Høstens andre kommunestyremøte

kommunestyret_05
Onsdag 28. oktober har Herøy kommunestyre sitt andre møte i den nye kommunestyresalen i rådhuset med ni saker på lista. Blant disse er budsjettregulering, samlokalisering av barnehagene og behandling av flere reguleringsplaner.
Sak 36/09: BUDSJETTRAPPORTERING/REGULERING PER 30.09.09 Rådmannens innstilling:
  1. Kommunestyret godkjenner framlagte tertialrapport pr. 30.09.09.
  2. Det gjennomføres følgende endringer i budsjettet:
   
  1. Styrking av vikarbudsjettet for sykeavdelingen ved HOS med kr. 205000. Finansieres med innsparte lønnsmidler kulturskole og lønn lærere grunnskole.
  2. Styrking lønn servicekontoret kr. 100000. Finansieres med overføring fra barnehage felles.
  3. Oppretting av fordeling lærlingelønn SFO- barnehage.
  Budsjettrevisjonen gjennomføre i henhold tilvedlagte konteringsskjema   Saksutredning: Hele organisasjonen er preget av store omstillingsprosesser. Dette gjelder fullføring av nedbemanning, økonomisamarbeid med Alstahaug, etablering av NAV, nytt administrasjonsbygg, nytt arkiv og ikke minst nytt økonomisystem. Det siste har vært en meget stor utfordring spesielt ved at vi byttet regnskapssystem midt i regnskapsåret. Svært mange har hatt mye ekstraarbeid i forbindelse med denne omleggingen og dette sammen med etableringen av det nye arkivet og flyttingen har påført oss ekstra utgifter for servicekontoret.   Nytt regnskapssystem og det som følger av dette har ført til en del feilføringer uten at dette har noen betydning for resultatet for den enkelte enhet. Dette vil bli opprettet før avslutning av regnskapet for 2009.   Budsjettet for 2009 er meget stramt og eksakt og helt uten reserver. Enheter som har stort sykefravær sliter med vikarkostnadene. Dette gjelder begge de to store enhetene.   Omsorgsenhetene sliter med et økende press med stadig flere krevende pasienter. Verst ute er sykeavdelingen ved HOS der en har måttet ta i bruk 3 dobbeltrom for løse utfordringene. Dette er ikke en midlertidig situasjon. Sannsynligheten er stor for at dette presset øker ved begge omsorgsenhetene, ref. orientering gitt i kommunestyret 01.10.09. Vi må derfor starte en omstilling med overføring av midler fra andre enheter til omsorgsenhetene.   Pr. dato finnes det ingen ledige ressurser i systemet og de fleste enhetene driver på et minimum og sliter med å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Vi kan imidlertid ikke akseptere omsorgssvikt og er nødt til å ta midler fra andre enheter selv om vi vet de driver på minimum. Vi har to store enheter i Herøy og det skole og omsorgsenhetene. Når den ene lider må den andre avgi. Vi får håpe at nye statlige midler kan bøte på dette i årene framover.   Ved denne revisjonen har vi funnet noen ubrukte midler i kulturskolen samtidig som vi starter en liten tilstamming ved skoleenheten for å styrke sykeavdelingen. Vi må bebude oss på at dette videreføres i 2010 hvis det ikke kommer nye midler for å styrke omsorgssektoren. Dette betyr i praksis at den styrkingen som kommunestyret gjorde ved siste budsjettrevisjon for skolesektoren blir borte i 2010.   Servicekontoret må ha en midlertidig styrking i 2009 for å dekke opp ekstraordinære oppgaver. Uten disse midlene må det gjennomføres oppsigelser ved avdelingen p.g.a. bemanningsmessige endringer fra. 01.10.09. P.g.a. nye oppgaver for HALD-økonomi i 2010 vil vi finne inndekning for lønnsutgiftene gjennom økte inntekter.   Enhetene driver godt innenfor stramme rammer. Vi kan nå dokumentere at tilstrammingene har slått til. Ovenstående viser at vi har vel stramme rammer for enkelte enheter i forhold til det behovet som brukerne av tjenestene har. Rammene for småkommunene er for stramme for å kunne gi et godt tilbud på høyde med andre større kommuner. Det er betenkelig at dette fører til et tjenestetilbud på et lavere nivå for innbyggere i småkommuner enn i andre større kommuner.   Det er ikke behov eller grunnlag for å gjennomføre større justeringer utover det som er nevnt ovenfor.   Viser for øvrig til vedlagte tertialrapport for 2. tertial 2009.     Sak 37/09: GARANTI FOR DET KOMMUNALE BOLIGSELSKAPET HERBO AS Rådmannens innstilling: Herøy kommune stiller garanti ovenfor HerBo AS gjennom selvskylderkausjon begrenset til 6 mill. kr. som et ledd i finansieringen av boligtiltak i Herøy kommune.   Saksutredning: Det kommunale heleide boligselskapet HerBo AS er nå stiftet og setter i gang arbeidet med boligutvikling i Herøy som en viktig del av prosjektet ”Økt bosetting”. Av avgiftsmessige hensyn har vi valgt ikke å overføre boligmassen fra kommunen til selskapet men isteden inngå en avtale der boligene stilles til disposisjon for selskapet til videre eie. Dette betyr at boligselskapet ikke kan pantsette disse eiendommene med en samlet takst på 9 mill kr. uten kommunalt samtykke.   Vi har drøftet den finansielle situasjonen for selskapet med styrelederen for å finne den gunstigste finansieringen for å få gunstigste betingelser for leietakerne. De fleste nye prosjektene kan finansieres gjennom husbanken med lån og tilskudd. Det er imidlertid behov for egenkapital og likviditet i byggeperioden. Vi har drøftet forholdet med Kommunalbanken.   Siden selskapet er 100 % kommunalt eid kan selskapet få lån på samme betingelser som kommunen hvis kommunen stiller garanti gjennom selvskyldnerkausjon. Revidert kommunelov har gitt åpning for dette.   Det er av meget stor interesse for kommunen at dette selskapet lykkes slik at flere skaffes bolig og dermed mulighet for befolkningsvekst i kommunen. Så lenge vi holder oss innenfor 60 % av taksert verdi av boligene vi forskaffer eier vil det være liten risiko.   Jeg anbefaler derfor at kommunen stiller en garanti gjennom selvskylderkausjon på et beløp inntil 6 mill kr. og at selskapet selv bestemmer låneopptak innenfor disse grenser. Viser for øvrig til kommunestyresak 63/08    Sak 38/09: HERØY BARNEHAGE - SAMLOKALISERING  Rådmannens innstilling:  
  1. Herøy kommune inngår leieavtale med Herøy Eiendom Finans AS om leie av resten av ”motellbygget” til barnehagedrift. Lokalene ombygges i.h.t. tilbud av 29.04.09. Leieavtalen inngås i.h.t. tilbudets alternativ 1.
  2. Herøy kommune sier opp leieavtalen for ungdomsklubben med Herøy MC-klubb. Undomsklubben flyttes til lokalene til Silvalen barnehage. Overflødige lokaler tilbys andre kommunale aktiviteter og eventuelt frivillige organisasjoner.
  Saksutredning: Herøy Eiendom Finans AS (HEF) ( Bratlie) tilbyr i brev av 29.04.09 utleie av den resterende delen av ”motellet” til barnehage. Denne delen av bygningen ombygges til en småbarnavdeling etter gjeldende normer. Enhetslederen nedsatte en gruppe bestående av: Ann K. Albrigsten , ansatt Karin Kvitvær,ansatt Anita Vatnan, ansatt Bente Moe, foreldrerepresentant Janne Nilsen, foreldrerepresentant Linda Mathiassen, hovedtillitsvalgt for å vurdere løsningen.   Senere er gruppen omorganisert til: Karin Kvitvær, ansatt Linda Mathiassen, hovedtillitsvalgt Bente Moe, foreldrerepresentant Anita Vatnan, ansatt. I tillegg har enhetsleder Ester Tobiassen deltatt i prosessen og til slutt foretatt driftsmessige vurderinger. Gruppen har kommet med innspill til endringer/forbedringer. Disse er lagt til grunn for HEF s endelige pristilbud på leie/gjenkjøp.   Leiepris/gjenkjøp tilbys i alternative modeller:
  1. Husleie kr. 31000 pr. mnd. eks MVA , restverdi etter 9 år kr. 400000
  2. Husleie kr. 27000 pr. mnd. eks MVA , restverdi etter 9 år kr. 1000000
  Formannskapet behandlet i sak 145/07 utredning om ny barnehagestruktur der en konkluderte med samling av alt i en barnehage i tilknytning til barneskolen med et kostnadsoverslag på kr. 13780000. Alternativt opprusting og utbygging av Silvalen barnehage og samle alt der med følgende kostnadsoverslag: Ombygging/opprusting                                              kr.  4602000 Nybygg                                                                       kr.  6396000 Totalt                                                                           kr.10998000   Lokalene til  gamle Silvalen barnehage er ikke hensiktsmessige og må ombygges/restaureres for å være tjenlig for framtiden. I følge Toft Arkitekter er denne kostnaden beregnet til kr. 4602000. Det er mulig at dette kan nedjusteres noe som følge at det nå ikke  er aktuelt med påbygging. Størstedelen av kostnaden er behovet for endret rominndeling for bedre tilrettelegging i forhold til aktiviteten. Jeg velger å forholde meg til den beregnede kostnaden. Dette gir en årlig kostnad på kr. 357000 i renter og avskrivninger.   Ungdomsklubben driver i dag i leide lokaler med en årlig kostnad på kr. 85000 – 100000 pr. år avhengig av bruk og vedlikeholdsbehov. Ungdomsklubben har i utgangspunktet aktivitet en dag pr. uke. Siste året har det stort sett vært aktivitet to dager pr. uke. Det er ønskelig å ha større fleksibilitet i bruken og det er ønskelig å ha mer permanente installasjoner i lokalene enn det som er mulig i dagens leieforhold. Andre kommunale aktiviteter som for eksempel psykiatritjenesten for unge samt frivillige organisasjoner har meldt om behov for lokaler for sine aktiviteter.   ”Silvalen barnehage” vil med helt ubetydelige endringer være godt tjenlig for ungdomsklubben og andre aktiviteter. Ungdomsklubben signaliserer at de kan gjøre det meste på dugnad.   Å drive alle barnehageaktivitetene i en barnehage vil muliggjøre rasjonalisering av driften. Denne besparelsen er beregnet til kr. 206000 pr. år i lønnskostnader. Det kan også oppnås mindre besparelser i energikostnader uten at disse tas med i beregningen.   De statlige tilskuddene tilbarnehagedriften har økt betydelig de siste årene og det finnes pr. dato frie driftsmidler som kan dekke økte utgifter. Disse midlene er øremerket barnehagedrift. Hittil har avsatt driftsmidler til øremerkede driftsfond. Det er neppe forsvarlig å drive ”Silvalen” barnehage mange år framover uten restaurering. Vi står derfor foran 3 mulige løsninger ut fra det tilbudet som vi har mottatt. Hvis vi takker nei vil den eneste løsningen være å restaurere ”Silvalen” barnehage. Viser til nedenforstående tabell som synliggjør merkostnadene ved de forskjellige alternativene:  

Alternativ

Leie alternativ 1

Leie alternativ 2

Restaurering Silvalen

 

 

 

 

Husleie /Renter/Avskrivn.

372000

324000

357000

Innsparing drift

206000

206000

 

Husleiered. Ungdomsklubb

85000

85000

 

 

 

 

 

Merkostnader pr. år.

81000

33000

357000

 

 

 

 

Innløsning barnehagebygg

400000

1000000

 

 

 

 

 

  På kort sikt vil det gunstigste alternativet være å satse på alternativ 2 mens det beste alternativet på lang sikt vil være alternativ 1.   Vurdering: Det foreliggende tilbudet gir oss en mulighet for å løse våre utfordringer m.h.t. lokaler for barnehagedrift minst 20 år fram i tid. Hvis vi avviser tilbudet vil vi måtte restaurere Silvalen barnehage innenfor en tidshorisont på 3 – 5 år. Dette vil gi oss betydelige merkostnader enn det som muliggjøres ved å ta i bruk hele ”motellet”.   Leiealternativ 1 vil koste oss kr. 48000 mer pr. år i 9 år enn alternativ 2. På lang sikt vil imidlertid 2 være mer lønnsomt. Det er rom for å dekke merkostnadene ved alternativ 1 innenfor dagens budsjett og tilskuddsrammer.    Sak 39/09: MØTEPLAN 2010 Rådmannens innstilling: 1) Forslag til veiledende møteplan for 2010 tiltres. 2) Ordfører / leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt.   Saksutredning: Møte i folkevalgte organer skal holdes på de Lovgrunnlag: Kommunelovens 32.,1.ledd   Som tidligere legges fram forslag til møteplan for formannskap (administrasjonsutvalg) plan- og teknisk hovedutvalg,  kommunestyre,  samt eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.   Etter det nye ”politisk styringssystem og delegeringsreglementet” innstiller hovedutvalget direkte til kommunestyret for de sakene som hovedutvalget ikke har beslutningsmyndighet, med unntak av saker med økonomisk art, og planen er satt opp for at det skal fungere best mulig.    For å ivareta eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne som rådgivende organ er det satt opp møter i forkant av kommunestyremøtene. Disse møtene er lagt til samme dag med møter hhv kl. 09.00 og kl. 12.00. Det samme gjelder for barne- og ungdomsrådet som også har rett til å uttale seg om saker som angår barn- og unge.   Formannskaps- og kommunestyremøtene er lagt til tirsdager.  Dette er gjort etter henstilling fra Helgeland Regionråd som ønsker torsdager som møtefri dag innad i kommunen for koordinering av samarbeidsavtaler om arbeidsoppgaver og fagfelt.   I kommunelovens § 32, 1.ledd står det:   tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret, og ellers når organets leder finner det påkrevet eller minst 1/3 av medlemmene krever det.   Forslag til møteplan er oppsatt for hele året og det er forsøkt tatt hensyn til tidsfrister for tertitalrapporter, samt budsjett- og økonomiske rammer.   Sak 40/09: HERØY KOMMUNE, INNKJØPSSTRATEGI, BRUK AV RESERVERTE  KONTRAKTER INNENFOR ANSKAFFELSESOMRÅDET Rådmannens innstilling:
  1. Herøy kommune skal innen alle anskaffelsesområder aktivt ta i bruk Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 3-12 som gir mulighet til å begrense konkurranser til ASVO – bedrifter/arbeidsmarkedstiltaksbedrifter.
  2. Innen følgende syv anskaffelsesområder skal bruk av FOA § 3-12 alltid vurderes:
-         Transportoppdrag -         Pakking/utsendelse -         Vaskeri -         Vedlikehold/ryddearbeid -         Søm/reparasjoner -         Fruktordning (jobb,skole,barnehage m.m.)
  1. Vedtaket iverksettes med virkning fra 01.11.2009
  2. Disse retningslinjene fastlegges som et spesifikt tillegg for Herøy i tilknytning til fylkesavtalen.
    Bakgrunn: Herøy kommune har som stor aktør i lokalsamfunnet et stort samfunnsansvar. Et viktig område er å tilrettelegge arbeidsplasser for funksjonshemmede der omfanget av deres handicap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Herøy kommune eier en slik bedrift, Herøy ASVO AS. Det er viktig at kommunen er en aktiv bidragsyter for å skaffe arbeidsoppdrag til denne bedriften.   Saksutredning 1. Hva er en reservert kontrakt Reserverte kontrakter er et nytt grep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft 1.1.2007.   § 3 -12 Reserverte kontrakter   Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres handicap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten , må det opplyses om dette i kunngjøringen.   Bruk av FOA § 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter ; i alle tilfeller til ASVO-bedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedsbedrifter som eies av Herøy kommune må påregne konkurranse om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedsbedrifter nasjonalt eller innen hele EØS-området.   Bestemmelsen om ”reservert kontrakt” etter § 3-12 har som utgangspunkt at anskaffelsens verdi tilsier at det skal gjennomføres en konkurranse etter regelverket.   For produktområder hvor Herøy kommune samlet sett ikke gjør anskaffelser som overstiger gjeldende terskelverdier, vil en stå fritt til å konsentrere sine innkjøp til arbeidsmarkedsbedrifter. En må imidlertid også for anskaffelser av mindre verdi etterspørre pristilbud fra flere enn en leverandør(arbeidsmarkedsbedrift) dersom dette er mulig, jfr. Regelverkets prinsipp om konkurranse fra første krone.   