Lokalmuseet i Herøy innehar en av de største samlinger av enkeltgjenstander i Nord-Norge. Dette skyldes ikke bare at grunnleggeren av museet Paul Solheim (1908-1994) samlet redskaper han anså av museal verdi, men også at folk har vært flinke til å gi gamle ting til samlingen

Det er derfor interessant å besøke det gamle prestegårdsfjøset der Herøy bygdesamling har tilhold, for å få innblikk i hvordan lokalbefolkningen opp gjennom tidene har innrettet sitt liv i å livberge seg i dette øyriket med hav på alle kanter.

Herøy har vært en tradisjonsrik fiskerikommune hvor det opp gjennom tidene også har vært drevet jektefart. Disse større båtene seilte langs kysten for å frakte fisk både fra Skibbåtsvær og Lofoten for levering i Bergen.

I denne handelsvirksomheten måtte en ikke bare være en god seiler og navigatør, men også dyktig forretningsmann. En måtte pleie gode forbindelser der en handel kunne kvitteres med en kjøpskål, det vil si at partene inngikk enighet ved å ta seg en dram. Da hevet en gjerne glassene mot hverandre, så hverandre i øynene og sa "skål". Drammen kunne bli kalt "sjenk".

I kårstua til Tenngården på øya Tenna, fantes et slikt skrin som vi kan kalle en minibar med funksjon av å være en kjøpskål, dette i et hus hvor det tidligere har bodd en jekteskipper. Skrinet er solid bygget, laget av edelt tre bestående av rom med plass for fem brennevinsflasker. Skrinet står på fire runde knotter laget av kopper. Lokket er trukket med fløyel og har en innretning for å plassere to små sjenkeglass med stett. Skrinet har selvsagt lås med nøkkel og antas ha en opprinnelse fra slutten av 1800- tallet eller tidlig år 1900.

Sjenkeskrinet er nå gitt i gave til den lokale bygdesamlingen. Lokalmuseet er svært glad for å ha mottatt denne spesielle og sjeldne gaven som vi ikke har noe eksakt navn på og som vi heller ikke har funnet ved søk på nettet. Inntil videre er skrinet derfor ganske enkelt kalt en "kjøpskål" etter sin funksjon.


Tekst og alle foto: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech