Gir norskopplæring til nye innbyggere

norskopplaering
Mange utenlandske innflyttere til arbeidsmarkedet i Herøy gjør det nødvendig med norskopplæring. Etter en undersøkelse på Marine Harvest har rundt 50 stykker vist sin interesse. Tilbudet skal omfatte folk fra nordiske land og Øst-Europa som ikke har rett til norskopplæring.
Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten 2012.   Saka kommer opp i kommunestyret onsag 20. oktober.   ”En konsekvens av ekspansjonen i næringslivet i Herøy er at behovet for arbeidskraft er større enn det som finnes tilgjengelig blant innbyggerne i Herøy.   Dette har ført til at den generelle arbeidsinnvandringen til Herøy er økende.   Dette gjelder spesielt fra nordiske land og Øst-Europa. Disse gruppene faller utenom de som har rett og plikt til norskopplæring”, skriver saksbehandler og kommunalleder 2 Geir Berglund i saka som skal opp i kommunestyret.   Se videre saksutredning lenger ned.   Innstillingen i saka er slik: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring for nye innbyggere i Herøy kommune.  Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten 2012.   2. Det innføres en elevavgift på kr. 3 000,- per år for deltakerne. I tillegg kommer utgifter til lærebøker på rundt kr. 500,-.   3. Norskopplæringen følger skoleåret/skolerute for Herøy og gjennomføres med 4 undervisningstimer per uke over 38 uker for inntil to grupper, totalt 8 undervisningstimer per uke.   4. Det igangsettes inntil to undervisningsgrupper.  Maksimum deltakerantall er 25 per gruppe.  Det igangsettes ikke undervisnings i en gruppe dersom den har færre enn 10 deltakere.   5. Herøy kommune setter inn en 38 % lærerstilling i prosjektet og dekker kostnader med inntil kr. 35 000 i 2010, kr. 70 000 i 2011 og kr. 35 000 i 2012.  Det forutsettes at næringslivet går inn i prosjektet med samme beløp som kommunen.   Bakgrunn Kommunestyret har satt i gang arbeidet med å utvikle en ny kommuneplan for perioden 2008 – 2020.  I dette arbeidet har kommunestyret fastlagt følgende hovedsatsingsområder: - Næringsutvikling - Økt bosetting   En konsekvens av ekspansjonen i næringslivet i Herøy er at behovet for arbeidskraft er større enn det som finnes tilgjengelig blant innbyggerne i Herøy.  Dette har ført til at den generelle arbeidsinnvandringen til Herøy er økende.  Dette gjelder spesielt fra nordiske land og Øst-Europa. Disse gruppene faller utenom de som har rett og plikt til norskopplæring.   Økt bosetting Gjennom prosjekt ”Økt bosetting” har kommunen sett at etterspørsel etter norskkurs for innbyggere i Herøy med utenlandsk opprinnelse har økt.  Å tilby disse gruppene norskopplæring vil kunne være en viktig faktor for stabiliteten i arbeidsmarkedet i Herøy, og også ha en gunstig effekt på bosetting og integrering av nye, fremmedspråklige innbyggere.   Økt etterspørsel Herøy kommune har i dag et apparat på plass for å kunne gi bosatte flyktninger og andre som har rett og plikt til norskundervisning med samfunnskunnskap et tilbud.  Frem til i dag har vi i stor grad integrert innbyggere som ikke har rett og plikt, men ønsker norskopplæring inn i dette opplegget.   Gjennom fokuset på økt bosetting har etterspørselen etter norskopplæring vært økende, og det eksisterende tilbudet er lite tilpasset til den nye gruppen.  Det er derfor behov for å utrede organisering og kostnadsdekning for et nytt tilbud.   Behov En stor andel av potensielle nye innbyggere i Herøy er personer som kommer fra utlandet.  Noen av disse har rett og plikt til norskopplæring og har krav på 300 timer gratis opplæring.  Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har ikke rett eller plikt til norskopplæring.   Legge til rette Det er klart negativt for Herøy kommune å ha en større andel av arbeidsinnvandrere med kortvarig opphold i Herøy.  Administrasjonen ser der derfor som en viktig målsetting å legge til rette for at personer som flytter til Herøy bosetter seg her.  En viktig faktor for å påvirke dette er å legge til rette for en rask integrasjon av nye innbyggere i samfunnslivet i Herøy.  En vesentlig forutsetning for dette er at de behersker norsk.   Overveldende tilbakemelding Leder for ”Prosjekt økt bosetting”, Stig Neraas, har gjennomført en uformell kartlegging ved Marine Harvest av hvem som har behov for norskopplæring blant de ansatte.  Tilbakemeldingen så langt har vært overveldende, da rundt 50 personer har meldt sin interesse.   Skiftordning En utfordring i forhold til organiseringen av et opplæringstilbud vil være at flesteparten som deltar arbeider i skiftordning, noe som betyr at det bør gjennomføres opplæring både på kveldstid og dagtid for å få til en effektiv progresjon.   Innhold Rektor ved Herøy sentralskole, Lars Olav Mogård-Larsen, har gitt tilbakemelding om at det ikke er mulig å gjennomføre denne typen norskopplæring innenfor ressursene rettet mot innbyggere med rett og plikt til norskopplæring.  Årsaken til dette er størrelsen på den nye gruppen, og at de har behov for et annet pedagogisk innhold og progresjon.   Eget opplegg Forslaget fra Herøy sentralskole/Dønna voksenopplæring er å lage et eget opplegg som i utgangspunktet er et rent norskkurs, der organiseringen er rettet mot en større homogen gruppe som har rimelig likt utgangspunkt, og med en fast progresjon.   To semester Opplæringen går over to semester, med mulighet for oppstart av ny gruppe hvert semester, og med semesterstart i august og januar.  Opplegget følger skoleåret og går over 38 uker med fire til åtte undervisningstimer i uke.  Opplæringen vil da bestå av totalt 152 - 228 undervisningstimer over ett år.   Utgifter Behovet for lærerressurser vil være som følger per gruppe (10 – 25 elever):

