De siste årene har Herøy kommune tatt avskjed med en rekke ansatte som har brukt store deler av yrkeslivet sitt i kommunens tjeneste. Dette gjelder både ved Herøy skole og i andre sektorer. Samtidig nærmer flere medarbeidere seg pensjonsalder, og kommunen står derfor midt i et generasjonsskifte.

I årene framover vil det derfor bli behov for å rekruttere nye medarbeidere innen en rekke yrkesgrupper. Både oppvekstsektoren, helse- og omsorgstjenestene og andre kommunale virksomheter vil få behov for nye krefter etter hvert som erfarne ansatte avslutter lange yrkeskarrierer.

Ved Herøy skole er Astrid Reinertsen og Britt Anne Karlsen blant dem som nå har takket av. Begge ser tilbake på mange år i skolehverdagen, preget av tett kontakt med elever, store endringer i skolen og et sterkt engasjement for barn og unge.

Fant veien inn i læreryrket
For Britt Anne Karlsen startet lærerkarrieren med et vikariat ved daværende Nord-Herøy skole i 1986.

- Det var egentlig et tilfeldig vikariat som vekket interessen. Etter det søkte jeg på den samlingsbaserte allmennlærerutdanningen på Nesna, forteller hun.

Gjennom årene utviklet hun en særlig interesse for spesialpedagogikk og individuelt tilrettelagt opplæring. Hun tok senere logopedutdanning og arbeidet i mange år både som logoped og leder for skolens spesialpedagogiske team.

I 2006 gikk hun inn i rollen som rådgiver ved skolen, en stilling hun har hatt fram til pensjonsalderen.

- Jeg har fått lov til å jobbe med det som var hjertebarnet mitt. Som rådgiver fikk jeg følge ungdom gjennom viktige valg knyttet til utdanning og yrkesliv.

Glad i å jobbe med ungdom
Karlsen trekker fram møtet med elevene som det mest givende ved yrket.

- Det å få være sammen med ungdom og bygge relasjoner har vært både interessant og givende. Jeg har alltid hatt stor tro på ungdommen.

Hun har også satt pris på arbeidsplassen og menneskene hun har jobbet sammen med gjennom årene.

- Jeg har vært heldig som har fått jobbe sammen med mange dyktige kollegaer. Det har vært et godt arbeidsmiljø, og det betyr mye når man ser tilbake på et langt arbeidsliv, sier hun.

Hun mener samtidig at skolehverdagen har endret seg betydelig siden hun begynte som lærer.

- Den største forskjellen er kanskje utholdenheten. Mange er vant til at ting skjer raskt rundt dem. Samtidig opplever jeg at det fortsatt er viktig å møte ungdom med dialog og forsøke å forstå dem.

Karlsen er også fornøyd med utviklingen innen spesialpedagogikk.

- Klassen er i større grad blitt basen for alle elever. Tidligere ble flere tatt ut av fellesskapet. Jeg synes det er en veldig god utvikling at tilretteleggingen nå skjer mer i klasserommet.

Engasjement også utenfor klasserommet
Ved siden av jobben i skolen har Britt Anne Karlsen engasjert seg både i frivilligheten og politikken gjennom Arbeiderpartiet. I åtte år var hun leder for Herøydagan, og det er særlig én episode hun fortsatt husker godt.

Da det engelske bandet Johnny Cash Roadshow skulle gjeste Herøy, ble ruteflyet innstilt. Styret måtte derfor i all hast arbeide for å få chartret et fly som kunne få musikerne nordover. Da flyet heller ikke kunne lande i Sandnessjøen og måtte gå til Bodø, satte Kristian Olsen kursen fra Herøy til Bodø og hentet bandet på rekordtid med ribb.

- Det er en episode verken styret eller bandet kommer til å glemme, sier hun.

Karlsen har også vært politisk aktiv i Arbeiderpartiet gjennom mange år. Hun beskriver seg selv som en nokså usynlig politiker som har trivdes med å arbeide i kulissene.

- Jeg synes fortsatt det er interessant å være med på å utforme samfunnet rundt oss, men de siste årene har det nok vært mer utfordrende enn før, sier hun.

Fra skolehverdagen er hun særlig stolt over å ha vært med på å starte NUB-messa, som sto for næring, utdanning og bolyst. Arrangementet lever videre i dag som yrkesmessa, med samme mål om å vise ungdom hvilke utdannings- og jobbmuligheter som finnes i lokalsamfunnet.

