transport:

1. Stimulere til effektive transportmuligheter tilpasset næringslivets behov for å skape

robuste regioner og økt verdiskaping. Økt bruk av miljøvennlige transportmuligheter

skal tilstrebes.

 

2. Det skal arbeides for en vesentlig standardforbedret E6, som gjennomgående landverts

infrastruktur for nordområdene, samt en vesentlig standardforbedret land- og sjøverts

infrastruktur for mer effektiv sjøtransport. Bidra til å tilrettelegge for godt fungerende

øst-vestforbindelser som transportkorridorer ut og inn av landet.

 

3. Etablere et miljøvennlig, bærekraftig, samordnet og helhetlig kollektivtrafikksystem,

med spesielt fokus på byområder, transportkorridorer og dag- og ukependling.

 

4. Kollektivtrafikken i Nordland skal gjennom eksisterende rutemønster samarbeide

tettere med reiselivet på en slik måte at Nordland oppleves som et turistfylke

 

I beskrivelsen av vegnettet fastlegges en del fakta som er viktig for framtidig planlegging og prioritering.

I forhold til denne beskrivelsen bør det gjøres følgende tilføyelser/korrigeringer:

 

Under tilknytningsruter til rv. 17:

Rv 828 Hestøya-Flostad/Hestøya- Bjørn: Mengden fisk er beskrevet for lavt. Det beskrevne kvantum er korrekt i forhold til 2008 men blir feil i forhold til planperioden p.g.a. at det planlegges en større opptrapping av produksjonen i 2009 – 2014.

 

Totalkvantumet bør økes til 5000VE. Fordelingen mellom Flostad og Bjørn er feil. Transportørene ønsker og foretrekker å kjøre over Flostad. Etter som fergekapasiteten over Flostad er økt har fordelingen endret seg radikalt. I 2006 gikk 46 % over Flostad, 2007 52 %, 2008 57 % og hittil i 2009 64%. I planperioden bør det tilrettelegges med tilstrekkelig fergekapasitet over Flostad slik at 80 % over Flostad og 20 % over Bjørn. Fiskemengden over Hestøya – Flostad bør derfor settes til 4000 VE mens Hestøya – Bjørn settes til 1000 VE.

 

Under utfordringer bør det tilføyes : Brua i Herøy tettsted (Silvalen) har trafikkmålinger som tilsier en ÅDT på opp mot 1500. Tungtransporten utgjør en mindre del av dette. Brua er tilknyttet gang/sykkelveier i begge ender. Blandingen av myke trafikkanter og stor biltrafikk på en etfelts bru fører til så stor ulykkesrisiko at det er satt inn ekstra busstransport av skolebarn over brua. Ny bru bør uavhengig av fisketransport prioriteres som et trafikksikkerhetstiltak.Brua må ved rullering føres opp som prioritert tiltak.

 

Rv 828 Hestøya- Bjørn har i tillegg til lav bredde lav bæreevne slik at den ikke tåler lasten av vogntog på skuldrene. Gjennom Aakvikskaret er det stigningsforhold og svinger som gjør det uforsvarlig med tungtransport store deler av vinterhalvåret.

 

Under investeringer behovsoversikt utbedringstiltak Rv 828 – Fastlandsforbindelse Herøy/Dønna er kostnadsoverslaget utelatt. Det er foretatt en forprosjektutredning av Asplan Viak (desember 2007) som konkluderer med at en skal gå videre med to alternative løsninger som har et kostnadsoverslag på 1,136 milliarder kr. til 1,147 milliarder kr. Utredningen omfatter trafikkberegninger, utredning av tekniske løsninger med seismiske undersøkelser og kostnadskalkyler og finansieringsmodell. Fylkeskommunen har deltatt i finansieringen av forprosjektet som hadde en kostnadsramme på 1,4 mill og prosjektrapport foreligger hos Nordland Fylkeskommune og Statens Vegvesen.

 

Finansieringsmodellen gjennomgås i disse dager på nytt med basis i forslaget om at fergeinnløsning skal beregnes over 30 år. P.g.a. innløsning av flere samband med store kostnader samt bompengefinansiering vil prosjektet kreve forholdsvis små tilleggsfinansieringer med statlige/fylkeskommunale midler.

