I Herøy kirke på Helgeland fantes det på 1800-tallet en kirkeklokke. Fortellingen sa at denne ble med på flyttelasset til en prest som i begynnelsen av 1900-tallet flyttet fra Herøy til Snåsa. Dette var den gamle klokken som ble erstattet av en ny i 1880. Da Herøy kirke som er en steinkirke fra middelalderen skulle feire kirkejubileum i 1999, mente daværende prest at han hadde oppsporet den savnete kirkeklokken og dermed fått i stand avtale om tilbakeføring av klokken til jubileumsmarkeringen.

I 1880 fikk Herøy kirke nytt tårn og ny klokke. Den gamle ble tatt ned fra takrytteren og sendt til reparasjon i Trondheim. Det var altså denne kirkeklokken som sokneprest i Herøy kirke Arne Magnus Smørvik mente han hadde kommet over på Leangen gård i Trondheim i 1999. Klokken hang i tårnet på denne herregården og ble lovet returnert til sitt opprinnelsessted i Herøy kirke på Helgeland. På denne klokken står det: ”Me fecit Christopher L. Lebrecht i Bergen. Bekostet til herrøe kirkke af Sivert Olsen og Anna Olava Olsen, føed Berg. 1786”. Me fecit er latin og betyr laget av. Kirkeklokken er altså laget av C. L. Lebrecht og gitt i gave av Sivert og Anna Olsen i 1786.

Presten Arne Magnus Smørvik som var initiativtaker for tilbakeføringen av kirkeklokken, søkte da å finne ut hvem giveren Sivert og Anna Olsen var. Lillian Blakstad Nilsen som var medlem i Herøy menighetsråd, påtok seg oppgaven med å undersøke saken. Som guide i Herøy kirke hadde hun noen år tidligere hatt besøk av en representant fra Herøy kystmuseum på Sunnmøre, Roald Sporstøl. Han hadde i den anledning gitt L. B. Nilsen en bok om Herøy, sagaøya på Sunnmøre. I denne boka fant Nilsen omtale av handelsmannen Sivert Olsen, uten at navnet på kona var nevnt. Etter å ha kontaktet R. Sporstøl, fikk hun vite at hun hette Anna Olava. Dermed var denne saken oppklart. Kirkeklokken som var funnet på Leangen gård, skrev seg altså fra Herøy på Sunnmøre og kom ikke fra Herøy på Helgeland. Roald Sporstøl kunne da ta saken videre.

Da Arne Magnus Smørvik og de andre i menighetsrådet var kommet over skuffelsen over at dette ikke var den kirkeklokken som de savnet, begynte her et nytt søk. Det ble skrevet brev til kirketjeneren i Snåsa for å be om hjelp til å finne den ”forsvunne” klokken. Kort tid etter kom det brev fra Joralf Gjerstad, bedre kjent som ”Snåsamannen”, og som da var kirketjener i Snåsa kirke. Han lovte å finne den savnete klokken og kunne fortelle at da han i 1971 besøkte Herøy kirke og var oppe i kirketårnet, hadde han ”sett” to klokker mens lokalhistoriker Paul Solheim og de andre bare så den ene som hang der. Han hadde da fortalt at han mente her måtte ha vært to klokker, noe P. Solheim kunne bekrefte. Han visste at en klokke ble med til Snåsa da presten Fredrik Schreiner flyttet dit i 1904.

Joralf Gjerstad fant gjennom sitt detektivarbeide i Snåsa en klokke på Sandnes gård der presten Schreiner ofte hadde pleid å være. Her ble den benyttet som matklokke på gården. Ut fra kjennskap til at klokken hadde vært reparert og loddet to steder, kunne den identifiseres som den forsvunne kirkeklokken fra Herøy kirke på Helgeland. Dermed kunne den savnete kirkeklokken tilbakeføres til Herøy kirke på Helgeland og inngå som en flott markering av kirkejubileet og få sin plass i kirken der den henger i dag. J. Gjerstad er sitert på at han mener presten F. Schreiner fikk denne klokken som gave da kirken hadde gått til anskaffelse av en ny klokke.

Hvor ble det så av klokken som hang på Leangen gård? Etter at Lillian B. Nilsen altså hadde kontaktet Roald Sporstøl som kjente til ekteparet Sivert og Anna Olsen som i sin tid eide og drev et stort handelshus på hans heimtrakter, ble det opprettet kontakt til Leangen gård. R. Sporstøl kan i dag fortelle at de fikk tilsendt klokken fra Leangen. Takket være oppsporingsarbeidet i Herøy i nord, henger klokken i dag på Herøy kystmuseum i sør. Her er den plassert i påvente av et håp om å lage en rekonstruksjon av middelalderkirken som har stått på Herøy som de kaller sagaøya. R. Sporstøl tilføyer at for dem er det fortsatt et mysterium hvordan kirkeklokka gitt av ekteparet Olsen, kunne ha havnet på Leangen gård.

Dette er i alle fall en historie om en kirkeklokke som ble til to, til begge Herøy-stedene sitt beste. Takket være at presten Arne Magnus Smørvik sporet opp klokken og takket være Roald Sporstøl som ga Lillian B. Nilsen en bok i gave, for deretter å tipse han om funnet, så ble Herøy i nord og Herøy i sør beriket med hver sin klokke. Herøy kirke på Helgeland kan i tillegg takke Joralf Gjerstad for at han hjalp til å finne klokken som her var savnet. Denne historien om kirkeklokkene viser oss noe om tilfeldigheter og hjelpsomhet. Den viser at ”den som leter finner”.

Kilder:
Thorseth, Harald m.fl. (red.): Herøy. Sagaøya. Forlaget Landego, Fosnavåg 1993. Klipp fra avisa Snåsningen 24/2 1999.
Samtale med Lillian Blakstad Nilsen og Roald Sporstøl.

Tekst: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech