Etter et endringsforslag fra Arbeiderpartiet innstilte Formannskapet med knappest mulig margin på at det skal bosettes 20 syriske flyktninger i 2015, 20 syriske flyktninger i 2016 og deretter 10-15 per år. I rådmannens innstilling var det ikke spesifisert hvor flyktningene skulle komme fra.

Videre innstilles det på at det ikke skal bosettes enslige, mindreårige flyktninger og at det skal etableres en egen fagenhet for å ivareta flyktningetjenesten, bestående av 100 prosent stilling som leder og 50 prosent stilling som miljøarbeider.

I tillegg styrkes helsetjenesten og NAV med 50 prosent stillingsressurs hver. Lederen for flyktningetjenesten koordinerer på tvers av enhetene og flyktningetjenesten legges under kommunalleder 1.

Den nye organiseringen skal etter planen være på plass innen 1. oktober 2015 og det skal inngås en avtale med det kommunale utbyggingsselskapet Herbo AS om rask utbygging av flyktningeboliger med ca. 10 enheter per år i tre år framover. I første omgang prioriteres boliger for enslige flyktninger. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle en avtale som senere skal behandles av formannskapet.

Tiltaket innarbeides i budsjettet for 2015 ved revisjonen per 2. tertial og økonomiplanen for 2016-2019.

Saken skal endelig behandles i kommunestyret den 23. juni.

Delte meninger
Ordfører Arnt Frode Jensen sa i sin innledning av saken at han registrerer at det forhandles på Stortinget om denne saken og at det nok kommer en løsning ganske snart, både når det gjelder det økonomiske og andre forhold. Han gav videre uttrykk for at kommunen har en forpliktelse for å hjelpe flyktninger i nød.

Laila Vold (AP) som forrige gang stemte mot å ta i mot flere flyktninger klargjorde at hun denne gangen ville gå for saken på grunn av humanitære årsaker, men hun ønsket ikke at behovet for boliger skulle gå på bekostning av de eldre.

Elbjørg (AP) syntes dette var en god sak for kommunen og at det var bra at det skal bygges opp en fagenhet for å være bedre rustet enn forrige gang det ble tatt i mot flyktninger.

Tre mot
Arnt Erling Paulsen (AP) var sammen med Vegar Dalen (FRP) og Yngve Magnussen (H) skeptisk til å ta i mot flere flyktninger.

- Jeg stemte mot sist og blir nok å stemme mot denne gangen også. Jeg synes tidsaspektet er for knapt og at saken ikke er godt nok belyst. Sist etterlyste jeg at man undersøkte hvilke muligheter man har til å ivareta dem som kommer. Jeg er blant annet bekymret over utfordringer i skole og stiller spørsmål med om vi er godt nok rustet. Dette kan fort bli for voldsomt og jeg mener vi gir hverandre litt for lite tid. De som har satt i gang kommunestrukturprosessen mener vi ikke er i stand til å løse de oppgaver vi har i dag og da kan man jo stille spørsmål med om vi da er i stand til å løse nye oppgaver, sa Arnt Erling Paulsen (AP)

Vegar Dalen (FRP) var langt på vei enig med Paulsen.

- Jeg har vært relativt stabil i denne saken og ser ikke at forutsetningene har endret seg. Vi er enda mer presset nå enn tidligere. Integrering er et sentralt begrep og mange brikker må på plass og jeg ser ikke at vi har det i dag. Jeg stiller spørsmål med blant annet legetjeneste, tannhelsetjeneste og psykisk helsevern og havner nok på samme konklusjon som sist, sa Dalen.

Vegar var også bekymret for at mange store utbygginger av boliger kunne knekke boligselskapet Herbo på sikt.

 Jim Dahl (SP) som også stemte for å ta i mot flyktninger forrige gang saken var oppe til behandling var ikke overraskende positiv til å ta i mot flyktninger.

- Det er uheldig at vi har bygd ned flyktningetjenesten og derfor må ha en ny flying start, men jeg er overbevist om at dette er en jobb vi klarer, selv om jeg er misfornøyd med regjeringa. Vi bør sende et signal om at Staten tar denne kostnaden, sa Dahl.

Yngve Magnussen (H) var også skeptisk til å ta i mot flere flyktninger og trodde at mange av problemene ville melde seg etter at introduksjonsfasen var over.

Permanent oppgave
Rådmann Roy Skogsholm orienterte om at kommunen måtte være forberedt på at vi vil få en strøm av flyktninger til Norge i overskuelig framtid og at dette vil bli en permanent oppgave som kommunene må ta inn over seg.

- Vi har lært av det vi har gjort tidligere og det er ingen målsetting at alle som kommer til Herøy skal bosettes her. Vi skal gi dem en start. Boligproblematikken er tatt opp med Herbo og jeg er opptatt av at det ikke skal overdimensjoneres. De skal ta halvparten av behovet mens resten er tenkt løst på det private marked. Herbo har allerede forespurt markedet og kan ha boliger ferdigstilt innen desember 2015. Vi har rimelig god kontroll og jeg føler at vi tar hensyn til Herbos økonomi, sa Skogsholm.

Lyktes langt på vei
Kommunalleder I Siv Nilsen var ikke enig i at det konkluderes med at vi ikke lyktes forrige gang kommunen tok i mot flyktninger.

- Når det sies at vi ikke har lyktes så er ikke dette sant. Vi har lykkes ganske bra med tanke på at vi da kun satte inn flyktningkonsulent i halv stilling. Denne gangen har vi derfor langt bedre forutsetninger for å lykkes, sa Nilsen.

- Dette handler ikke om økonomi, men om menneskelige lidelser, poengterte ordfører Arnt Frode Jensen før saken gikk til avstemmingen.

Innstillingen ble vedtatt med fire mot tre stemmer.

Bakgrunn
Herøy kommunestyre gjorde 24. oktober 2013 følgende vedtak:

«Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2014. Rådmannen bes fremme sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 hvor det i saksframstillingen tas stilling til hvordan et tilfredsstillende mottaksapparat bør oppbygges. Også den økonomiske siden av dette må utredes samt boligsituasjonen.»