Rundt 70 prosent av den voksne mannlige befolkningen i Herøy var fiskere på denne tiden. Da merket man det i år som 1919 og 1920, da det var mye uvær og dårlig fiske. Museumsbestyrer Børge Evensen fortsetter sin vandring i Herøys historie.
Senere på tyvetallet var det flere gode år, men da hadde prisene falt så kraftig at det nesten ble ulønnsomt å ruste seg ut for fiske.
Landene i Europa førte en proteksjonistisk handelspolitikk som blant annet rammet norsk fiskeeksport. Mange fikk problemer, både vanlige fiskere, fiskeoppkjøpere og handelsmenn.
Et flertall av de forretningsdrivende i Herøy gikk faktisk konkurs i løpet av 1920-tallet.
De vanskelige tidene betød dårlig skatteinngang og økte utgifter til fattighjelp for en kommune som allerede slet med betydelige gjeldsutgifter.
Herøy kommune gikk hardt frem for å drive inn skattene. Mange vanlige fiskere måtte se båt, bruk og husdyr gå på tvangsauksjon til fordel for kommunekassen.
Dette var imidlertid et tveegget sverd, i det kommunens inntekter ved salg av båten til en fisker ofte var mye mindre enn de utgiftene fattigvesenet etterpå fikk med å fø på den samme, nå båtløse, fiskeren.
For at færrest mulig skulle havne på fattigkassen ble det satt i gang med nødsarbeid, finansiert med billige lån fra staten.
Formålet var å gi personer som ellers ville vært arbeidsledige en mulighet til å tjene penger, samtidig som en fikk utført samfunnsnyttige oppgaver.
I Herøy ble det for det meste snakk om veiarbeid. Fremdriften i arbeidet ble noe ujevn, siden det meste av arbeidstokken var over alle hauger så snart de forskjellige sesongfiskeriene startet.
Den første bilen kom ikke til Herøy før i 1937.
Av Børge Evensen. (Fra Herøyfjerdingens papirutgave juli 2012)
Kilder: Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
Foto: Agnar Thoresen.
Landene i Europa førte en proteksjonistisk handelspolitikk som blant annet rammet norsk fiskeeksport. Mange fikk problemer, både vanlige fiskere, fiskeoppkjøpere og handelsmenn.
Et flertall av de forretningsdrivende i Herøy gikk faktisk konkurs i løpet av 1920-tallet.
De vanskelige tidene betød dårlig skatteinngang og økte utgifter til fattighjelp for en kommune som allerede slet med betydelige gjeldsutgifter.
Herøy kommune gikk hardt frem for å drive inn skattene. Mange vanlige fiskere måtte se båt, bruk og husdyr gå på tvangsauksjon til fordel for kommunekassen.
Dette var imidlertid et tveegget sverd, i det kommunens inntekter ved salg av båten til en fisker ofte var mye mindre enn de utgiftene fattigvesenet etterpå fikk med å fø på den samme, nå båtløse, fiskeren.
For at færrest mulig skulle havne på fattigkassen ble det satt i gang med nødsarbeid, finansiert med billige lån fra staten.
Formålet var å gi personer som ellers ville vært arbeidsledige en mulighet til å tjene penger, samtidig som en fikk utført samfunnsnyttige oppgaver.
I Herøy ble det for det meste snakk om veiarbeid. Fremdriften i arbeidet ble noe ujevn, siden det meste av arbeidstokken var over alle hauger så snart de forskjellige sesongfiskeriene startet.
Den første bilen kom ikke til Herøy før i 1937.
Av Børge Evensen. (Fra Herøyfjerdingens papirutgave juli 2012)
Kilder: Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
Foto: Agnar Thoresen.
.png)