 

I vedlegg 2 opereres det med feil PBE/døgn på fergesambandene Flostad –Søvik og Sandnessjøen – Dønna- Løkta. Tallene skal være 302 og 376.

 

 

Sak 72/09: UNGDOMS FRITIDSMILJØ OG DELTAKELSE - INNFLYTELSE LOKALT – HØRING

Saksutredning:

 

Med bakgrunn i kommunstyrets oppnevning 30.06.09 – sak 30/09 – er det kommet følgende

tilbakemelding:

 

Utredning fra arbeidsgruppe bestående av:

2 repr. Fra barne- og ungdomsrådet – Sandra Edvardsen og Helene Heggheim.

Barne- og ungdomsarbeider – Kristine Kleven – Leder

Leder for funksjonshemmedes råd – Jørn Moe

1 repr. Fra formannskapet – Ellinor Zahl

 

 

UNGDOMS FRITIDSMILJØ – INNLEDNING:

Arbeidsgruppa er enig om at Herøy kommune med sine ca 1600 innbyggere har et tilfredsstillende tilbud til ungdommene. Til et så lite samfunn å være, så er tilbudene mange. (Både innenfor idrett og kultur) De fleste tilbudene er også overkommelige for alle i pris. Dette gjør at ungdommene har et godt rusfritt alternativ, og det er lettere for dem å holde seg unna "dårlige" miljøer. Men selv om tilbudet er bra, har vi i dette skrivet notert noen ting som kan bli enda bedre.

Vi har hatt begrenset med tid på dette med 2 møter, men mener selv vi har fått fram essensen av det som skal fram her.

 

 

KARTLEGGING AV UNGDOMS FRITIDSMILJØ I HERØY KOMMUNE:

Idrettslaget:

Fotball

Badminton

Håndball (jenter)

Bordtennis

Motorcross

 

 

Ungdomsklubben:

Ungdomsklubb (8 klasse til 20 år)

Juniorklubb (5 til 7 klasse)

Prosjekter over 2-3 mnd

 

 

Annet:

Innebandy (jenter)

Speideren

Herøy jakt og fiskeforening

Musikkorpset

Kulturskolen (musikk, dans og film)

Aerobic

Bridgeklubb

Hestesenteret

Folkebiblioteket

Jentegruppe ("ukommersielt")

Feriejobber (dog begrenset)

 

 

BARRIERER:

Lite innbyggertall gjør at det ofte ikke blir mange nok på hver aktivitet. F.eks.: at man ikke kan stille et helt lag. (At det er for få gjelder spesielt ungdom med funksjonsnedsettelser)

Ukoordinert bruk av tid (mange aktiviteter samtidig for samme aldersgruppe)

Adkomst for unge på sørøyene.

Etter ungdomskolen flytter mange fra Herøy og inn på hybel, og det gjør at de ikke kan fortsette i sin aktivitet.

Mange unge vet ikke om flere av de ovennevnte aktiviteter.

 

 

FORSLAG TIL TILTAK:

Lag en felles "brosjyre" med info om alt av fritidstilbud for unge i Herøy kommune.

Samarbeide om tider mellom trenere og ledere for de forskjellige aktivitetene. (Unngå krasj)

Samarbeide med Dønna kommune. (Spesielt der hvor det er for få til å danne lag, gruppe osv)

Pengene kan bli jevnere fordelt mellom idrett og kultur/annet.

100 % stilling til barne- og ungdomsarbeider kan gjøre at flere ting kan bli satt i gang.

Yrkesmessa kan inkludere kulturlivet. (Ta med alle tilbudene på stand)

Feriejobber. (Kanskje spesielt for ungdom i familier som sliter økonomisk)

Bruke ungdom selv til å få ungdom i arbeid.

 

UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAKELSE OG INNFLYTELSE – INNLEDNING:

De ungdommene som har uttalt seg sier at de opplever å bli hørt i fra f.eks: kommunen og administrasjonens side. Ungdommene er spesielt fornøyd med oppfølgingen de har fått fra sekretæren. Her skal vi belyse det som er, og det som kan gjøres noe med.

