På 1870-tallet hadde det knapt vært noen utvandring fra Herøy til Amerika. Det påfølgende tiåret var det imidlertid mange som dro, særlig i årene 1883 og 1888. Slik starter Børge Evensen artikkelen om Herøy på 1880-tallet.
Evensen følger opp sin serie om historiske artikler fra Herøys historie. Det gjør han hver måned gjennom hele Herøy kommunes jubileumsår.
Etter at vi startet på 1860-tallet, skriver museumsbestyrer Børge Evensen denne gangen om 1880-tallet:
På 1870-tallet hadde det knapt vært noen utvandring fra Herøy til Amerika. Det påfølgende tiåret var det imidlertid mange som dro, særlig i årene 1883 og 1888.
Minst 132 personer fra Herøy er dokumenterte emigranter i perioden 1876-1890, antagelig var det enda flere som ikke ble fanget opp i statistikker og kirkebøker.
Dårlige økonomiske konjunkturer på denne tida ga dårlige utsikter i hjemkommunen for herøyungdommen, samtidig som Amerika fremsto som mulighetenes land.
The Homestead Act ga ubemidlede men initiativrike fiskersønner mulighet til å bli selveiere på gårdsbruk i Amerika som var større enn for eksempel prestegården heime i Herøy.
Til tross for dette var 1880-tallet likevel en tid med sterk befolkningsvekst i Herøy. På Seløy økte innbyggertallet fra 115 til 154 i perioden 1875-1891. I kommunen som helhet økte innbyggertallet fra 3073 til 3919 i samme periode.
I 1882 ble Herø sparebank stiftet, og skilt ut fra Alstahaug sparebank. Lensmann Havig var en av pådriverne for egen bank i Herøy, og satt som formann i bankens direksjon fra opprettelsen av.
Banken hadde ikke egne lokaler de første tiårene, men holdt månedlige møter hjemme hos lensmannen.
De første innskyterne i banken var en sønn og to døtre av gårdbruker Nils Peder Andersen i Sandvær, som hadde dødd i 1880.
De umyndige arvingene fikk satt beløpene de arvet etter faren inn på sparekontoene nr. 1, 2 og 3.
Kilder: Kurt Jakobsen (Seløy, 1982), Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
Etter at vi startet på 1860-tallet, skriver museumsbestyrer Børge Evensen denne gangen om 1880-tallet:
På 1870-tallet hadde det knapt vært noen utvandring fra Herøy til Amerika. Det påfølgende tiåret var det imidlertid mange som dro, særlig i årene 1883 og 1888.
Minst 132 personer fra Herøy er dokumenterte emigranter i perioden 1876-1890, antagelig var det enda flere som ikke ble fanget opp i statistikker og kirkebøker.
Dårlige økonomiske konjunkturer på denne tida ga dårlige utsikter i hjemkommunen for herøyungdommen, samtidig som Amerika fremsto som mulighetenes land.
The Homestead Act ga ubemidlede men initiativrike fiskersønner mulighet til å bli selveiere på gårdsbruk i Amerika som var større enn for eksempel prestegården heime i Herøy.
Til tross for dette var 1880-tallet likevel en tid med sterk befolkningsvekst i Herøy. På Seløy økte innbyggertallet fra 115 til 154 i perioden 1875-1891. I kommunen som helhet økte innbyggertallet fra 3073 til 3919 i samme periode.
I 1882 ble Herø sparebank stiftet, og skilt ut fra Alstahaug sparebank. Lensmann Havig var en av pådriverne for egen bank i Herøy, og satt som formann i bankens direksjon fra opprettelsen av.
Banken hadde ikke egne lokaler de første tiårene, men holdt månedlige møter hjemme hos lensmannen.
De første innskyterne i banken var en sønn og to døtre av gårdbruker Nils Peder Andersen i Sandvær, som hadde dødd i 1880.
De umyndige arvingene fikk satt beløpene de arvet etter faren inn på sparekontoene nr. 1, 2 og 3.
Kilder: Kurt Jakobsen (Seløy, 1982), Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
.png)
