Familien Pettersen er bosatt i Slemmestad, men skulle St. Hans-helgen besøke familien i Brasøy. De stanset bilen i Alvdal for å spise.

- Vi tok katten ut av reiseburet og satte på selene. Nathasha ville nemlig lufte Robin. Dette var rett utenfor døra til kafetérian hvor det er en lav terrasse. Katten smatt under den, skremt av bråket fra trafikken, forteller en lett lattermild Dagfinn Pettersen til HERØYFJERDINGEN.

Og der bestemte katten seg for å være. Den fikk vridd seg løs fra selene. Ikke med de beste overtalelseskunster var det mulig å få Robin fram.

- Vi gjorde hva vi kunne. Til slutt måtte vi gi opp. Vi skulle rekke sist ferje til Brasøy og det ble naturlig nok en veldig trist reise nordover i bilen. Det var ikke fritt for at det kom noen tårer i øynene til Nathasha, fortsetter Dagfinn Pettersen.

Familien var to uker i Brasøy, men det var ikke fritt for at Robin var i tankene til både Nathasha og Dagfinn. Og på vei til Slemmestad steg pulsen hos begge da de nærmet seg Alvdal igjen. Kunne det være en liten sjanse for….?

- Vi stanset og spurte de ansatte på hotell og kafetéria om de hadde sett en katt. Om den var sort, spurte de. Jo, den hadde vært her jevnlig. De ansatte på kafeterian hadde matet den nå og da, sier Dagfinn videre.

De lette i over en time rundt hele anlegget. Plutselig kom katten i mot oss. Da jeg satte meg ned løp den rett i armene mine, forteller Dagfinn. Da var det ikke fritt for at det kom nye tårer i øynene til Nathasha. Denne gangen gledestårer.

Katten var naturlig nok blitt litt tynnere på de to ukene og tok godt for seg i matfatet som ventet i baksetet på bilen.

- Ble turen nordover fra Alvdal trist, så ble det en tilsvarende lykkelig heimreise til Slemmestad. Og nå er Robin og Nathasha lykkelig gjenforent og katten har det fint, avslutter Dagfinn Pettersen.