Dette betyr endringen:
Følgende veier på Seløy får nytt postnummer: Flatøyveien, Draget, Nordstaulveien, Ormsøyveien, Seløyveien, Skjærveien, Sørstaulveien, Vesternesveien, Yttersidveien. Disse går fra dagens postnummer 8850 Herøy til det gjenopprettede postnummeret 8845 Seløy.

Hvorfor skjer dette?
Posten informerer om at endringen i hovedsak skjer etter innspill fra postmottakere, vel/grendelag eller kommuner på grunnav lokale og gjerne historiske forhold. I tillegg kan slike justeringer gi Posten bedre logistikk og dermed bedre service for kundene.

Innbyggere på Seløy som blir berørt, vil få informasjon direkte fra Posten.
Det anbefales å oppdatere adresseinformasjon hos banker, offentlige tjenester og andre relevante aktører i god tid før endringen trer i kraft.

Historisk tilbakeblikk på postnummer 8845 Seløy
Posttjenestene på Seløy har røtter tilbake til 1907, da poståpneriet SELØEN I HELGELAND ble etablert ved dampskipsanløpsstedet Sælø i Herø herred, Nordland amt. Allerede året etter, i 1908, ble navnet endret til SELØY I HELGELAND, og i 1910 ble poståpneriet lagt under Sandnessjøen postkontor.

Gjennom årene fikk poststedet flere statusendringer:

  • I 1973 ble det et underpostkontor.
  • I 1975 ble navnet forenklet til bare SELØY.
  • I 1977 fikk det status som postkontor C.

Postnummeret 8845 SELØY var i bruk frem til 1. april 1997, da postkontoret ble lagt ned og adressene ble overført til 8850 HERØY. Nå, etter nesten tre tiår, gjenopprettes postnummeret 8845 som en del av Postens strukturendringer.

Holstad-navnet sentralt i posthistorien på Seløy
Ser vi på hvem som har hatt rollen som poståpner og poststyrer på Seløy, er det tydelig at Holstad-familien har satt sitt preg på posttjenesten gjennom store deler av 1900-tallet.

Det startet med Johannes Holstad, som ble utnevnt ved opprettelsen av poståpneriet 1. oktober 1907. Deretter fulgte Øyvind Gjerløv Holstad i 1930, og senere Snorre Holstad fra 1. juni 1966. I 1986 tok Lillian Petra Marthinsen over som poststyrer.

Da poståpneriet på Seløy ble etablert i 1907, var stillingen ulønnet av Postverket. Først i 1910 ble det innført fast lønn, og da med en årlig godtgjørelse på 200 kroner. Deretter økte lønnen gradvis:

  • 1912: 250 kroner
  • 1913: 300 kroner
  • 1914: 350 kroner
  • 1917: 450 kroner

I tillegg ble det fra 1. juli 1917 innført et midlertidig dyrtidstillegg på 50 % av lønnen, som følge av økte levekostnader under første verdenskrig.

Denne utviklingen gir et interessant innblikk i både verdien av posttjenester i lokalsamfunnet og hvordan økonomiske forhold påvirket offentlige stillinger i starten av 1900-tallet.

Kilde: DigitaltMuseum