Etter at ordfører Elbjørg Larsen hadde ønsket velkommen holdt kommunalsjef for oppvekst og kultur Liv-Åse Lorentzen en orientering om begrepet kommune 3.0.  Dette er et begrep som viser hvordan kommunen skal endre sine tjenester til mer samhandling og å se innbyggerne som en ressurs. Kommunens oppgave er ikke først og fremst å føre innbyggerne gjennom livet, men å muliggjøre et godt liv basert på egenverd, mestring og aktiv bruk av egne ressurser.  Det handler først og fremst om å ha et godt liv – ikke å få en tjeneste.

Økt folketall med flere eldre
Rådmann Geir Berglund tok for seg folketallsutviklingen for Herøy kommune fra SSB. Denne viser at folketallet er forventet å øke fra dagens 1780 til over 1900 i løpet av 10-15 år. Det meste av denne økningen skyldes at det blir flere eldre innbyggere i kommunen. Dette er for øvrig noe kommunen lenge har vært klar over og derfor er det også bygd ut et godt helse- og omsorgstilbud.

Prognosen viser at det vil være stabilt antall barn i barnehage og skole de neste 30 år. Rådmannen antyder at det også er sannsynlig at det blir mangel på arbeidskraft de neste 30 år og at kommunen må jobbe for å øke antall personer i yrkeslivet gjennom nye arbeidsplasser og gjennom å beholde innbyggere.

Rådmannen ser også en stor utfordring med nær dobling av antall innbyggere over 67 år på 30 år. Han mener derfor det er viktig å jobbe med forebygging og folkehelse for å redusere hjelpebehovet i framtiden. Ny teknologi og rasjonalisering av driften med lettdrevne og rasjonelle bygg og anlegg som er kostnadseffektive er også viktige momenter.

Fortsatt bruk av fondsmidler
Rådmann Berglund hadde fått i oppdrag av politikerne å utrede et forslag med alternativer for nedtrekk av kommunens drift, slik at det er balanse mellom inntekter og utgifter uten bruk av fondsmidler. Dersom dette skal realiseres må det kuttes i en rekke stillinger, som igjen vil føre til et dårligere tjenestetilbud. Berglund anbefaler heller ingen av disse kuttene. I konsekvensjustert budsjett kommer det fram at det samlet må benyttes i overkant av 16 millioner kroner fra fondsmidler fram til 2024 for å få budsjettene i balanse. Rådmannen tok forbehold om at kvalitetskontrollen ikke var god nok enda, men at dette likevel var et grunnlag for videre strategi.

Berglund sier i en kommentar at dette er et urealistisk forslag som han ikke på noen måte anbefaler eller vil legge fram til politikerne. Kommunen har blant annet  vedtatt en handlingsregel for bruk av flyktningefondet. Denne innebærer at når det avsettes midler til flyktningefondet i årsregnskapet, så settes 40 prosent av beløpet av til en buffer, mens de resterende 60 prosent av avsetningen fordeles over de neste fem driftsår. I følge rådmannen innebærer denne handlingsregelen at det bare fra dette fondet kan benyttes 12 millioner kroner i kommende planperiode.

Planarbeid
Etter at de folkevalgte hadde diskutert en del problemstillinger var det kommunalsjef for tekniske tjenester Kjell Hedgard Hugaas som hadde en bolk med kommunens planarbeid.

De folkevalgte vil nok få flere runder med neste års budsjett og kommende økonomiplan før budsjett og økonomiplan skal vedtas av kommunestyret 15. desember 2020.

Alle dokumenter som ble lagt fram på budsjettverkstedet kan leses på kommunens hjemmeside ved å trykk her.