Vedtaket innebærer at de samtidig støtter opp om rapportens anbefalinger for et framtidig barnevern for Ytre Helgeland og ber den interkommunale barneverntjenesten om å følge opp det videre arbeid etter anbefalingene i rapporten.

Saken var tidligere oppe til behandling i møte den 25. juni, men ble da enstemmig utsatt. Nå var det et samlet formannskap som tok rapporten til etterretning etter debatten i formannskapet. Saken avgjøres endelig i neste kommunetyremøte.

Ordfører Arnt Frode Jensen er bekymret for hva Alstahaug kommune gjør. Det kommer signaler om at de vil redusere tjenesten og han stilte spørsmål med om Leirfjord kommune har kontroll på utgiftene.

- Hvem overvåker den økonomiske siden og hvilket system har Leirfjord kommune for dette. Herøy kommune har tatt unna de store sakene og evalueringsrapporten viser i hovedsak at det fungerer bra og at ingen vil tilbake. Jeg ønsker flere forvaltningskontroller, for ellers blir vi bare mottakere av regninger, sa Jensen.

Rådmann Roy Skogsholm mente at de store kostnadene med barnevern dreier seg om hvor mye det koster å gi ungene et tilbud og her kan det være store svingninger.

- Vi blir målt hele tiden og fylkesmannen har tilført ressurser, men vi vil nok følge nøye med kostnadsbruken, sa Skogsholm.

Vegar Dalen (FRP) mente det er vanskelig å ha full kontroll på kostnadene og at det er gunstig med et fagmiljø.

- Jeg er enig med ordføreren og rapporten er på mange måter en subjektiv beskrivelse. Herøy er i en særstilling og tallene og statistikken viser at vi har hatt et godt barnevern i Herøy. Administrasjonskostnadene må vi se nærmere på, sa Jim Dahl (SP).

Økonomi har aldri vært tema
Under debatten var det flere som påpekte at økonomi aldri har vært bakgrunnen for hvorfor denne tjenesten ble etablert.

- Økonomi har aldri vært tema for igangsettelse av denne tjenesten. Vi har hatt en god tjeneste hos oss. Vertskommunemodellen er en grei ordning og jeg mener vi må samarbeide om de tjenestene som er vanskelige å få til alene, sa Arnt Erling Paulsen (AP)

Bekymret for arbeidsplasser
- Vi løser problemene med å samarbeide, men vi kvitter oss med mange arbeidsplasser og det ser jeg på som et stort problem, mente Arnt Erling Paulsen.

Elbjørg Larsen (AP) mente det er kjempeviktig at det passes på at kommunens ønsker blir oppfylt.

- Hver kommune har sin egenart og sitt behov. Det sitter folk i andre kommuner og ansetter for oss. Det er viktig at kostnadsbruken tas opp og jeg har lyst til å se på organiseringen. Vi gir fra oss makt og myndighet i forhold til rekruttering av arbeidsplasser, sa Larsen.

Bakgrunn
I 2008 vedtok kommunene Herøy, Alstahaug, Dønna og Leirfjord å opprette en interkommunal barneverntjeneste organisert etter kommunelovens § 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det ble tatt utgangspunkt i at oppstartdato skulle være 1.1.2010. Samtidig ble det vedtatt at tjenesten skulle evalueres etter 2 år. Træna kommune kom med i samarbeidet 1.6.2011

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Barneverntjenesten Ytre helgeland evaluert den interkommunale barneverntjenesten.

Evalueringen ble gjennomført i april og mai 2013, og er basert på intervju med ledere og ansatte ved barneverntjenesten, samarbeidsinstanser, samt politikere og rådmenn i kommunene Leirfjord, Dønna, Træna, Alstahaug og Herøy.

Formålet med evalueringen har vært å løfte frem hvordan samarbeidspartnere, ansatte i barnevernet, rådmenn og politikere vurderer og erfarer det interkommunale barnevernet i Ytre Helgeland. Det har vært sentralt i evalueringen å se på hva som fungerer godt i dag og hva som oppleves som utfordrende.

Sentrale forskningsspørsmål har vært:

  • Er dagens organisering av barnevernet i Ytre Helgeland tilfredsstillende?
  • Hvordan vurderes samarbeidet mellom barnevernet og samarbeidsinstansene?
  • Hva opplevdes som bra med barneverntjenesten?
  • Hvilke utfordringer opplever man knyttet til organiseringen av tjenesten og samarbeidet mellom barnevernet og ulike instanser?

Evalueringen er basert på intervju med leder og ansatte i barnevernet, representanter fra samarbeidspartnerne, rådmenn og politikere. Det er intervjuet 56 personer fra de fem kommunene som inngår i barnevernsamarbeidet.

Sammendraget i rapporten
Evalueringen viser at ansatte i barnevernet så vel som representantene fra ulikesamarbeidsinstanser, i all hovedsak opplever samarbeidet som godt. De forteller om samarbeid knyttet til enkeltsaker og til en viss grad om deltakelse på formelle tverrfaglige samarbeidsarenaer slik som hjelpetjenesten.

Svært få vil tilbake
Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at ordningen med en interkommunal barneverntjeneste fungerer godt i dag og at svært få ønsker seg tilbake til gammel ordning med kommunale tjenester.

Det trekkes blant annet fram at tjenesten er blitt faglig styrket og ikke lenger er så sårbar ved for eksempel sykemeldinger. Et større fagmiljø og flere fagfolk har med andre ord gitt en bedre og mer stabil tjeneste. Tjenesten har også flere saksbehandlere, noe som gjør at man i tyngre barnevernssaker kan bruker saksbehandlere uten tilknytning til kommunen det gjelder.

Har lykkes med målsettingen
Selv om det blant enkelte aktører også pekes på at barnevernet kunne gitt mer og bedre informasjon konkluderer rapporten med at det er liten tvil om at man langt på vei har lyktes med det som var målsettingen ved sammenslåingen.

Samtidig pekes det på flere utfordringer som tjenesten kan ta tak i for å bli enda bedre.

I rapporten kommer det frem at det har vært en økning av antall saker i barnevernet etter sammenslåing. Det kan forklares med at små kommuner har latt saker ”ligge på vent”, bedre organisering og større fagmiljø kan avdekke behov for barneverntjenester.

Det kommer også frem at utviklingen i barnevernet viser at sakene blir mer komplekse og sammensatte. Det stilles større krav til kompetanse blant de som jobber i barnevernet, noe et større om mer robust fagmiljø vil være bedre i stand til å håndtere.

Rapporten avsluttes med disse anbefalingene for et fremtidig barnevern.

  • Det er viktig at barneverntjenesten er tilgjengelig og synlig.
  • Det er viktig at barnevernet gir tilstrekkelig med informasjon og har tett kontakt med det øvrige hjelpeapparatet i samarbeidskommunene.
  • At barneverntjenesten kan jobbe mer forebyggende.
  • Det er viktig at rapporteringen knyttet til ressursbruk- og behov fra barnevernet og vertskommunen Leirfjord til samarbeidskommunene, er tilfredsstillende
  • Det er viktig med gode rutiner både hos barnevernet og hos samarbeidsinstansene

Trykk her dersom du vil lese hele evalueringsrapporten