- Det var viktig å vise ungdom hvilke muligheter som finnes her i kommunen, og hvor mye spennende næringsliv vi faktisk har, sier Karlsen.

Ville bli førskolelærer
Astrid Reinertsen er opprinnelig utdannet førskolelærer, men valgte senere å bli lærer.

- Jeg hadde egentlig lyst til å bli førskolelærer. Men etter at jeg fikk egne barn så jeg hvor godt det passet å ha fri i skoleferiene. Det var nok en av grunnene til at jeg valgte å bli lærer, innrømmer hun.

Hun understreker samtidig at hun raskt erfarte at læreryrket slett ikke betydde mindre arbeid.

- Jeg har nok ikke jobbet mindre gjennom årene, men arbeidstiden passet godt i småbarnsperioden.

Siden hun kom til Herøy i 1989 har Astrid Reinertsen jobbet i kommunen. Gjennom årene har hun hatt flere ulike oppgaver, blant annet innen barnehage og spesialundervisning for personer og voksne med særskilte behov. De fleste kjenner henne likevel fra årene som lærer på småtrinnet ved Herøy skole.

Når hun skal trekke fram det mest givende ved yrket, handler det først og fremst om ansvaret og tilliten.

- Du får overlatt det mest verdifulle folk har, nemlig ungene sine. Det er et stort ansvar, men også et privilegium.

Gjennom karrieren har hun undervist mange kull med de yngste elevene.

- Du blir en viktig person i livet deres i en periode. Det er noe helt spesielt med den alderen.

Opplevelsene setter spor
Reinertsen mener mye har endret seg siden hun startet som lærer, men at barns behov i stor grad er de samme.

- Det er ikke nødvendigvis ungene som har forandret seg mest. Det er vi rundt dem og samfunnet som har endret seg.

Hun er overbevist om at de sterkeste læringsopplevelsene fortsatt er de konkrete og praktiske.

- Når jeg møter tidligere elever, er det ofte slike ting de husker best. Det kan være storyline-prosjekter, temaopplegg om Egypt eller da vi ruget fram kyllinger på skolen. Det er opplevelser som setter spor.

Samtidig mener hun at dokumentasjonskravene har økt betydelig.

- Det som er morsomt med å jobbe i skolen er å være sammen med ungene og undervise. Dokumentasjon og registrering tar mye tid.

Savner elevene og kollegaene
Selv om pensjonisttilværelsen var planlagt, innrømmer Reinertsen at det også har vært vemodig.

- På grunn av helsen kjente jeg at tiden var inne, men jeg savner både ungene og kollegaene. Skolen er et sted der man skaper noe hver eneste dag.

Hun benytter også anledningen til å takke de mange menneskene hun har møtt gjennom yrkeslivet.

- Jeg vil gjerne takke alle jeg har jobbet sammen med, og alle som har latt meg få bli kjent med ungene deres. De elevene jeg har hatt blir på en måte litt mine også.

Ser framover
Britt Anne Karlsen har etablert det private foretaket Karlsen Logopedi og håper å kunne ta oppdrag både for kommuner og andre aktører.

Samtidig vil hun fortsette engasjementet knyttet til reiselivsvirksomheten ved Håkonbryggo. Her samarbeider hun med sønnen Henning i firmaet Herøy Kajakk og Sykkel om aktivitetstilbud og opplevelser for besøkende i kommunen.

- Det gir meg mulighet til å møte både norske og utenlandske turister, og det synes jeg er både interessant og givende, sier hun.

Først står imidlertid en etterlengtet reise på planen.

- Når jeg er ferdig, skal vi ut og reise og har tenkt å kjøre Atlanterhavsveien.

Hun ser også fram til fortsatt å tilbringe tid med familiens fem barnebarn.

Samtidig utelukker hun ikke at det kan bli en og annen vikartime i skolen i framtiden.

- Det er godt å ha noen prosjekter å holde på med også som pensjonist.

For Herøy skole markerer avgangen til Reinertsen og Karlsen en del av det større generasjonsskiftet som nå pågår både ved skolen og ellers i kommunen. Samtidig som nye medarbeidere skal rekrutteres inn, avslutter erfarne ansatte lange yrkeskarrierer.

Selv om de nå har forlatt klasserommet, vil erfaringene og minnene de har med seg være en del av skolens historie også i årene som kommer.