2. Hvorfor reserverte kontrakter   Bestemmelsen om reserverte kontrakter er tett knyttet til formålsbestemmelsen i Lov om offentlige anskaffelser (LOA) § 1 hvor det heter:   ”Loven og tilhørende forskrift skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet og sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integrititet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.”   3. Hvilke innkjøpsområder kan være aktuelle for reserverte kontrakter   Med basis i de erfaringer som er gjort med leveranser fra arbeidsmarkedstiltaksbedrifterbedrifter samt det behov Herøy kommune har for produkter/tjenester er det aktuelt med følgende avtaleområder:   -         Transportoppdrag -         Pakking/Utsendelser -         Vaskeri -         Vedlikehold/ryddearbeid -         Søm/reparasjoner -         Fruktordninger( jobb, skole, barnehage,m.m.) -         Kantinedrift   Det legges til grunn at Herøy kommune ved utlysning av konkurranse innenfor disse avtaleområdene alltid skal vurdere den mulighet som ligger i FOA § 3-12 om ”reservert” kontrakt.   Det legges til grunn at unntak fra bruk av bestemmelsen alltid skal begrunnes i anskaffelsesprotokollen.   4 Økonomi   Når en oppdragsgiver har gjennomført en konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter kan en ikke trekke konkurransen fordi en ikke synes tilbudene er gode nok/ville ha fått bedre pris i det åpne markedet. Videre vil en begrenset konkurranse medføre færre tilbydere som igjen kan ha betydning for pris. Et argument mot at kostnadene vil stige er at arbeidsmarkedstiltaksbedriftene normalt vil ha lavere lønnsutgifter enn ordinære bedrifter. Det legges imidlertid til grunn at kostnadene for flere av de utpekte produktområdene kan bli høyere for kommunen når en konkurranse begrenses til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. En antar at dette spesielt vil gjelde i en overgangsfase inntil konkurransen blant arbeidsmarkedstiltaksbedrifter blir skjerpet.   Vurdering: Ut fra en samlet vurdering av kommunal økonomi og kommunens samfunnsansvar finner vi det riktig å anbefale kommunestyret å fastlegge retningslinjer for kommunens innkjøp som forutsetter bruk av FOA §3-12 reserverte kontrakter innenfor angitte anskaffelsesområder. Disse retningslinjene kommer som et tillegg til de retningslinjer som ligger i fylkesavtalen.     Sak 41/09: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR HYTTEOMRÅDE PÅ GNR. 4 BNR. 65 SØRFÆRØYA - ROAR ABELSEN M. FL., MOSJØEN - § 30 BEHANDLING Rådmannens innstilling: Herøy kommunestyret vil med hjemmel i plan- og bygningslovens § 30 andre ledd ikke tillate at det nå blir fremmet privat forslag til reguleringsplan for det omsøkte område på Sørfærøy slik det er vist på kart vedlagt brev av 22.02.08. Begrunnelsen for å avslå fremming av privat reguleringsplan nå ligger i at kommune vil vurdere dette uberørte utmarksområde nærmere i forbindelse med ny revisjon av arealdelen til kommuneplan.   Bakgrunn: Roar Abelsen m.fl. har inngått opsjonsavtale med John Karstein Svendsen, eier av eiendommen gnr. 4 bnr. 56, om kjøp av deler av nevnte eiendom etter at eventuell privat forslag til reguleringsplan er godkjent mht. utparsellering av tomter til fritidsboliger. Forslagsstillerne har engasjert konsulentfirma LAN-TEK AS til å bistå dem i arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for området. Etter anbefaling fra Herøy kommune ber de nå først om en avklaring av reguleringsspørsmålet opp mot plan- og bygningslovens § 30 (privat forslag om regulering) før det nedlegges arbeid i å utarbeide en fullstendig plan med bestemmelser. En slik henvendelse foreligger nå i form av brev datert 28.03.08.   Saksutredning: I h.h.t. plan- og bygningslovens § 30 har enhver grunneier rett til å fremme privat forslag til reguleringsplan for sine respektive eiendommer. Også andre med interesse i område kan gjøre det samme.  Til orientering gjengis nevnte bestemmelse i sin helhet:   Private forslag om regulering. Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte som ønsker å la utarbeide reguleringsplan, bør før planlegging settes i gang forelegge reguleringsspørsmålet for det faste utvalget for plansaker. Det faste utvalget for plansaker kan gi råd om planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. For private reguleringsforslag gjelder bestemmelsen i § 27-1 nr. 1 annet ledd tilsvarende. Plikten til kunngjøring og underretning etter § 27-1 nr. 1 annet ledd påhviler den som lar utarbeide reguleringsplanen.   