- Jeg begynte egentlig med praksis, men ganske fort tenkte jeg at jeg hadde lyst til å jobbe med barn. Jeg ble inspirert av det jeg så på skolen, forteller Levchenko.

Da han kom til Norge, hadde han erfaring fra hotell- og restaurantbransjen i hjemlandet. Veien til skoleverket var derfor langt fra opplagt.

- Jeg var litt redd i starten. Jeg tenkte at norsken ikke var god nok, og at det ville bli vanskelig å jobbe med barn. Men etter hvert skjønte jeg at dette var noe jeg trivdes veldig godt med, sier han.

Lærte norsk i rekordfart
SFO-leder Stine Mari Sandvær Marthinussen lot seg tidlig imponere over innsatsen til den ukrainske 33-åringen.

- Det første vi la merke til var hvor raskt han lærte seg norsk. Han ble fort en del av miljøet vårt, og har vært til stor hjelp når vi har hatt ukrainske elever og foresatte som har hatt behov for litt ekstra støtte eller oversetting, forteller hun.

Yevhen startet i praksis ved Herøy skole vinteren etter at han kom til Herøy. Samtidig som han lærte seg norsk, viste han en sterk interesse for å arbeide med barn og unge.

Da det senere ble ledig en stilling ved skolen, var oppfordringen fra ledelsen klar.

- Vi ønsket å beholde ham. Han hadde vist at han var lærevillig, positiv og flink til å bygge relasjoner både med elever og ansatte, sier Marthinussen.

Selv er Yevhen full av lovord om arbeidsplassen han kom til.

- Jeg er veldig heldig. Jeg jobber i et veldig godt arbeidsmiljø. Jeg har fantastiske kolleger, og Stine er en ekte leder. Hun har støttet meg hele veien, sier han.

Kort tid senere fikk han jobb ved SFO, samtidig som han fortsatte norskopplæringen for voksne.

Godt likt av barna
Selv om språket var en utfordring i starten, oppdaget Yevhen raskt at barna gjorde overgangen lettere.

- De minste barna bryr seg ikke om du sier noe feil. Det gjorde det mye enklere å lære norsk, forteller han.

I dag er han en kjent og kjær figur ved SFO.

- Jeg var egentlig ganske redd for å snakke med både barn og voksne. Jeg tenkte at jeg snakket for enkelt, og at ingen ville forstå meg. Nå bare snakker jeg, og det går bra. Jeg er veldig lykkelig, sier han.

Ifølge SFO-lederen er det lett å forstå hvorfor han har blitt så populær.

- Han er genuint interessert i barna og møter dem med varme, humor og respekt. Ungene er veldig glade i ham, og han skaper trygghet og gode relasjoner rundt seg, sier Marthinussen.

Hun mener historien også viser hva som kan skje når noen får muligheten gjennom praksis.

- Det er ikke hver dag vi ser at veien fra praksis til fast jobb går så raskt. Yevhen har gjort en fantastisk innsats, og vi er veldig glade for at han har blitt værende hos oss.

Fant tryggheten i Herøy
Sammen med kona kom Yevhen til Herøy etter at krigen tvang dem til å forlate hjemlandet. Han kommer selv fra Poltava-regionen i sentrale Ukraina, mens kona er fra Mariupol, byen som har blitt et symbol på de enorme ødeleggelsene krigen har ført med seg.

Kona hadde først praksis i barnehage, før hun senere begynte å arbeide ved Mowi-fabrikken i Herøy. Da hun ble gravid, ble arbeidet etter hvert vanskelig å kombinere med svangerskapet, og hun valgte derfor å slutte.

Familien setter stor pris på tryggheten og roen de har funnet i Herøy, men innrømmer samtidig at livet på en liten øykommune kan by på enkelte utfordringer.

- Vi trives godt her, men noen ganger synes vi det kan være litt stille. Kona mi er veldig sosial og liker å møte folk. Vi kommer også fra steder hvor det er enkelt å reise rundt. Her må man ofte planlegge etter ferga dersom man skal bort, forteller Yevhen.

Samtidig understreker han at familien har funnet en trygghet i Herøy som betyr mye.

- Det er et veldig trygt sted å bo, og det betyr mye for oss.

Familien har også fått en ny tilvekst etter at de kom til Norge. For seks måneder siden ble de foreldre til sønnen Leo.

- Vi er veldig glade. Her føler vi oss trygge, og vi er glade for livet vi har fått her, forteller han.

Takknemlig for mottakelsen
Yevhen trekker fram både arbeidsplassen og menneskene han har møtt i Herøy som viktige grunner til at familien har funnet seg så godt til rette.

Han husker spesielt en episode fra den første tiden i Herøy. Han og kona bodde i Valsåsen og var på vei til Spar-butikken på Tenna i dårlig vær da en bil stoppet ved siden av dem.

Bak rattet satt lærer Astrid Reinertsen, som den gang var kollega ved Herøy skole.

- Hun så at vi gikk langs veien og tilbød oss skyss. Vi ble veldig overrasket, på en god måte. Det betydde mye for oss, forteller Yevhen.

I dag er Astrid pensjonist, men episoden har han ikke glemt.

- Det var en av de første gangene vi virkelig opplevde hvor hjelpsomme folk er her. Folk har tatt veldig godt imot oss, sier han.

Gjennom jobben har han også fått et stadig større nettverk i lokalsamfunnet. Kolleger har blitt venner, og han setter stor pris på fellesskapet han har funnet i Herøy.

Viktig å løfte fram de gode historiene
Yevhens første lærer i norskopplæringen var Aiste Knutsen. Hun har fulgt utviklingen hans fra de første dagene i Norge og mener historien viser hvor viktig det er å gi mennesker en sjanse.

Knutsen er opptatt av å løfte fram historier som viser hvordan flyktninger kan bli en ressurs i lokalsamfunnet når de får muligheten.

- Det skjer ikke så ofte, og heller ikke så fort, at noen går fra praksis til fast jobb på en liten plass. Derfor er det kjempefint å se at Yevhen trives her og får så gode tilbakemeldinger, sier hun.

Hun mener arbeidslivet har mye å vinne på å se mulighetene som ligger i mennesker som kommer til Norge.

- Flere bedrifter bør se på dette som en ressurs. Det er fort gjort å se på det som en belastning i starten, men på lang sikt kan de bli en viktig ressurs på arbeidsplassen, sier Knutsen.

Har funnet sitt hjem
I intervjuet får Yevhen spørsmål om han ser for seg å flytte tilbake til Ukraina dersom det blir fred.

Han er klar på at han ønsker å besøke hjemlandet igjen, men at framtiden ligger i Norge.

- Selvfølgelig vil jeg besøke Ukraina. Familien min er der. Men nå er hjemmet vårt her i Norge, sier han.

For Yevhen har veien fra praksis til fast jobb gått raskt. På bare to år har han lært seg norsk, fått fast arbeid, bygd nettverk og etablert familie i Herøy.

- Vi er takknemlige for hvordan vi har blitt tatt imot. Her har vi fått muligheten til å starte på nytt, sier han.