Se hvordan en "gogn" virker

gogn_petter_med_tau
Mange vil riste uforstående på hodet når man snakker om en ”gogn”. Men det gjorde ikke Petter Flæsen. Hans søster hadde nemlig en forslitt utgave, og på forespørsel fra Herøy bygdesamling laget Flæsen en tro kopi som han nylig kunne overrekke museet. Sist uke var vi med på en test.
Det startet med at Dagrun Grønbech og Børge Evensen under arbeide med boka ”Kystkvinnene” kikket gjennom gamle bilder.
 
Reperbane
- Da kom vi over et rart bilde av en mann med et merkelig redskap. Mannen på bildet var far til Petter Flæsen.
 
Børge mente det var en reperbane og da vi kontaktet Petter tente han på alle pluggene.
 
Han visste at søsteren hadde tatt vare på restene av reperbanen og satte i gang med å ta mål og laget skisse.
 
Under arbeidet har Petter hatt hjelp av Per Angel til å lage hjulene, og i løpet av en måneds tid var gogna ferdig, forteller Dagrun Grønbech og Børge Evensen.  
 
Navnet kan skrive seg fra den mye mindre utgaven av denne redskapen som var en forsene-gogn, et redskap som laget fint snøre.
 
Gode medhjelpere
Til demonstrasjonen på bygdesamlingen sist uke hadde Nelly Johansen bundet mange forsener og Olav Skogsholm (som i sin ungdom har vært med på å bruke en gogn) var invitert.
 
Petter Flæsen hadde god hjelp av både Einar Ellingsen, Nelly Johansen og Torsten Grønbech.   Se video Her kan du se video-opptak av demonstrasjonen.
 
Etter litt begynner-vansker ble det etter hvert fart i gogna og i løpet av ettermiddagen ble det produsert flere meter med kraftig tauverk – på den gamle måten.     Viktig redskap
En gogn var i tidligere tider et svært viktig redskap, også i Herøy. For med redskapet kunne man tvinne sammen snøre eller gamle garnrester til sterkt tau, blant annet til å fortøye båter.
 
Fram til verdenskrigen
- Slike redskaper var i bruk fram til siste verdenskrig. Etter den tid ble det billig å kjøpe ferdig tau, og gogner ble ikke brukt lenger, forteller Petter Flæsen når vi får han til å demonstrere redskapet som er sinnrikt satt sammen av flere deler.   Før bruk strammer Flæsen gogna med en skrue på toppen.
  Tre kroker
Når han drar den store sveiva snurrer tre kroker rundt på motsatt side hvor det er strukket tråder gjennom. Og med krokenes stadige omdreining blir de tre trådene tvinnet tett sammen til et sterkt tauverk.
 
Nyttet ut gammelt bruk
- Hvis man ønsket enda sterkere tau var det bare å fortsette med å tvinne det tvinnede tauet videre. Og slik kunne man fortsette å tvinne stadig tykkere og sterkere tauverk.  
Det var gjerne gammelt bruk, garn eller tauverk som folk splittet opp til garn og nøstet sammen som ble brukt til å lage tau, forteller Petter Flæsen videre.  
Dette var et avansert håndverk som var et viktig yrke når det skulle framstilles tauverk profesjonelt.
  Men i det daglige var det gjerne ungene som ble satt til å tvinne tau, og det måtte tre stykker til for å betjene en gogn.
 
Reipslaging
Fra gammel av brukte man de materialene som en hadde er for hånden for å lage nødvendig tauverk eller reip. Dette kunne være forskjellige plantefibre eller dyrehuder som ble skåret i strimler.   Når slike fibre eller strimler ble flettet eller tvunnet sammen fikk de økt styrke. Denne kunnskapen er grunnlaget for håndverket reipslaging.   Seilskuter I Norge har repslagerfaget vært knyttet til seilskuter og sjøfart de siste 400 årene. Skipsfarten har spesielle behov for ulike typer, solid tauverk.   Det gjorde reipslaging til et svært viktig yrke ettersom godt tauverk hadde stor strategisk - og økonomisk betydning.   Også på Flæsen På de store reperbanene i bl.a. Bergen foregikk repslagingen i stor skala, i kommersiell øyemed. Men også i lokalsamfunnene gjorde en tau til egen bruk – for eksempel på Flæsen.
gogn_petter_med_tau
- Slike redskaper var i bruk fram til siste verdenskrig. Etter den tid ble det billig å kjøpe ferdig tau, forteller Petter Flæsen.
gogn_petter_forklarer
Under arbeidet har Petter hatt hjelp av Per Angel til å lage hjulene, og i løpet av en måneds tid var gogna ferdig.
3_gogn_dagrunn_med_bildet
Det startet med dette bildet, forteller Dagrun Grønbech.
3_gogn_de_tre_snurrerne
Når han drar den store sveiva snurrer tre kroker rundt på motsatt side hvor det er strukket tråder gjennom. Og med krokenes stadige omdreining blir de tre trådene tvinnet tett sammen.
3_gogn_petter_og_olav_s
Olav Skogsholm var i sin ungdom med å på lage tau på denne måten.
3_gogn_fordeler
Etter litt begynner-vansker ble det etter hvert fart i gogna og i løpet av ettermiddagen ble det produsert flere meter med kraftig tauverk – på den gamle måten.
gogn_tau_i_hand
Det er ikke noe å si på resultatet.
3_gogn_taukveiler
Gammelt tauverk fra bygdesamlinga laget på gammelmåten.

Annonser