u.time/uke

Stillings%

Lønn/år

1

4,7

23 636

2

9,4

47 273

3

14,1

70 909

4

18,8

94 545

5

23,5

118 182

6

28,2

141 818

7

32,9

165 454

8

37,6

189 090

  Her har jeg tatt utgangspunkt i leseplikt lik norskundervisning på ungdomstrinnet og en årslønn på kr. 415 700.   Utgiftene til lærebøker forutsettes dekket av den enkelte elev.  Dette kan beløpe seg til omkring kr. 500,- for et undervisningsår.   Det bør også settes av en pott penger til undervisningsmateriell og lignende i en størrelsesorden på kr. 5 000,- per gruppe per år. Inntekter Kostnadene til kommunen kan enten delvis eller helt dekkes inn gjennom en elevavgift. Inntektene per gruppe vil da kunne se slik ut:

Årsavgift

10 elever

25 elever

2 000

20 000

50 000

3 000

30 000

75 000

4 000

40 000

100 000

5 000

50 000

125 000

6 000

60 000

150 000

7 000

70 000

175 000

8 000

80 000

200 000

9 000

90 000

225 000

10 000

100 000

250 000

  Vi ser da at opplæringen vil være selvfinansierende for en gruppe på 25 elever med følgende elevavgiftssatser:
  • 4 t/u – kr. 4 000,-
  • 6 t/u – kr. 6 000,-
  • 8 t/u – kr. 8 000,-
  Dersom opplæringen skal gjennomføres til selvkost blir elevavgiften følgende:

Elevtall

4 t/u

6 t/u

8 t/u

10

9 455

14 182

18 909

11

8 595

12 893

17 190

12

7 879

11 818

15 758

13

7 273

10 909

14 545

14

6 753

10 130

13 506

15

6 303

9 455

12 606

16

5 909

8 864

11 818

17

5 561

8 342

11 123

18

5 253

7 879

10 505

19

4 976

7 464

9 952

20

4 727

7 091

9 455

21

4 502

6 753

9 004

22

4 298

6 446

8 595

23

4 111

6 166

8 221

24

3 939

5 909

7 879

25

3 782

5 673

7 564

  En elevavgift vil kunne virke motiverende på deltakerne for å gjennomføre kurset, men vil kunne ekskludere mange dersom prisen blir for høy.   En realistisk finansieringsmodell vil derfor være en kostnadsdeling mellom kursdeltakerne, næringslivet og kommunen med en tredjedel av utgiftene hver.   Et mulig scenario for utgiftsdeling per igangsatt gruppe vil da kunne bli som følger:

 

 

 

