Ungdomstrinnet til dagens Herøy skole ble offisielt åpnet i 1968 og feier derfor i år 50 årsjubileum. Herøy skole består i tillegg av et eget bygg som rommer barnetrinn, skolefritidsordning og kulturskole. Dette bygget stod ferdig i 1964, men er senere påbygd flere ganger. Den gang het skolen Herøy sentralskole og det gjorde den fram til 1. januar 2011. Samtidig som Herøy sentralskole ble åpnet var det stor åpningsfest I Herøy for ferjeleie på Engan, Herøysundbrua, kai i Tennvalen med båtrute til Sør-øyene større renovering av Herøy kirke. Den «nye» kirkegården ble forøvrig også vigslet av biskopen samme helg.

Feiringen i hallen ble åpnet med at alle skolens elever marsjerte inn til den nyskrevne Herøymarsjen som er skrevet av Reidar Moursund. Elevene tok deretter oppstilling både på scenen og nedenfor scenen og danset BliMe-dansen. Dette er en dans som hvert år legges ut 

NRK Supers plattformer der norske barn øver seg på å danse sammen. Tanken bak er at felles opplevelser skaper felles glede, og at dette er med på å styrke samholdet på skolene.

Rektor Lars Olav Mogård-Larsen har vært rektor ved Herøy skole i hele 20 år og har også jubileum i år. Han åpnet jubileumsforestillingen ved å peke på alle endringen som hadde vært i Herøysamfunnet på disse årene.

- Hva ville Herøy vært uten laksen? sa Mogård-Larsen før han introduserte kveldens programledere som var Thea Wang Larsen Chris Daniel Salvador Gjengaar som begge går i 9. klasse.

De dyktige programlederne loset publikum trygt gjennom programmet på henholdsvis norsk og engelsk. Herøy skole er med i organisasjonen MOT og Thea og Chris ble nylig valgt til unge MOTivatorer og har dermed en spesiell rolle i skolens arbeid med MOT.

Programmet startet med den pensjonerte læreren og kunstneren Rolf Jørgensen framførte en jubileumsprolog (trykk på linken for å lese) som var skrevet av lærer Kirsti Iversen. Deretter fortsatte programmet med sang og dans fra de ulike klassene. Til slutt ble det vist en del bilder fra skolens historie.

Jubileumsmiddag på Brygga
Etter fellesarrangementet i Herøyhallen var ansatte, politikere og en del andre innbudte gjester invitert på jubileumsmiddag på Herøy Brygge. Rektor Mogård-Larsen åpnet middagen med ta noen historiske blikk der han blant annet kunne opplyse om at det 1889 var 12 skolekretser med totalt 582 elever i Herøy kommune, som den gang også innbefattet store deler av Dønna. For å betjenes skolene var det ansatt fem lærere og en kirkesanger og hele skolebudsjettet var den gang på 5900 kroner.

- Jeg mener at vi har ei god skole og en god skolefritidsordning. Vi er blitt mye mer utadvendt og har en finger med i mye av det som skjer i samfunnet. Jeg ønsker å takke alle ansatte for den gode jobben de gjør. Jeg vil også takke FAU og andre samarbeidspartner for et godt samarbeid. Jeg er nå inne i mitt 21 år som rektor på skolen og det hadde jeg ikke vært hvis det ikke var for dette, sa Mogård-Larsen.

Lars Olav takket også politikerne for at de hadde satset mye på skole de siste 20 årene.

- Jeg har vært innom teknisk sektor og fått gjort et anslag som viser at det er investert over 80 millioner kroner i skolen og fasilitetene rundt på disse årene og det er mye penger. Vi får se om vi snart også bikker 100 millioner, sa Mogård-Larsen, med tanke på at det ligger i kortene at politikerne vil investere i ny svømmehall de neste årene.

Lars Olav var også glad for at kommunen var en MOT-kommune og skrøt også av nåværende rådmann Geir Berglund og var glad for at han kjente organisasjonen godt.

Ordfører Arnt Frode Jensen kom i sin tale inn på kommunestyrets rolle som skoleeier.

- Jeg tror ikke alle i politikken er klar over at det er kommunestyret som er skoleeier og arbeidsgiver. Dette innebærer at vi har gode skolebygg og ikke minst gode lærere. Det er jo slik at det er lærerne som er det viktigste redskapet for å forme ungene våre for framtida. Jeg har lyst til å ta med barnehagene også, for det er der man legger grunnlaget for at ungene skal få et best mulig grunnlag.

- Alle dere som er lærere har en viktig og stor oppgave for å sørge for at ungene i Herøy får en god start i livet. Vi må som skoleeier sørge for at vi har materiell nok. Når vi ser på den utviklingen som har vært i skolen så har den vært positiv. Jeg har vært en del skjær i sjøen og en del vanskelige vedtak, men jeg tror at ingen nå vil tilbake til slik det var tidligere.

- Vi har bygd et anlegg rundt skolen som inneholder det meste. Det som gjenstår nå er en svømmehall og dette ligger allerede inne rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan som skal vedtas av formannskap og kommunestyre. Med dette på plass tror jeg ikke det er så mye mer som gjenstår, sa Jensen.

Tøff skolestart
Lærer Jon Ove Ottesen fortalte om sin skolestart da han som liten 7-åring skulle begynne på skolen. Familien bodde den gang i Skibbåtsvær og han måtte derfor i båt og ukependle til Gåsvær for å gå på skole.

- Jeg fikk riktignok lov til å komprimere uka noe for å slippe å være så lenge borte fra familien, men det var allikevel tøft.