Ut fra dette fremmer nå LAN-TEK AS anmodning om å få utarbeide privat forslag til reguleringsplan for deler av eiendommen gnr. 4/65 på Sørfærøya. Grunneiers og utbyggernes ønske er å legge til rette for utbygging av fritidsboliger med tilhørende naustanlegg, samt atkomstveg fram til tomtene. Så langt er det bare gjort en avgrensning på kart over det område som ønskes regulert til nevnte formål. Planområdet vil strekke seg fra Durmålsvikja i nordøst til grensen mot naboeiendommen i sydvest. Mot sydøst er planavgrensningen lagt mot kommunale veg, og nordvest mot sjøen (Færøysundet).   Ut fra foreliggende arealdel til kommuneplan er arealene utlagt til ren LNF-område hvor verken spredt bolig- eller fritidsbebyggelse er tillatt. I et revidert forslag som var utlagt på høring i 2004 var dette arealet, sammens med store deler av Sørfærøya fortsatt tenkt utlagt til rent LNF-område hvor spredt utbygging ikke skulle være tillat.   Vurdering: Herøy kommune synes i dag å være en attraktiv kommune med hensyn til bygging av fritidshus. De arealene som synes mest interessante i så hensende er areal som er lett tilgjengelige med bil og ikke altfor konsentrert med eksisterende bebyggelse. Derfor blir spesielt jomfruelige områder nær sjøen særdeles attraktive. Det område som nå søkes godkjent for fremming av privat reguleringsplan er et slikt område, hvor bl.a. hovedatkomstveg ligger helt i feltgrensen og kommunal vannledning er å finne innafor planområdet. Dette betyr at viktig infrastruktur allerede er på plass.   At Herøy kommune er en attraktiv kommune for folk som ønsker å skaffe seg sin fritidsbolig, er ikke ensbetydende negativt for kommunen. Det er gjort undersøkelse på dette i flere kommuner i landet, hvor konklusjonene er at ”hyttefolk er nyttefolk”.   Det som kan skape problem over tid er at det meste av de attraktive utmarksarealene blir tatt i bruk til dette formålet. Dersom man skal etterkomme folks generelle ønsker om tomt til fritidshus, vil det måtte innebære tomter på rundt 1 – 1,5 daa, samt god avstand mellom hver tomteenhet, og videre at disse feltene har en beliggenhet lengre bort fra etablert boligbebyggelse. Resultat blir lett at denne type bebyggelse blir svært arealkrevende og at kommunen over et tidsperspektiv på for eksempel 30 år får en betydelig reduksjon av sine uberørte og sjønære utmarksarealer, s.k. villmark.   Ut fra en slik betraktning er det viktig at kommunen snarest tar stilling til hvilken arealpolitikk man vil ha på de ennå uberørte utmarksområdene i kommunen. Det rette stedet å drøfte dette, er i sammenheng med revisjon av arealdelen til kommuneplan, og derigjennom å vedta hvilken politikk kommunen skal føre på denne type bebyggelse i framtiden m.h.t. beliggenhet, utnyttelsesgrad og bygningsutformning, samt hvilke areal man skal skjerme/verne for fortsatt å kunne beholde store deler av kommunens utmark som uberørt natur også i framtiden. Formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 2 sier bl.a. at ”kommunal planlegging skal gi grunnlag for bruk og vern av ressurser (her tenkt bl.a. areal)”.   Herøy kommune skal i hht. kommunestyrevedtak starte arbeidet med revisjon av sin kommuneplan, herunder arealdelen, i 2009. Jeg mener da at man derfor bør avvente dette revisjonsarbeidet før man tar endelig stilling om hvorvidt det bør tillates at det omsøkte umarksområde skal få lov til å bli regulert til tomter for fritidsformål. Ut fra plan- og bygningslovens bestemmelse i § 30 andre ledd har Hovedutvalget/Det Faste Utvalget for Plansaker hjemmel til avslå at det kan få fremmes privat forslag til reguleringsplan. I h.h.t. god forvaltningsskikk bør avslag begrunnes. Begrunnelsen i denne saken er at kommune vil avvente revisjon av arealdelen til kommuneplan for derigjennom å ta stilling til hvor og hvordan bl.a. fritidsbebyggelse skal tillates etablert i kommunen.   I og med at forslaget berører uregulert område, kan det være hensiktsmessig ut fra plan- og bygningslovens § 30 andre ledd, siste setning å legge denne saken fram for kommunestyret, selv om Hovedutvalget i utgangspunktet har myndighet til å avgjøre denne saken selv   Konklusjon. Min konklusjon blir derfor i denne sammenheng at søknad om å få til å fremme privat forslag til reguleringsplan for omsøkte område til fritidsbebyggelse avslås. Dette begrunnes med at kommunen må gi seg nødvendig tid til å få vedtatt en areal- og utbyggingspolitikk gjennom sitt revisjonsarbeide med arealdelen til kommuneplan. Dette arbeidet oppstartes umiddelbart over ferien inneværende år.      Vedlegg:
  1. Brev av 22.02.08 fra LAN-TEK AS m/kartvedlegg til Herøy kommune.
  2. Brev av 14.03.08 fra Herøy kommune til LAN-TEK AS.
Søknad av 28.03.08 fra LAN-TEK AS om fremming av privat reguleringsplan.     Sak 42/09: NY PLANDEL TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL) - DELEGASJON FRA KOMMUNESTYRET Rådmannens innstilling:
  1. Herøy kommune viderefører ordningen med eget utvalg for behandling av plansaker, benevnt Plan- og teknisk hovedutvalget (som i dag), for å løse de oppgaver som tidligere lå til det lovpålagte faste utvalg for plansaker (DFUP).
 
