I januar tok museumsbestyrer Børge Evensen for seg de første ti-årene i Herøy kommunes historie - 1860-årene.

Denne gangen skriver Evensen om 1870-tallet:

Sild fortsatt viktig Silda var fortsatt viktig for Herøy i dette tiåret. I toppåret 1871 omkom to menn fra Lyngvær, da de dro båten så full av sild at den sank under dem.

Alle de tre ordførerne på 1870-tallet var velstandsmenn som hadde tjent gode penger på sildefiskeriene – som handelsmenn, notredere og oppkjøpere. Fisket etter storsild tapte seg imidlertid utpå 1870-tallet.

Befolkningsvekst Det var gode tider og stor befolkningsvekst. Herøy kirke ble for liten til å kunne huse menigheten.

For å avhjelpe dette ble det i 1870-71 bygget en kirke i Nordvik for å betjene befolkningen på Sør-Dønna.

Utbygging På tampen av tiåret igangsatte man også en stor utbygging av selve Herøy-kirka.

Den noe brutale ombyggingen fjernet mye av kirkas middelalderpreg, og arbeidet ble omtalt som ”hærverk” bare 30 år senere.

Herøy fikk eget lensmannsembete i 1872. Distriktets første lensmann var Conrad Magnus Havig, en bror av lensmann og stortingsrepresentant C. M. Havig i Vefsn.

Nyheim Conrad Havig var utdannet veterinær i København (1857-1862), og hadde vært ”Amtsdyrlæge” i Nordland noen år, inntil stillingen ble inndratt i 1872.

Etter å ha tiltrådt som lensmann samme året, kjøpte og bosatte Havig seg på gården Store Silvalen, som han døpte om til Nyheim.

Kilder: E. Havig ("Nyheim - Slekten Olsen Tønder Havig", 1958), P. Solheim (”Dei som vart borte på havet”, 1973), Mikal Jakobsen (”Alstahaug Kanikgjeld”, 1922), ”Helgeland Historie” bd. III, 2011.