Utgiftsfordeling

Elevtall

Elevavgift

Utgifter

Elever

Næringsliv

Kommune

10

3 000

99 545

30 000

34 773

34 773

11

3 000

99 545

33 000

33 273

33 273

12

3 000

99 545

36 000

31 773

31 773

13

3 000

99 545

39 000

30 273

30 273

14

3 000

99 545

42 000

28 773

28 773

15

3 000

99 545

45 000

27 273

27 273

16

3 000

99 545

48 000

25 773

25 773

17

3 000

99 545

51 000

24 273

24 273

18

3 000

99 545

54 000

22 773

22 773

19

3 000

99 545

57 000

21 273

21 273

20

3 000

99 545

60 000

19 773

19 773

21

3 000

99 545

63 000

18 273

18 273

22

3 000

99 545

66 000

16 773

16 773

23

3 000

99 545

69 000

15 273

15 273

24

3 000

99 545

72 000

13 773

13 773

25

3 000

99 545

75 000

12 273

12 273

  Vurdering Saksbehandler ser det som vesentlig at satsen for elevpenger rettet mot den enkelte elev ikke blir for høyt.  Dette vil kunne ekskludere mange som ønsker å delta på norskopplæringen.  Saksbehandler tilrår at elevpengesatsen settes til kr. 3 000,- per år (kr. 1 500,- per semester)   De med varig opphold prioriteres Noen arbeidsinnvandrere velger av skatte- og avgiftsmessige årsaker å ikke melde flytting til Herøy(Norge).  Kommuneøkonomien og målsettingen til kommunen om økt bosetting tilsier at de som er innbyggere i Herøy og planlegger å ha varig opphold i kommunen bør prioriteres.   Saksbehandler foreslår derfor at det bør settes som en forutsetning for deltakelse på norskkurset at de har meldt flytting til kommunen.   Minimumsgrense For å sikre kvaliteten i undervisningen og oversikt over økonomien bør det settes en minimumsgrense for gruppestørrelse før en ny gruppe starter opp.  Det bør også settes en maksimumsstørrelse på gruppen slik at det blir en overkommelig jobb for læreren å følge opp den enkelte elev.   Saksbehandler foreslår at det settes en minimumsgrense på 10 elever og en maksimumsgrense på 25 elever.   Udekket behov I dag er situasjonen slik at det er et udekket behov for norskopplæring som fører til at det vil være ekstra stor pågang ved oppstart av et slikt tilbud.  Etter hvert som behovet dekkes vil sannsynligvis antall nye innbyggere med behov for norskopplæring gå ned.   Oppgaven, slik saksbehandler ser det, vil være å gjennomføre et ”dugnadsarbeid” med å bosette å integrere arbeidsinnvandrere som allerede er i Herøy.  Oppdraget vil være av tidsavgrenset karakter og kunne gjennomføres som et prøveprosjekt over ett til to år med en påfølgende evaluering av behov, resultat og økonomi.   To-årig prosjekt Saksbehandler foreslår at det iverksettes et tilbud om norskopplæring for arbeidsinnvandrere som bosetter seg i Herøy.  Tilbudet gjennomføres som et toårig prøveprosjekt.   Det tilbys et undervisningstilbud med fire undervisningstimer per uke (timer á 45 minutter) som følger skoleruta for grunnskolen og har en varighet på 38 uker, totalt 152 undervisningstimer.   Følger skoleåret Tilbudet startes opp hvert semester (august og januar) dersom det er behov for det og elevgrunnlaget er tilstede.  Det bør settes av en liten pott til undervisningsmidler og annet i størrelsesorden 5 000 – 10 000 per semester   Med en elevavgiftssats på kr. 3 000,- per år og et timetall på 4 undervisningstimer/uke vil kostnadene for kommunen per igangsatt gruppe bli som følger:  

År

Elevpenger

Lønnsutgifter

Andre utgifter

Kommunal kostnad

2010

15 000 – 37 500

47 273

2 500

6 137 – 17 387

2011

40 000 – 100 000

94 545

5 000

12 273 – 34 773

2012

20 000 – 50 000

47 273

2 500

6 137 – 17 387

  Hoveddelen av potensielle kursdeltakere vil være personer som er ansatt ved Marine Harvest.  Disse arbeider i skiftordning, noe som kompliserer og fordyrer organiseringen av et undervisningstilbud, da det må lages et opplegg som både går på dagtid og kveldtid.   Finansiering Saksbehandler anser det derfor som en forutsetning for å få finansiert prosjektet at næringslivet bidrar.  Det vil være naturlig at vi får en tredeling av utgiftene der elevene betaler en del gjennom en elevavgift og at næringslivet og kommunen går inn med hver sin tredjedel.   Ut fra det kartlagte behovet tilrår saksbehandler at det settes av ressurser til å starte opp to grupper høsten 2010.  Med forutsetning om deltakelse fra  næringslivet blir de totale utgiftene for kommunen i prosjektperioden som følger:  

År

Kommunal kostnad

2010

12 273 – 34 773

2011

24 546 – 69 546

2012

12 273 – 34 773

  Dersom næringslivet ikke bidrar vil de kommunale utgiftene dobles.   Illustrasjonsfoto: IMDI
norskopplaering

Annonser