  1. Herøy kommune viderefører ordning med barnerepresentant for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen, jfr. § 3-3 i ny PBL. Barnerepresentanten skal ivareta barn og unges interesser i plan- og byggesaker, og skal ha møte, tale og forslagsrett i Plan- og teknisk hovedutvalget. Forslag til reglement, datert 30.09.09 for barnerepresentanten godkjennes.
  Herøy kommunestyre vedtar vedlagte delegasjonsreglement for plandelen til ny plan og bygningslov fra 1. juli 2009, som innarbeides i øvrig delegasjonsreglementet. Bakgrunn: Plandelen til ny PBL trådte i kraft fra 1. juli 2009. I denne forbindelse har miljøverndepartementet i brev av 18. mars bedt kommunene utarbeide nytt delegasjonsreglement før den nye plandelen trer i kraft. Miljøverndepartementet skriver følgende i innledningen til kommunene:   Saksutredning: Ny PBL innebærer at sentrale tidligere lovpålagte bestemmelser opphører. Dette gjelder blant annet plikt til å ha et fast utvalg for plansaker. Lovpålagt barnetalsmann forsvinner også.   Saken innebærer at kommunestyret må ta noen prinsipielle standpunkt i forhold til hvordan planoppgavene skal løses. Dette gjelder både i forhold til hvilke utvalg som skal opprettes, hvilken ordning som skal gjelde for ivaretakelse av barn og unges interesser, og hvilket delegasjonsnivå kommunen skal legge seg på. I saken tas det utgangspunkt i at dagens system fungerer godt, og at det gjøres enkle grep for å tilpasse delegasjonsreglementet til ny planlov.   Utvalg for plansaker: I og for seg kan all delegasjon som tidligere lå til DFUP/ Plan og teknisk hovedutvalg gjerne legges til formannskapet. Imidlertid vil kommunen som planmyndighet også være i den situasjon at kommunen også har interesser som grunneier. Rådmannen anser det derfor som mest ryddig at det videreføres en ordning med eget utvalg for plansaker, og anbefaler at denne myndigheten fortsatt blir liggende hos Plan og teknisk hovedutvalg som i dag, dvs. at dagens ordning videreføres.   Ivaretakelse av barns interesser: I den nye plan- og bygningslovens (plandelen) § 3-3, tredje ledd er kommunen tillagt en plikt:   ”Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen”.   Herøy kommune har i dag ikke utarbeidet eget reglement for barnerepresentanten. Det kan være greit at kommunestyret definerer barnerepresentanten myndighet gjennom en egen instruks. I utgangspunktet har barnerepresentanten, ut fra loven bare myndighet i plansaken, men det kan være greit at denne også gis myndighet i byggesaker. Kravet om egen barnerepresentant er fjernet fra ny PBL, men kommunen plikter iht. § 3-3 tredje ledd å etablere særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Forslag til slikt reglement er utarbeidet og vedlagt saken og kommunestyret inviteres til å gi føringer for den nye ordning.  
  • Skal barnerepresentanten ha møterett (tidligere hatt møteplikt), og i så fall i hvilke utvalg?
  • Skal barnerepresentanten ha tale- og forslagsrett?
  • Skal barnerepresentanten engasjere seg i både plan- og byggesaker, eller skal myndigheten kun dreie seg om plansaker?
  Rådmannen vil anføre til saken at dagens ordning med utpekt barnetalsmann fungerer godt med hensyn på å ha et direkte kontaktledd mot barn og unge.  Det foreslås i saken at ordningen med barnetalsmann videreføres, og at det gis reglementet i tråd med kommunestyrets føringer   Delegasjonsreglementet:   1. Kommunestyrets myndighet Det er i forslag til delegasjonsreglement fastslått hvilke oppgaver som skal utføres av kommunestyret selv og som ikke kan delegeres videre. Videre videreføres dagens oppgaver i tråd med byggesaksdelen. Dette må vurderes på nytt når ny bygningsdelen med tilhørende forskrift foreligger i ny revidert form på nyåret 2010.   2. Delegasjon fra kommunestyret: I tråd med dagens delegasjonsreglement videreføres Plan og Teknisk hovedutvalget som kommunens plan- og bygningsmyndighet. I kurante saker utøver rådmannen myndighet. Videre skal kommunestyret i flg. tidligere utnevne en egen tjenestemann til å ivareta barn og unges interesser. Denne myndigheter er pr. i dag delegert rådmannen, og den foreslås videreført.   3. Andre bestemmelser: Det presiseres at kommunen har et eget utvalg for plansaker, Plan og teknisk hovedutvalg. Dagens delegasjonsnivå videreføres slik at dette valget behandler forslag til reguleringsplaner og fremmer disse for kommunestyret, vedtar mindre reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og fastsetter planprogram for reguleringsplaner og for mindre revisjoner av kommuneplanens arealdel. Med mindre planer, forstås her detaljplaner som tilsvarer dagens bebyggelsesplaner.   Videre kan Plan og teknisk hovedutvalget foreta mindre endringer i reguleringsplan, eller utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan. Dette vil tilsvare dagens ordning der planutvalget vedtar bebyggelsesplan. Små endringer av reguleringsplaner bør delegeres til rådmannen   Bestemmelser vedr byggesaksdelen videreføres inntil ny lov og forskrift foreligger.   Punkt 4 og 5 i dagens delegasjonsreglement foreslås ikke endret.   Sammendrag/konklusjon: Saken omhandler endring i delegasjon til Plan og bygningsloven, plandelen, i forbindelse med at ny lov trer i kraft fra 1. juli 2009. Rådmannen tilrår at kommunestyret vedtar nytt delegasjonsreglement i tråd med ny planlov og der nivået i dagens delegasjonsreglement er lagt til grunn. Kommunestyret inviteres videre til å vedta instruks for barnerepresentanten. Rådmannens konklusjon i saken er at Herøy kommune fortsatt skal ha barnerepresentant for å ivareta kommunens plikt ihht PBL § 3-3, og at denne ivaretar barns interesser i en planprosess med møte- tale- og forslagsrett.    Vedlegg: -      Miljøverndepartementet, brev av 18.03.2009:  ”Ny plandel til plan- og bygningsloven –          kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse”. -      Reglement/instruks for barnerepresentanten i Herøy kommune. -      Forslag til nytt delegasjonsreglement Plan og Bygningsloven.     Sak 43/09: REGULERINGSPLAN – HESTØYA – 2. GANGSBEHANDLING     Sak 44/09: REGULERINGSPLAN - ØKSNINGAN NOTBØTERI 2. GANGS BEHANDLING   Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27 – 2 nr. 1 godkjenner Herøy kommunestyret framlagt forslag til reguleringsplan for Øksningan Notbøteri, slikt den er vist på tegning 504.57, datert 15.06.2009, revidert 3.10.2009. Videre godkjennes tilhørende reguleringsbestemmelser, datert 15.06.2009 med følgende revideringer:   1.  For arealene regulert til byggeområde boligformål B1, § 2: D.     Det tillates ikke oppført ytterligere bygninger eller å seksjonere eksiterende bygninger for å tilrettelegge for ytterligere boenheter innenfor planområdet.  
  1. Ved klager på støy plikter bedriften å kartlegge støy for den det gjelder og å foreta avbøtende tiltak slik at støynivåer kommer under de støygrenser som er gitt i T-1442.
 
