For eksempel er der nå utstilt i bygdetunets fjøs en sykkel som er laget i Sandnessjøen. Denne sykkelen er laget av Arne Bjørnvold fra Sandnessjøen som i 1920- 30årene laget sykler for salg, uten at en i dag vet noe om antallet og hvor syklene ble solgt. Sønnen Ove (f. 1935) har opplyst til museet at han ikke tror faren laget sykler etter at han ble født. Arne Bjørnvold var engasjert på mange arbeidsfelt. I tillegg til å arbeide i farens forretning, var han også buss-sjåfør. Han drev egen bussrute mellom Sandnessjøen, Hamnes og Tjøtta. Sykkelproduksjonen var derfor en bigeskjeft. Sykkelen han produserte, ble kalt "Bjørnen".

Selv om det på denne tiden ikke var uvanlig at voksne hadde sykkel, var sykkelen først og fremst et fremkomstmiddel for menn. Å sykle ble ansett som en maskulin aktivitet og det var mindre akseptert at kvinner syklet før 1950/60-tallet. En kvinne på over 90 år har fortalt at det ikke tok seg ut for en kvinne å sitte til skrevs på setet. En skulle heller ikke vise for mye av leggene i en tid da kvinner gikk i skjørt som rakk langt nedenfor knærne.

Å skaffe seg en sykkel var en dyr investering i en naturalhusholdning med lav kapitaltilgang. Dersom familien så seg råd til å kjøpe en sykkel, var dette en engangsinvestering. Denne ene sykkelen var da ment for familiens fellesbruk.

På midten av 1950-tallet var en månedslønn for ei som jobbet i butikk, kalt "butikk-dame", omlag 250 kroner. Dette var det samme som en damesykkel kostet. En kvinne som den gang var ekspeditrise, har fortalt at hun måtte spare i lang tid før hun fikk råd til å kjøpe seg en egen damesykkel.

Det var heller ikke vanlig at barna fikk egne sykler før i slutten før mot 1960-tallet. Sjeldnere var det at de minste barna fikk egen trehjulsykkel.

Gerd Sjåvik har nå gikk sin trehjulsykkel som gave til Herøy bygdesamling. Dette er en trehjulsykkel hun fikk i lofotgave av sin onkel i 1951. Gerd er født Grønbech og oppvokst på Tenna der hun fortsatt er bosatt.

Som 6-åring mottok hun denne storstilte gaven og husker at hun forestilte seg at den var en tohjulssykkel. Da hun satte sykkelen fra seg, la hun den derfor på siden i gresset eller i veikanten, akkurat som om den var en tohjulsykkel. Hun husker ikke at der var andre barn på Tenna som i hennes barndom hadde slik en sykkel. Gerd husker heller ikke at der var noen stor konkurranse om å låne hennes sykkel. Barna holdt seg på den tiden mest i nærheten av sin familie. Når de møttes, var det oftest for felleslek utendørs, som å leke sisten, gjemsel eller forkjellige ball-aktiviteter.

Trehjulsykkelen hun fikk i gave i 1951 har mistet trehåndtakene som beskyttet metallet på styret. På pedalene var der store, sorte gummiklosser. Setet av tykt lær er fortsatt intakt. I læret kan en forsatt lese innpregingen der det står: "Prima. Norsk Fabrikat".

Hermed har Herøy bygdesamling fått en trehjulsykkel også for barn å tilføye i sin samling bestående av flere tusen enkeltgjenstander, der i blant mange sykler. Dette i en tid der det er populært med sykkelferie på Helgeland, som et flott sykkellandskap.

Tekst og foto: Samfunnsviter dr. philos. Dagrunn Grønbech