Høstens første møte i kommunestyret

kommunestyret_02
Herøy kommunestyre har høstens første møte onsdag 20. oktober klokken 9 i rådhuset. Ni saker står på lista, blant annet den tidligere omtalte tilstandsrapporten for skolen og søknad om reguleringsendring for Bukkholmen fiskerihavn.
Trykk HER for å lese alle sakene til kommunestyret.   Til sak 23 til 28 kan du trykke HER for å lese formannskapets innstilling.   Merk deg at formannskapets innstillinger kommer sist i dette dokumentet, etter rådmannens innstillinger til formannskapet.   Den første saka som skal opp onsdag er søknad om reguleringsendring for Bukkholmen fiskerihavn.

Bukkholmen fiskerihavn:

Leder for teknisk enhet fattet i sak 73/10 vedtak på delegert myndighet om å legge ut forslag til endring av reguleringsplan for Bukkholmen Fiskerihavn til offentlig gjennomsyn og sende dette ut på høring.

Forslaget ble kunngjort i Helgelands Blad og på Herøy kommunes hjemmeside den 28.mai i år.

Ved brev av 12. mai ble endringsforlaget sendt samtlige grunneiere innafor planområdet, samt til Merete og Kristian Stensrud som har fritidseiendom utafor planområdet. Bakgrunnen for å la disse også få planen til høring har sammenheng med det engasjementet de har vist til saken.

Ved merknadsfristens utløp er der kommet inn 2 innspill til saken fra Nordlands fylkeskommune ved brev av 7. juli og fra Kristian Stensrud, Larvik ved brev av 11. juli. Det foreligger ingen innsigelse til planen.

 

Her kan du lese rådmannen innstilling og hele saksframlegget ført i penn av Svein Davidsen. 

Rådmannens innstilling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjenner Herøy kommunestyret det framlagte forslag til detaljreguleringsplan for endring av tidligere plan for Bukkholmen fiskerihavn slik det er vist på tegning nr.1818_50459, datert 27.09.09, sist revidert 23.juli 2010. Likeså godkjenner kommunestyret det framlaget forslag til nye reguleringsbestemmelser datert 27.09.09, sist revidert 23.7.2010.

Planvedtaket kunngjøres på vanlig måte.

Bakgrunn:

Leder for teknisk enhet fattet i sak 73/10 vedtak på delegert myndighet om å legge ut forslag til endring av reguleringsplan for Bukkholmen Fiskerihavn til offentlig gjennomsyn og sendes ut på høring.

 

Planforslaget og bestemmelsene som var sendt ut på høring er datert 27.11.2009, og sist revidert 12.5.2010. I tillegg til nevnte dokumenter var det og utarbeidet ROS-analyse datert 11.5.2010.

Forslaget ble kunngjort i Helgelands Blad og på Herøy kommunes hjemmeside den 28.5. då.

Ved brev av 12.5. då. ble endringsforlaget sendt samtlige grunneiere innafor planområdet, samt til Merete og Kristian Stensrud som har fritidseiendom utafor planområdet. Bakgrunnen for å la disse også få planen til høring har sammenheng med det engasjementet de har vist til saken.

 

Saksutredning:

Ved merknadsfristens utløp er der kommet inn 2 innspill til saken fra

Nordlands fylkeskommune ved brev av 7.07.10, og fra

Kristian Stensrud, Larvik ved brev av 11.07.10.

Det foreligger ingen innsigelse til planen.

 

Nordland Fylkeskommune påpeker innledningsvis at kommunen må presisere om planen skal gjelde som en områderegulering eller som en detaljregulering.

Videre påpekes det også hvordan utnyttelsesgraden skal angis i planen, og det vises i denne sammenheng til Miljøverndepartementets veiledel kalt ”Grad av utnytting”. Utover dette har fylkeskommunen en del mindre merknader til plankartet og bestemmelsene.

 

Kommentarer:

Kommunen har tatt fylkeskommunens merknader til følge. Plankaret er nå justert slik at denne tilfredsstiller kart- og planforskriftens krav til planframstilling. Videre er også reguleringsbestemmelsene justert opp mot fylkeskommunens anførsler. Det er det nå og presisert at planen er en detaljregulering etter plan- og bygningslovens § 12-3, noe som nå både framkommer av plankartet og bestemmelsene.

 

Kristian Stensrud har avgitt kommentarer og merknader til planen i form av brev på 6 sider. Store deler av hans kommentarer har ingen relevans til selve planen og dennes innhold. Av slike elementer kan nevnes at han stiller spørsmål lovligheten hva angår bruken av de statlige tilskudd, at dette strider mot EØS-avtalens kap.61, at det ikke er behov for å legge til rette for lagerbygning for laksenæringen osv.