  1. Områder innenfor planområdet hvor det håndteres og/eller lagres farlige stoffer må sikres slik at det ytre miljø ikke skades av forurensing.
 
  1. Ved graving, byggearbeider og utfylling i sjø plikter virksomheten å foreta miljøteknisk kartlegging før igangsetting og å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at ytterligere eller spredning av forurensing ikke finner sted. Den miljøtekniske undersøkelsen må foretas av et akkreditert laboratorium.
  2. For fellsområder § 4:      B.   For FA1 og FA2 gjelder siktkrav på henholdsvis 4x45 meter. I sikttrekantene må ikke            sikthindre være høyere enn 0.5 meter, men enkeltstående elementer som stolper og lignende            med en diameter under 0,15 meter kan tillattes.   Godkjent plan kunngjøres på vanlig måte.   Bakgrunn: Forslaget til reguleringsplan for dette området var til behandling i hovedutvalget på møte den 25.06.då, og under sak 26/09 ble planen godkjent for utlegging til offentlig gjennomsyn og utsendt på høring. Planen ble kunngjort Herøyfjæringen og Helgelands Blad hhv. Den 25. juni og 1. juli då., samt sendt ut på høring til en rekke offentlige og private instanser. Frisy for å komme med merknader var satt til 15. august då. Ved fristens utløp er der kommet inn 7 uttalelser, hvorav ingen innsigelse.   Saksutredning: De som har avgitt uttalelser uten merknader er: Kystverket Nordland, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Sametinget, Åvjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok Fiskarlaget i Herøy, v/Gunvald Pettersen, Postboks 92, 8851 Herøy Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdeling, fylkeshuset, 8048 BODØ, Uttalelse om kulturminner   De som har kommet med merknader er: Øksningan Notbøteri muntlig tilkjennegitt at de har planlagt å flytte avkjørsel FA1 ca 20 meter mot vest slik at avstanden mellom FA1 og FA2 økes med ca. 20 meter i forhold til dagens situasjon. Dette vil gjøre avkjørselsituasjonen noe mer oversiktlig. Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 BODØ Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdeling, fylkeshuset, 8048 BODØ, Planfaglig utalelse Statens vegvesen, Region Nord, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØ   Følgende har ikke avgitt uttalelser: Samisk kulturminneråd, 7760 Snåsa Reindriftsforvaltningen i Nordland, Sjøgata 78, 8200 Fauske Helgelandskraft AS Industriveien 7, 8657 Mosjøen Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7510, 5020 Bergen Kystdirektoratet, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Mattilsynet, Distriktskontoret for Ytre Helgeland, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Landbrukssjefen i Herøy og Dønna, 8820 Solfjellesjøen Herøy Bondelag, v/Torgeir Lenning, 8850 Herøy Herøy Beitelag, v/ Ketil Pettersen, Tenne, 8850 Herøy Representant for ivaretakelse av barns interesser v/Geir Berglund, her Rådet for funksjonshemmede, her Eldrerådet, her JENSSEN ULF CATO, ØKSNINGAN, 8850 HERØY, 7/29
ENDRESEN GUNN EVY, ØKSNINGAN YTRE, 8850 HERØY, 7/37
AAKER ANDREA BEATE, STAVSENG, 8820 DØNNA, 7/36
ØKSNINGAN NOTBØTERI AS, Øksningan, 8850 HERØY, 7/95, 7/63 GOD AS, 8850 HERØY, 7/24/10   Videre behandling. Planforslaget skal nå behandles av DFUP selv. i henhold til plan- og bygningslov LOV 1985-06-14 nr. 77, § 27-2 nr. 1 etter bestemmelser i ny plan og bygningslov av i kraft pr. 1. juli 2009 ved bestemmelse i § 34 at planer som var utlagt til offentlig kunngjøring kan ferdigbehandles etter regler gitt i plan- og bygningslov LOV 1985-06-14 nr. 77.  DFUP skal i denne behandlingen vurdere innkomne uttalelser, merknader og innsigelser. Når DFUP har ferdigbehandlet planforslaget mot de innspill som er gitt skal saken legges frem for kommunestyret for godkjenning. Dersom eventuelle innsigelser gjenstår etter megling må saken sendes departementet for godkjenning   Kommentarer til innkomne merknader: Fylkesmannen i Nordland Det påpekes at det er uheldig at bolig- og industriområder i planområdet er uheldig. Det er ikke satt krav til byggehøyde i bestemmelsene slik at samlet boareal i B1 kan være minst 1000 m2. Det er ønskelig at det ikke vurderes nye boenheter i planområdet. Det påpekes at det har kommet støyklager mot virksomheten. Støygrenser iht. T-1442 bør tas inn i bestemmelsene.   Planbestemmelsene bør ha med at areal der forurensende og/eller farlige stoffer håndteres eller lagres skal tilrettelegges slik at ytre miljø ikke forurenses.   Ved utfylling i sjø på løsmasser bør det tas prøver for å sikre at disse ikke er forurenset. Ved utfylling bør det settes krav om at utfyllingsmasser må være rene.   Det antas at virksomheten har ført til at jord og løsmasser er forurenset og det henvises til forurensingsforskriften § 2 om bygging og graving i forurenset grunn. Miljøteknisk undersøkelse bør foretas og en tiltaksplan for å håndtere eventuell forurenset masse bør utarbeides.   Kommentar Når det gjelder at det finnes både boliger og industri innenfor planområdet forholdsvis nært hverandre er dette ikke en ideell løsning. Det er imidlertid innenfor industriområdet kun en bygning som benyttes til produksjon, mens øvrige industribygg er for lagring av utstyr og varer. Det er også slik at dette er boligenheter som allerede er oppført. Når det gjelder område B1 inneholder denne i alt 3 boenheter, samt et fritidsbygg. I B2 er det 1 boenhet. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli fastsatt at det ikke skal tillates oppført nye boenheter innenfor planområdet. Støygrenser vedtatt i T-1442 blir tatt med i bestemmelsene slik at dette medfører en plikt til å utbedre støypalgene for den som blir berørt.   Lagringsområder der farlige/forurensende stoffer håndteres eller lagres må være tilrettelagt slik at ytre miljø ikke kan skades/forurenses.   Når det gjelder merknader til forurensingsproblematikken vil disse bli medtatt i planbestemmelsene.   Nye planbestemmelser for B1 og B2:   E.     Det tillates ikke oppført ytterligere bygninger eller å seksjonere eksiterende bygninger for å tilrettelegge for ytterligere boenheter innenfor planområdet.   Nye planbestemmelser til I1:  
  1. Ved klager på støy plikter bedriften å kartlegge støy for den det gjelder og å foreta avbøtende tiltak slik at støynivåer kommer under de støygrenser som er gitt i T-1442.
 
