Etter at sangen «Til Helgeland» av Hans-Inge Fagervik fra Seløy hadde blitt spilt ønsket biblioteksjef Mats Aspaas velkommen. Han sa at det var høyst uvanlig med bokbad for voksne på biblioteket på Herøy, men han var veldig glad for at så mange hadde funnet veien. Han leste deretter omtalen fra siste side i debutromanen til Vidar Skagen.

En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika - småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer.

Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke.

Mange kjente seg igjen
Vidar fortalte at ideen til romanen startet i forbindelse med et slektstreff der de fant mye interessant informasjon om hans bestefar Greger Nilsen. Tittelen «Med Nordstjernen som bumerke» er valgt på grunn av at Greger hadde Nordstjernen som bumerke. Et bumerke er et merke som ble satt på eiendelene som skulle beskytte og vise hvem de tilhørte.

Vidar tok tilhørerne med på en historie om Greger og sine forfedre, i tillegg til andre personer som levde på samme tid. Flere av de som ble møtte opp kjente også til flere av personene som er omtalt i boka. Han viste også mange bilder under presentasjonen som flere hadde et forhold til.

Etter at Vidar hadde fått spørsmål fra Elbjørg Larsen om hvordan han som forfatter hadde klart å lage liv til personene i boka så svarte Vidar at dette hadde vært en nokså slitsom prosess.

- Dette var mildt sagt nokså slitsomt. Jeg sa til kona mi at de er jo her når jeg legger meg og når jeg står opp, og hvis jeg våkner om natta, sa Vidar til latter fra de frammøtte.

Sterke kvinner
Elbjørg Larsen som har lest boka slo fast at dette ikke er ei bok om Sandsundværulykka, selv om dette også er med i boka. Hun trakk fram at det var mange tøffe mannfolk med i boka, men at hun også ble fasinert av sterke kvinner. De kvinnene som er omtalt er kona til Vidars tippoldefar Nils og kona til presten Walnum. Saken dreier seg om da Nils hadde et ønske om å få husmannsplass i Finnvika, stedet der Vidar har vokst opp.

Vidar leste da at et utdrag fra boka der disse kvinnene er omtalt. Det kom da fram at kona til Nils som het Karen fikk et møte med prestefruen der hun fortalte at hun hadde erfaring med å bistå fødekvinner (gravide). Hun fortalte også at hun hadde arbeidet på flere store gårder i Vefsn. Hun la også ut om hvor flink Nils var både som fisker, slåttkar og tømrer. Etter sterk motstand fra presten endte det med at Nils fikk sin husmannsplass i Finnvika.

Godt mottatt
Debutromanen til Vidar har blitt godt mottatt overalt og han forteller at salget har gått over all forventning. Han forteller at han nå bare har 11 bøker igjen på Herøy, men at det fremdeles er mulig å få kjøpt boka på Spar og på kiosken i Herøy til en god pris. Han har noen bøker igjen i Oslo, men er overveldet at romanen har blitt så godt mottatt. Vidar ønsker også å takke Herøy kommune for at de har vært med på å støtte boka.