 

KARTLEGGING AV HVILKE OMRÅDER UNGDOM HAR INNFLYTELSE PÅ I HERØY KOMMUNE:

Barne- og ungdomsrådet

Idrettslaget

Ungdomsklubbens styre

Valgdeltakelse for 16 og 17 åringer ved lokalvalg. (Hvis prøveordningen i 2011 blir fast bestemt)

 

BEGRENSNINGER:

For mye fokus på profesjonalitet. ("Språket" er utilgjengelig for ungdom og går fort over hodet på dem)

Hele Barne- og ungdomsrådet byttes ut samtidig. (Ingen overlapping og dermed dårlig oppfølging av de nyvalgte)

Dårlig oppmøte når det skal være valg til Barne- og ungdomsrådet.

Dårlig med tilbakemeldinger fra andre ungdommer på hva de ønsker seg. (Info kommer ikke fram)

FORSLAG TIL TILTAK:

Voksne må snakke så ungdommene skjønner hva de sier, og får med seg alt.

Bytte bare halve Barne- og ungdomsrådet om gangen – hvert år. Da blir det overlapping, og mulighetene for oppfølging av de nyvalgte blir bedre.

 

Skolen kan "arrangere" valget til Barne- og ungdomsrådet. Da er i hvert fall muligheten til en mer demokratisk prosess tilstedet.

 

Da har vi gjort rede for "fritidstilstanden" i Herøy kommune. Men selv om vi synes tilbudet er bra og ungdommene stort sett er fornøyde, så håper vi dere leser forslagene våre til tiltak. Og da også tar det opp og ser om det er noe som kan settes i verk.

 

TIDLIGERE SAKSBEHANDLING:

Barne- og likestillingsministeren nedsatte 17.januser 2008 en ekspertgruppe som skulle

utrede ungdoms mulighet for et positivt fritidsmiljø og deltakelse og innflytelse lokalt.

 

Ekspertgruppens mandat har vært todelt:

Den skulle sette et grundig søkelys på fritidsmiljøet lokalt, og de på hvordan kommunene

kan tilrettelegge for positive fritidstilbud for ungdomsgruppen. Videre skulle spørsmål knyttet til

unges demokrati, deltakelse og innflytelse drøftes.

 

Ekspertgruppen skulle også se på hvordan en kan tilrettelegge innsatsen slik at behovene til

ulike ungdomsgrupper – ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn og unge med nedsatt funksjonsevne – blir ivaretatt.

 

Utredeningen gir en bred analyse av fritidsfeltet og problemstillinger knyttet til unges

deltakelse og innflytelse lokalt: 

  • kompetanseheving innen fritidssektoren
  • formalisering av ungdomsråd gjennom nasjonale retningslinjer
  • lovfesting – demokratiprogram for ungdom
 

Bakgrunn:

Kap. 12 tar for seg hvordan sikre deltakelse og innflytelse og det framkommer følgende

forslag:

 

1) Det bør lovfestet at kommunene er forpliktet til å utarbeide et demokrati-program for ungdom.

 

2) Alle kommuner bør etablere både representative og deltakerdemokratiske medvirknings-

muligheter for å sikre at mange og ulike ungdomsstemmer høres.

 

3) Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd.

 

4) Alle kommuner bør ha en lokal ungdomsplan for en helhetlig ungdomspolitikk.

 

5) Det bør settes i gang systematiske forsøk med ulike modeller for ungdoms deltakelse.

 

6) Det bør etableres en statlig tilskuddsordning som stimulerer nye veier.

 

7) Det bør utformes kompetansebyggende tiltak for ungdom og demokratisk deltakelse.

 

8) Det bør avholdes en "ungdomsfolkeavstemming" om stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg.

 

Vurdering:

Saken er drøftet med rådmannen som anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe for å

utarbeide forslag til høringsuttalelse som kan legges fram for formannskapet i første møte

etter sommerferien (25.08.09).

 

Arbeidsgruppen bør bestå av:

2 repr. for barne- og ungdomsrådet

Barne- og ungdomsarbeider Kristine Kleven (leder)

Leder for funksjonshemmedes råd – Jørn Moe

1 repr. fra formannskapet – Laila Furu Vold

 

Saken legges fram for barne- og ungdomsrådet med forslag til arbeidgruppe som kan

legges fram for godkjenning i kommunestyret 19.05.09.