  1. Områder innenfor planområdet hvor det håndteres og/eller lagres farlige stoffer må sikres slik at det ytre miljø ikke skades av forurensing.
 
  1. Ved graving, byggearbeider og utfylling i sjø plikter virksomheten å foreta miljøteknisk kartlegging før igangsetting og å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at ytterligere eller spredning av forurensing ikke finner sted. Den miljøtekniske undersøkelsen må foretas av et akkreditert laboratorium.
    Nordland fylkeskommune Fargene på plankartet må gjøres mer lesbare og formål og bestemmelser må harmonere hva gjelder arealbetegnelser. At Kommunen vil stille krav om at virksomheten må iverksette og planlegge støyreduserende tiltak ved behov anbefales tatt inn i bestemmelsene.   Kommentar: Bestemmelser og kart vil få samme betegnelser. Når det gjelder støy vil bestemmelser ang. dette bli tatt med i planbestemmelsene for industriområdet I1 som et nytt punkt M. Se kommentar til Fylkesmannen i Nordland over.   Statens Vegvesen, region Nord Området er i dag uoversiktlig hva gjelder avkjørsler og er derfor mindre trafikksikkert. Sikttrekanter må fremkomme på plankartet. Siktkrav mp også fremkomme i bestemmelsene.   Kommentar: Vegføringen og avkjøsler ligger der i dag. Kommunen er enig i at vegføring og avkjørsler slik de foreligger ikke er optimale. Det er ikke planlagt å bli utført forbedringer i de eksisterende avkjørselforhold fra kommunens side.    Øksningan Notbøteri har planlagt å flytte avkjørsel FA1 ca 20 meter mot vest slik at avstanden mellom FA1 og FA2 økes med ca. 20 meter i forhold til dagens situasjon. Dette vil gjøre avkjørselsituasjonen noe mer oversiktlig. Kartskisse er sendt Statens Vegvesen, ved Lene Øksendal pr. e-post for uttalelse. Eventuelle merknader på endring av avkjørsler fra statens vegvesen må en forholde seg til når disse kommer.   For FA1 og FA2 vil siktkravene bli tatt med som egen fellesbestemmelse for FA1 og FA2.   Ny planbestemmelse for FA1 og FA2: B. For FA1 og FA2 gjelder siktkrav på henholdsvis 4x45 meter. I sikttrekantene må ikke sikthindre være høyere enn 0,5 meter, men enkeltstående elementer som stolper og lignende med en diameter under 0,15 meter kan tillattes.   Vedlegg: Planbeskrivelse datert 11.06.2009 Forslag til reguleringsbestemmelser datert15.06.2009. Forslag til reguleringsplan, tegn. nr. 504.57, datert 15.06.2009, revidert 3.10.2009  
kommunestyret_05
28. oktober møtes kommunestyret igjen.

Annonser