Aase Hansen fra Tenna har ei spesiell nål som vitner om denne begivenheten.

Midt på denne sølvnåla er 1814-1914 preget i godset. Årstallet er flankert av herrene C. M. Falsen og W. F. K. Christie som begge var to sentrale menn for at Norge fikk sin egen grunnlov. Øverste del av nåla er prydet med Eidsvoldsbygningen og med flaggstangen der det norske flagget vaier. På nederste del av nåla finner vi Stortingsbygningen.

Den norske grunnloven tok mønster etter den franske konstitusjonen der begrep som frihet, likhet og brorskap den gang som nå, var sentrale. Loven var også basert på demokratiske prinsipper, selv om vi vet at kvinner ikke fikk stemmerett før i 1913, noe som ble feiret i fjor. Selv om mange menn bidro til grunnlovsarbeidet, blir Christian Magnus Falsen regnet som grunnlovens far.

1814 regnes gjerne som et tidsskille i norsk historie. Norge sto overfor en løsrivelse fra Danmark og det dansk-norske eneveldet som hadde vart fra 1660, og gikk nå til en union med Sverige.

I 1866 kunne landet ta i bruk Stortingsbygningen. I stortingssalen henger fortsatt det store maleriet ”Eidsvoll 1814”, malt av Oscar Wergeland og som ble ferdig i 1885. På dette maleriet er C. M. Falsen framstilt som en ruvende skikkelse. Ved hans side sitter sorenskriver W. F. K. Christie, som fungerte som sekretær under forhandlingene. Langs veggene sitter utsendinger fra resten av landet. C. M. Falsen prydet også vår tusenkroneseddel i årene 1990-2001.

Som samlingspunkt for grunnlovsarbeidet falt valget på Eidsvolds Værk. med hovedbygningen fra 1770. Den var da regnet som en av Norges største trebygninger, og er i dag del av Norsk Folkemuseum. I forbindelse med grunnlovsmarkeringens 200-års jubileum, er Eidsvoldsbygningen rehabilitert og forsøkt tilbakeført til et interiør slik det var rundt 1814. Ikke minst er kjelleretasjen der kokkepiker og andre tjenestefolk hadde tilhold, blitt rekonstruert ut fra de beskjedne sanitære forhold som den gang rådet.

Og det var hit Aase Hansen (f. 1922) fra Tenna i Herøy reiste for et par år siden, både for å se den enestående bygningen som hun hadde lest om på folkeskolen, og for å bivåne restaureringsarbeidet. Her fikk hun ikke bare omvisning og der hun med selvsyn kunne studere møbel- og klesstil med referanse 200 år tilbake i tid. Hun brakte selv med seg et klenodium i form av denne jubileumsnåla hun eier. Denne særegne sølvnåla var det ingen av personalet som tidligere hadde sett, og den ble behørig fotografert.

Nåla som Aase Hansen arvet etter sine foreldre, var en gave fra hennes far Henning Edvardsen til Aases mor Kristine, uten at Aase vet noe om anledningen for denne gaven. Paret giftet seg i 1906 og nåla må kona ha fått noe senere, da det står preget 1914 i godset. Den må derfor ha vært laget i anledning markeringen av 100-års jubileet for grunnloven, uten at Aase verken vet hvor den kan være produsert eller kjøpt.

Aase Hansens far, Henning Edvardsen var en sentral skikkelse i Herøy. Han besørget ikke bare legeskyssen i øykommunen gjennom en mannsalder, og da med åttringen ”Eilif” oppkalt etter sin sønn. Her var han også ordfører i to perioder i de første årene etter krigen. Sønnen Eilif Edvardsen som etter farens død i 1954 overtok legeskyssen, fikk da Kongens fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats. På denne tiden var legeskyssen en døgnkontinuerlig vakttjeneste han var alene om. Lokalt ble det sagt at han bare hadde hatt fire dagers ferie på 20 år.

Aase fikk i 2013 Herøy kommunes kulturpris for sin allsidige innsats for lokalsamfunnet. Hun har brodert om lag 300 bunader og bakt mange tusentalls lefser som gis bort i julegave. Her underviser hun også yngre i bakekunsten. Hun har vært med i skole- og fritidsordningen, slik at også de minste barna har fått lære og nytt godt av hennes kunnskap. Aase er dessuten aktiv seniordanser som reiser rundt både på festivaler og for å opptre på ulike arrangement. For mange i lokalsamfunnet er hun som et levende leksikon vi alle kan spørre om det meste. Aase har en fantastisk husk og godt minne. I tillegg er hun en god forteller.

Hennes fortelling om denne enestående sølvnålen stanser her, med en undring om noen andre har sett slik en nål og eventuelt kan ha kjennskap til hvor den kan ha sin opprinnelse? Viten om dette ville vært en flott oppklaring i jubileumsåret.

Kilder: Wikipedia om grunnlovsjubileet. Takk til Aase Hansen for informasjon og samtalen.

Tekst og bilder: Dagrunn Grønbech.