Vi startet med 1860-tallet i januar, ettersom vi ble egen kommune i 1862.

Så fortsatte vi med 1870- og 1880-tallet i februar og mars. Denne gangen skriver Børge Evensen om 1890-tallet:

Flere år med dårlig fiske preget et samfunn der de fleste hadde sine inntekter av ressursene i havet.

Handelsmenn gikk fallitt, og folketallet i Herøy stagnerte.

 I 1891 var det 3916 innbyggere i kommunen, ved århundreskiftet var det 3906.

Fødselsoverskuddet var stort, men den store utvandringen til Amerika tappet likevel kommunen for unge innbyggere.

I løpet av tiåret utvandret 227 herøyfjerdinger. I tillegg flyttet mange fra Herøy til andre steder i Norge.

Av utvandrerne var de fleste fra den nordlige delen av Herøy som senere ble skilt ut som Nordvik kommune.

1800-tallets siste tiår var imidlertid også preget av modernisering og teknologiske nyvinninger.

Store Lauvøy, Bjørn, Herøyholmen og Indre Øksningan fikk telefon og telegraf i 1899.

De fleste telefonstasjonene ble lagt til lokale handelsmenn, blant andre Anton Heltzen på Herøyholmen og Oskar Baust i Øksningan.

I begynnelsen var det de faste tjenestejentene deres som fungerte som ”telefonistinder”.

Også innen jordbruket var det fremskritt. I 1898 ble ”Herø Meieri” stiftet som aksjeselskap, og året etter var det drift i dampmeieriet i Grindvika på Sør-Herøy.

De største melkeleverandørene var sognepresten, lensmannen og noen få andre storbønder i nærområdet.

I følge amtmannen produserte kyrne på disse ”mer fremskredne Gaardsbrug” i gjennomsnitt 1900 liter melk i året.

I dag produserer den norske gjennomsnittskua ca 6-7000 liter.

Foto: Paul Brögelmann.

Kilder: Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).