 

Sak 73/09: SALG AV SKOLEBYGNINGER - KLAGEBEHANDLING

Rådmannens innstilling: 

  1. Klage fra Øksningan velforening datert 07.07.09 avvises. 
  2. Vedtaket i formannskapssak 65/09 opprettholdes.
  3.  

 Saksutredning:

 Bakgrunn: 

  1. Øksningan skole selges til Kai Simonsen for bud på 550.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen. I kjøpekontrakten medtas en klausul om eventuell leie av gymnastikksal og garderobe-/dusjanlegg. Deler av uteområdet avsettes til offentlig lekeområde – jfr. K.sak 40/08.
  2.  

  3. Under forutsetning av at Øksningan skole selges til Kai Simonsen selges Seløy skole til SUS v/Kjell Inge Jakobsen for bud på 300.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.
  3. Tenna skole/barnehage selges til Kai Simonsen for bud på 250.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.

    Dette vedtaket ble, sammen med vedtak i F.sak 45/09, påklaget av Øksningan velforening i brev av 07.07.09.

      

    Vurdering:

     

    Kommunen er en mangeartet organisasjon som opptrer i forskjellige roller.

    Når kommunen opptrer som forvaltingsorgan og myndighetsutøver er det strenge regler for saksbehandlingen. Dette er beskrevet både i forvaltningsloven og i særlover. Fastsatte prosedyrer skal følges, og berørte parter har klageadgang i alle enkeltsaker.

     

    Kommunen har imidlertid også andre roller. I saker som selger av kommunal eiendom opptrer kommunen i rollen som juridisk person. I denne rollen er det ikke lovfestede saksbehandlingsregler, og berørte parter har heller ikke klageadgang på fattede vedtak. Kommunen står, på samme måte som private selgere, fritt til å selge til hvem de vil og til hvilken som helst pris. Publikum må imidlertid kunne forvente at normale spilleregler og retningslinjer (i dette tilfellet; god forretningsskikk) følges.

     

    Formannskapets vedtak i sak 45/09 og 65/09 er fattet i rollen som juridisk person. De "normale" reglene for klageadgang og klagebehandling gjelder derfor ikke.

     

    Klagen fra Øksningan Velforening inneholder imidlertid en del andre momenter som bl.a. gjelder om tidligere vedtak i saken er fulgt opp.

     

     

    Denne saken har vært opp til politisk behandling flere ganger.

     

    I sak 40/08 fattet kommunestyret følgende vedtak:

    1. Husvær skole, Øksningan skole og Seløy skole legges ut for salg på det åpne

    markedet.

     

    2. Sandvær skole legges ut for salg på det åpne marked under forutsetning av at vi får

    godkjent redusert bindingstid og/eller redusert tilbakebetaling på innvilgede tilskudd. I

    motsatt fall innledes forhandlinger med grendeutvalget i Sandvær med tanke på

    overdragelse av bygget.

     

    3. Under forutsetning av at driften i Tenna barnehage opphører, legges også denne

    bygningen ut for salg på det åpne markedet.

     

    4. Inntekter fra salg av skoler øremerkes prosjektene

    Herøy sentralskole fase 4 og Herøy sentralskole – skole, kultur og idrett del 2

     

    5. Det åpnes også for å vurdere bygningene anvendt til forsamlingshus /grendehus og

    lignende. I en slik sammenheng bør det stå lag, foreninger, stiftelse eller lignende

    bak tilbudet.

     

    6. Det skal tas takst på alle bygningene.

     

    7. Formannskapet gis fullmakt til å gjennomføre salgene.

     

    8. Ved eventuelle salg av skolebyggene på Seløy, Husvær og Øksningan må

    uteområder/lekeplasser sikres til daglig bruk av offentligheten i de ulike kretsene.

     

    I sak 45/09 fattet formannskapet følgende vedtak:

    1. Det tas opp forhandlinger med Øksningan velforening jfr. kommunestyretssak

    40/08 pkt. 5.

