Gjenstanden er i seg selv er helt uspiselig, men materialets unike egenskaper gjør at mange anser det for å være en uunnværlig del av ethvert bedre måltid.

Dette stoffet forekommer ikke naturlig i Norge og finnes i varmere strøk rundt Middelhavet. Allikevel ble stoffet benyttet i generasjoner, blant annet for å holde oppe et viktig redskap som, i enda større grad, var uunnværlig for alle som bodde langs kysten.

Vet du svaret på oppgaven, kan du sende dette, sammen med navnet ditt og adressen, til heroy@helgelandmuseum.no , eller på sms til nummer 911 26 506 innen slutten av september.

Riktig løsning og navn på vinner presenteres i nettutgaven av Herøyfjerdingen, sammen med neste oppgave.

Båndhake
I augustoppgaven skulle vi fram til ei båndhake, - et spesialredskap brukt av bøkkere i sluttfasen av tønnemaking, når øverste tønnebånd (endebåndet) skulle presses på plass.
De eldste båndhaker var laget av tre, men ble etter hvert avløst av ei hake med jernklo. Under arbeidet skapte båndhaka en del ulyder som fikk noen hånlige menn til å kalle verktøyet med den nedlatende benevnelse ”kjerringkjeft”.

Arne Langås, Åsvang, 7630 Åsen er en av dem som svarte riktig og kan vente seg en t-skjorte i posten.

båndhake.jpg

Båndhake, gitt av Magnhild Fagervik

tønne.jpg

Denne gamle tegningen fra 1568 viser en tysk tønnemaker som håndterer båndhake
Kilde: Wikipedia