Det var heller ikke alltid at været spilte på lag.

- I november 1997 var jeg heime i bare to dager og hadde besøk en dag og det var ikke lett for en liten 7-åring, sa Ottesen.

Ottesen gikk på skole i Gåsvær i to år før familien flyttet fra øya.

Historisk tilbakeblikk ved Harry Nilssen
Pensjonert skolesjef og tidligere lærer og pedagogisk konsulent Harry Nilssen er kjent for å være historieinteressert og ha gode kunnskaper i faget. Han var derfor bedt om å ta et historisk tilbakeblikk.

Nilssen presiserte før han startet at han ikke ville komme inn på det indre liv i skolen. Til det hadde han hatt for mye med skolen å gjøre.

- Hvis jeg selv skal fortelle om dette så blir det de såkalte «seierherrenes» historie som fortelles og den kan man aldri lite på. Jeg vil derfor ta for meg den perioden som Herøysamfunnet var gjennom på 50 og 60-tallet og som var med å legge grunnlaget for dagens skole, sa Nilssen.

Han kom inn på at Herøy på 50-tallet fortsatt var preget av krigsårene og at rasjoneringstiden og mangel på varer og nedslitt produksjonsapparat preget samfunnet helt til de siste rasjoneringskortene forsvant i 1957.

- Fiskeflåten var nedslitt og Lofotfisket fra rundt 1955 fram til midten av 60-tallet var svært dårlig og dette førte til at det ble satt i gang nødsarbeid. Mange av veiene som vi kjører på i dag ble bygd gjennom slikt arbeid som ble bevilget av statlige midler til kommunene, sa Nilssen.

Harry kom inn på at kommunikasjonene den gangen var enkle og at det tok lang tid å komme seg mellom øyene. Det var store barnekull på 50-tallet med spredt befolkning. Kommunen satt med gamle og nedslitte skolebygg som var omtrent ubrukelige og dette førte til at det ble reist flere nye skolebygg.

- I 1960 ble det satt i gang en plannemnd for ny skole i Herøy. Flere kommuner i Norge var allerede da kommet i gang med ungdomsskolen. Det var framhaldsskole, men den var frivillig og hadde ikke eget skolebygg og holdt til blant annet i kommunehuset og hadde sløyd på ungdomshusene. Den ble ikke obligatorisk før i 1965 og en visste aldri hvor mange elever det var. Om høsten reiste mange til sjøs og over jul var det mange som reiste til Lofoten på fiske. Vi var nok også i mange tilfeller uheldige med lærertilsetningene.

- I 1962 fikk kommunen tilbud om å kjøpe det de ville av Prestegården og da tok de seg så mye tomt at de fikk plass til å bygge både skole og lærerboliger.

- I 1965 var det 11 skolekretser og da var det kommet ny skole både i Gåsvær og i Øksningan. Da kom konfirmasjonsundervisningen inn i skolen og det ble forbudt å røyke på under kommunestyremøtene. Samtidig ble det også dannet «vasslag» som greide å gjøre det geni-streket å sikre seg vannrettigheter fra gården Teigstad på Dønna. Jeg må i den sammenheng spesielt nevne Helge N. Olsen som etter sigende fikk til en avtale der de betalte 35000 kroner for disse rettighetene, men dette er noe som jeg ikke kan dokumentere, sa Nilssen.

- I 1967 var 54 prosent av lærerne i Herøy uten godkjent utdanning og dette slo ikke politikerne i Herøy seg til ro med. Dette førte til at det ble gitt stipend for ungdom fra Herøy som søkte seg til lærerskolen. Det ble hektet på bindingstid og dette hadde stor virkning og førte til at det kom mange flinke lærere til kommunen og slo rot, sa Nilssen.

Nilssen oppsummerte sitt grundige innlegg med å svare både ja og nei på om kommunen hadde vært en god skolekommune.

- Fram til midten av 90-tallet førte manglende vedlikehold til at skolebyggene nok en gang forfalt. På 90-tallet benyttet kommunen seg at det ble stilt midler til rådighet fra Stortinget til renovering av skolebygg. Etableringen av Herøy sentralskole var et stort løft for kommunen og denne skolesatsingen har vært med å legge grunnlag for 50 årskull av unge herøyfjerdinger.

- I dag sitter vi i en sammensveiset og lettdreven kommune. Det politikerne bestemmer seg for i Herøy, det gjennomfører vi. Det som er typisk for oss er at vi er skånet for omkampene og det er bra. Vi lever i en kommune der mottoet er «et hav av muligheter». Vi står ikke lenger med «hua i handa». Skolen er blitt en viktig premissleverandør for samfunnet, sa Nilssen.

Under middagen underholdt «Fergekameratene» med flere sanger om samferdsel. Det spesielle med denne gjengen er at gruppa består av ordfører Arnt Frode Jensen, rådmann Geir Berglund og kommunalleder Jan Sigurd Pettersen i tillegg til Svein Lundestad. Alle har tilhold på rådhuset og det er det nok ikke mange kommuner som kan stille med. Bandet hadde sin debut under fylkestinget i Mosjøen der de framførte sangen «Ferger» til melodi av sangen Jenter av Di Derre. Det er Jan Sigurd som er mannen bak teksten og han har i ettertid også skrevet to andre tekster i den nye sjangeren «samferdselspop». Den ene heter «Ta me heim, Herøysund» til melodien Take Me Home, Country Roads av John Denver og den andre «Hull under havet» til melodien Grevling i taket av Knutsen og Ludviksen. Av applausen å dømme var dette noe som falt i god smak hos forsamlingen.