     

  1. Seløy skole selges til SUS v/Kjell Inge Jakobsen for bud på 300.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.

     

  2.  

  3. Tenna skole/barnehage selges til Kai Simonsen for bud på 250.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.

     

  4.  

  5. Husvær skole selges til Tom Tømmervik for bud på 150.000 kr og gratis husleie for deler av skolen i 10 år. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.

     

    5. Sandvær skole annonseres for salg. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere eiendomsmegler.

 

6. Kjøper plikter å legge frem bekreftelse på finansiering der oppgjør vil finne sted til

angitt tid.

 

I sak 65/09 fattet formannskapet følgende vedtak:

     

  1. Øksningan skole selges til Kai Simonsen for bud på 550.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i

     

    forbindlese med overdragelsen. I kjøpekontrakten medtas en klausul om eventuell leie av gymnastikksal og garderobe-/dusjanlegg. Deler av uteområdet avsettes til offentlig lekeområde – jfr. K.sak 40/08.

  2.  

  3. Under forutsetning av at Øksningan skole selges til Kai Simonsen selges Seløy skole til SUS v/Kjell Inge Jakobsen for bud på 300.000 kr. Kjøper dekker alle kostnader i forbindlese med overdragelsen.

     

3 Tenna skole/barnehage selges til Kai Simonsen for bud på 250.000 kr. Kjøper dekker alle

kostnader i forbindlese med overdragelsen.

 

I kommunestyre sak 40/08 pkt. 5 heter det "det åpnes også for å vurdere bygningene anvendt til forsamlingshus /grendehus og lignende. I en slik sammenheng bør det stå lag, foreninger, stiftelse eller lignende bak tilbudet".

 

Salget av skolene ble bredt annonsert i Helgelands Blad, Helgeland Arbeiderblad, Herøy fjerdingen og på kommunes hjemmesider. I lokalavisene var det henvisning til kommunens hjemmeside hvor kommunestyrets vedtak var medtatt i sin helhet.

 

Med bakgrunn i dette mottok vi tilbud fra Seløy Velforening på Seløy skole (30.000 kr), og tilbud fra Øksningan Velforening/Øksningan grendelag på Øksningan skole (0 kr).

 

Disse tilbudene ble inntatt under saksopplysninger i formannskapssak 45/09, og var følgelig med i vurderingen. Videre var hele kommunestyrevedtaket isak 40/08 medtatt i saksframlegget til F.sak 45/09.

 

Det forelå imidlertid tilbud som var langt høyere på de samme skolene, og det ble innstilt på salg til høystbydende – jfr. pkt 1 i K.sak. 40/08.

 

Formannskapet presiserte imidlertid i sitt vedtak i sak 45/09 at det skulle gjennomføres forhandlinger med Øksningan velforening om overtagelse av Øksningan skole.

 

Med bakgrunn i dette ble det gjennomført forhandlinger med Øksningan velforening. Disse forhandlingene er referert i saksopplysninger i formannskapssak 65/09 hvor det heter:

 

Med bakgrunn i F.sak 45/09, vedtakets punkt 1, er det 25.06.09 avholdt møte med Øksning velforening v/Otto Jenssen, Silje Sandstrak og Lisbeth Larsen.

 

På møtet ønsket Øksningan velforening primært å overta skolen. For dette gav de et tilbud på 50.000 kr samt gratis opprydding og søppelfjerning i bygget.

 

Subsidiert kunne de akseptere at kommunen inngikk en leieavtale med framtidig eier der gymnastikksal og garderobe-/dusjanlegg ble stilt til velforeningens disposisjon. Det var også en forutsetning av deler av uteområdet ble avsatt til offentlig formål (lekeområde). Det siste forholdet var også en forutsetning i K.sak 40/08 og i annonseringen av skolen der vedtak i K.sak 40/08 var inntatt i sin helhet.

 

Kai Simonsen har i e-post av 21.06.09 signalisert interesse for utleie av gymnastikk sal m/garderover. E-posten følger som vedlegg.

 

I e-post datert 26.06.09 varsler Øksningan velforening at leie av gymsal og garderobeavdeling ikke er forenelig ved deres ønsker. Eneste alternativ for dem er overtagelse av skolen.