 

Hva angår bruken av de statlige tilskuddene krever han innsyn i kommunes prosjektregnskap. Han påpeker i denne sammenheng at dersom det ikke blir redegjort for bruken av de nevnte tilsudd vil han vurderes å etterprøve lovligheten av de tildelte midler ved henvendelse til departementet.

 

Til slutt tar han opp forholdet om at kommunen har kjøpt ”feil” øy, og at Herøy kommune er lite profesjonell som bl.a. mangler kunnskap om forvaltning av eget regelverk.

Helt til slutt i brevet sier han at han protesterer på de endringer som er foreslått på Bukkholmen

 

Av forhold som har relevans til saken/planen tar han opp følgende:

Prosessen/ varslingsplikten

Forhold omkring tidligere plan sett opp mot ny plan

Intensjonen med ny plan

Bygningsestetikk

Areal til renseanlegg og avløpsforhold/forurensning.

 

Kommentarer:

Når det gjelder de statlige tilskudd som er gitt for opparbeidelse av Bukkholmen fiskerihavn, så er disse utbetalt ved at det er framlagt et prosjektregnskap godkjent av kommunerevisjonen. Dersom K. Stensrud ønsker og utøve ytterligere kontroll omkrig dette forholdet, står det selvfølgelig han fritt å skaffe seg innsyn i kommunes oppgaver og disposisjoner.

 

Fra kommunes side ser jeg derfor ingen grunn til å redegjøre mer for dette. Det samme gjelder de andre forhold som tas opp i merknaden og som ikke har noen relevans til saksbehandlingsprosessen av gjeldende reguleringsplan.

Det kan og nevnes at kommunen kontaktet både Kystverket og Fylkeskommunen for å få en avklaring på om det var anledning å tillate etablering lagerbygg for oppdrettsnæringen innafor Bukkholmen med bakgrunn i de tilskudd som var gitt. Denne avklaringen ble gjort før man gikk i gang med reguleringsendringsarbeidet.

 

Om de framførte merknader som berører selve planendringen kan det sies følgende:

 

Generelt.

Innledningsvis vil jeg nevne at uttalelsen i stor grad bærer preg av harselering med kommunen og det skriftlige materiale som er utarbeidet i forbindelse med denne saken. At han har vært i mot planendringen har hele tiden vært kjent.

 

Men å argumentere på en slik måte at man i negative ordelag beskriver kommunen som han gjør, har ikke noe i en reguleringsprosess å gjøre. Slike uttalelser vil ikke bli oppfattet seriøst og heller ikke sees på som reell innspil til en eventuell planendring. Derfor ser jeg ingen grunn til å kommentere alle de forhold som tas opp i brevet.

 

Det er bl.a. ikke så interessant å se på hva forskjellene er mellom tidligere plan og ny forslag til plan. Det er innholdet i det nye planforslaget man må ta stilling til.  Når denne eventuelt er vedtatt er tidligere plan blitt ”historie”.

 

Prosessen/varslingsplikten.

Etter min menig har kommune her fulgt de prosessregler som plan- og bygningsloven stiller i forbindelse med planendring i områder med eksisterende bebyggelse. Det er krav i loven om at eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg, jfr. lovens § 12-14 andre ledd.

 

Med bakgrunn i denne bestemmelse ble saken ikke på noen tidspunkt i den tidligere prosessen forelagt han til uttalelse, i det hans eiendom verken ligger innafor planområdet eller grenser til denne, og kommunen har betraktet at han på ingen måte berøres av planendringen. At han i en avstand på ca. 130 -150 m fra sin fritidsbolig vil se et lagerbygg på maks. 1500 m2 med mønehøyde på rundt 8 m anses ikke å ligge innafor begrepet ”direkte berørt”.   Men etter at man valgte å omgjøre planbehandlingen fra mindre endring til en vesentlig reguleringsendring vurderte man at det var greit å sende planen også til han for orientering/uttalelse. Dette med bakgrunn i hans store engasjement i denne saken.

 

Forholdet omkring tidligere plan sett opp mot ny plan..

Innledningsvis i endringsprosessen beskrev kommune at en del av endringen besto i å rydde opp i ”uvesentlige elementer og sågar ulovlige bestemmelser”. Dette var en noe uheldig formulering. Bestemmelsene var i seg selv ikke direkte ulovlige, men på mage punkter heller unødvendige og uheldige.

