Både lofotfisket og fiskeriene på Helgeland slo feil flere av årene, og de gangene fisket var bra så var prisene så lave at det knapt ble noe å leve av da heller.

Begredelig lofotfiske I 1931 var lofotfisket så begredelig at mange fiskere måtte søke om hjelp for å komme seg heim fra Lofoten igjen

I en slik situasjon kunne kommunen bare glemme å få inn all skatten fra folk, og de samlede skatterestansene beløp seg i 1930 til over 116.000 kroner.

Samtidig satt kommunen med en lånegjeld på 91.168,- og ubetalte regninger på 86.123,-

I 1931 måtte kommunen forsøke å få til en gjeldsordning med sine kreditorer.

Nektet å levere varer I 1935 nektet handelsmennene å levere ut varer til folk som hadde fått seddel på matvarer fra fattigvesenet.

Kjøpmennene slet selv med å unngå konkurs, og de stolte ikke på at de ville få noe oppgjør fra en tom fattigkasse. Innføringen av alderstrygd i 1937 ga dog kommunens fattigbudsjett litt avlastning.

Skibbåtsvær overtok etter hvert rollen som Sandsundvær hadde hatt som vinterfiskevær.

Nedgang i Sandsundvær Nesten alle båtene var nå motoriserte, og Sandsundværs beliggenhet var ikke like viktig som før.

I 1932 var det bare tre båter som fisket fra Sandsundvær, mens 73 båter driftet fra Skibbåtsvær.

Nedgangen var imidlertid begynt også for det sistnevnte stedet, i og med at flere og flere fiskere nå dro til Lofoten i stedet for herøyværene på vinterfiske.

I 1939 var det bare 13 båter og 47 fiskere i Skibbåtsvær. Siste året noen rodde fiske fra Sandsundvær var i 1937, da var det ett båtlag som holdt til der.

Foto: Jens Lenning.