E-posten følger som vedlegg.

 

Kommunen v/rådmannen har mottatt signaler om at dersom Øksningan skole overdras til Øksningan velforening gratis eller for en lav pris, vil det bli fremmet et tilsvarende krav fra Seløy krets. Det er nærliggende å tro at samme kravet også kan bli gjort gjeldene for de øvrige salgsobjektene (Tenna skole/barnehage, Husvær skole og Sandvær skole). Og for ordens skyld gjøres det oppmerksom på at Tor Tømmervik har fått beskjed om at han har fått kjøpe Husvær skole.

 

I saksframlegg til F.sak 65/09 var også hele vedtaket i sak 45/09 referert.

 

Med bakgrunn i dette kan ikke saksbehandler se at det er begått saksbehandlingsfeil ved at kommunestyrets vedtak i sak 40/08 ikke er oppfylt.

Velforeningene var kjent med kommunestyrets vedtak allerede i innledende budrunde. Dette underbygges med at de gav inn bud.

 

I etterfølgende behandling i formannskapet er kommunestyret vedtak i sin helhet referert. Kommunestyrets vedtak var dermed kjent for beslutningstakerne og en del av beslutningsgrunnlaget da vedtaket ble fattet.

 

Referat fra forhandlinger med Øksningan velforening og e-post fra velforeningen fulgte for øvrig som vedlegg til F.sak 65/09.

 

 

I klagen trekkes det også fram at saksbehandlers vurderinger alene er basert på økonomiske betraktninger.

 

Det er nærliggende å vektlegg økonomiske hensyn når forventede inntekter fra salg av skoler allerede er disponerte. Kommunestyret fattet i sak 7/09 følgende vedtak:

     

  1. Som et ledd i Regjeringens krisetiltak for å motvirke økende leilighet vedtar Herøy kommunestyre å forsere arbeidet med å renovere svømmebasseng og fasader ved Herøy sentralskole innefor en kostnadsramme på 17,5 mill.
  2.  

     

  3. Arbeidene søkes finansieret slik:
  4.  

Rentekompensert lån 4.773.000 kr

Vedlikeholdstilskudd 1.112.000 kr

Salg av skoler 1.000.000 kr

Tilskudd svømmebasseng (50 % av totalkostnader) 7.000.000 kr

Tilbakeføring av mva.-komp. (av totalsum eks. renter) 3.200.000 kr

Komp. red. skatteinngang 415.000 kr Sum finansiering 17.500.000 kr

3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp byggelån innenfor en ramme på 2

mill.kr. til midlertidig finansiering av fasadereparasjoner ved Herøy

Sentralskole.

4. Det utredes muligheter for bygging av nytt basseng innenfor samme kostnadsramme.

5. Saken sendes tilbake til kommunestyre for sluttbehandling.

 

I punkt 2 i vedtaket er det forutsatt at 1,0 mill fra inntekter ved salg av skoler skal brukes til delfinansiering i "Krisepakke bygge og anlegg – rammebevilgning".

 

 

Konklusjon:

Kommunestyrets styringssignal i vedtak i sak 40/08 tolkes slik at salg foretas i det åpne markedet og at takst skal legges til grunn. Punkt 5 i kommunestyrets vedtak tolkes som et styringssignal i den politiske prosessen. I vår saksbehandling har vi lagt til grunn at også lag, foreninger eller stiftelser må legge inn bud og konkurrere med de øvrige bud. Kommunestyrets vedtak legger ingen føringer på at disse skal antas på et lavere nivå.

 

Kommunestyret pålegger i vedtak i sak 07/09 øvrige politiske organer og administrasjonen å avsette 1.0 mill kr. fra salg av skolebygninger til delfinansiering av renovering svømmebasseng og fasader Herøy sentralskole.

 

Så lenge bygningene er utlyst i det åpne markedet og kommunestyrets forventning om maksimalt innkomme for finansiering av andre formål, finner vi ikke grunn til å avvike vanlige spilleregler i markedet.

 

 
ordfoerer_og_raadmann
Ordfører Arnt Frode Jensen (t.v.) og rådmann Roy Skogsholm.

Annonser