 

Det kan nevnes at det ikke er vanlig å gi bestemmelse om hvilke typer busker og trær som ikke kunne beplantes, samt bestemmelser om forhold som klart går fram av loven og forskrifter. Det er heller ikke vanlig å gi bestemmelser om hvordan opparbeidelseskostnader skal foredeles og hvem som skal inneha myndighet til å avgjøre diverse forhold innafor planområdet. Alt dette har man nå prøvd å rydde opp gjennom helt nye bestemmelser til planen uten å gå på akkord med intensjonen i plan.

 

Det er nok tilfelle at det foreligger avvik mellom arealene til de forskjellige formål fra tidligere plan til ny plan. Dette har sammenheng med at formålsgrensene i noen grad er endret, og at ny plan er utarbeidet i digital form på digitale kart, mens tidligere plan var utarbeidet manuelt på kart i papirformat. Arealene til et formål i digital plan framkommer automatisk og med stor nøyaktighet, mens de på en plan utarbeidet på papirkart må utregnes manuelt.

 

Bygningsestetikk.

K. Stensrud påpeker at det ikke er logikk hva angå bestemmelser om estetikk. I det ene tilfelle forlanger man god estetisk utforming mht ”rorbuene”, mens man i neste omgang kan tillate oppført store bygninger med nesten flatt tak hva angår lagerbygningene til lakseoppdrettsnæringen.

 

Innfor dette saksområde har man valgt å følge de estetikkføringer som var gitt i tidligere plan mht bygningsutformning. Derimot er det bevisst at man tillater en annen bygningsform når det gjelder lagerbygninger for aquakulturnæringen. Det treng ikke være negativt for området det kommer større bygninger ute på Bukkholmen.

 

For at et område skal framstå som pent er det ikke ensbetydende at alle bygninger nødvendigvis skal være like. Innafor arkitekturen opereres det med begrepet ”djerv kontrast”. Man legger her opp til en slik form for utbygging. Hvorvidt man lykkes med det, vil avklares gjennomen estetikkvurdering av byggesaken når denne framlegges for kommunen mht til disse bygningene.

 

Intensjonen med ny plan.

Dette har jeg belyst i tidligere saksutredning, men jeg står fortsatt på det standpunkt at hovedinnholdet i planen ikke endres vesentlig. Bukkholmen skal primært fortsatt være ei fiskerihavn, og all øvrig bebyggelse innafor planområdet skal fortsatt beholde sine formål. Det nye er at man nå også vil legge til rette for etablering av lagerbygning innafor aquanæringen (edelfisk).

 

At kommunen  ønsker å gjøre dette står selvfølgelig helt fritt opp til kommunestyret å ta stilling til. Jeg ser ikke at dette endrer noe særlig på planens intensjon.

 

Areal til renseanlegg og avløpsforhold/forurensning.

Her har kommunen valgt å beholde de samme arealer til dette formålet som i tidligere plan, og med samme beliggenhet. I område O2har man valgt å beholde formålet selv om hele slamavskilleren i sin helhet ligger under bakkenivå.

 

Når det gjelder utslipp av spillvann fra bygninger innfor området, vil man gjennom en reguleringsplan ikke kunne kreve at eksisterende bebyggelse skal endre sine utslipp. Opprydding av slike utslipp må tas særskilt gjennom ved eget vedtak med hjemmel i forurensningsloven. Også ny bebyggelse må søke særskilt om utslippstillatelse etter samme lov.

 

Både i tidligere og i de nye bestemmelsene er det sagt at det i vegfyllinger i sjø skal anlegges gjennomstrømningsarrangement for å sikre utskifting av vannmassene i havnebassenget. I de fyllinger er anlagt er særskilte åpninger ikke anlagt. Fyllingene er oppbygd av grove steinmasser i bunnen, noe som synes å sikre tilfredsstillende gjennomstrømning. Bestemmelsen er endret noe på dette punktet og gitt ny utformning slik:

”Vegfyllinger i sjø skal utføres slik at det sikrer tilfredsstillende vanngjennomstrømning inn i havnebassenget”.

 

Vurderinger/kommentarer:

Planen er gitt ny tegningsnummer med bakgrunn i planidentiten slik det skal inn i det digitale planarkiv. Den nye identiteten har kommunenumret og tegningsnumret i seg, 1818 50459.

Planen med bestemmelsen er endret i henhold til Fylkeskommunes innspill. Jeg anser denne nå klar for sluttbehandling gjennom Plan og Teknisk Hovedutvalg og Kommunestyret.

 

kommunestyret_02
Herøy kommunestyret fotografert under budsjettmøtet i desember i fjor.

Annonser