Stein Unneberg kommer fra Tønsberg og har vært prest i 10 år i Drammen og Fredrikstad. Etter dette har han stort sett vært i administrativ stilling som stiftsdirektør og leder for presteskapet i Tunsberg bispedømme. Han har imidlertid alltid likt å bruke hendene, og etter at han ble pensjonist har han hatt et prosjekt gående med Opplysningsvesenets fond der han har gått inn som en ekstra inspektør og assistert litt i vedlikehold av presteboligene ved Tunsberg og Borg bispedømme.

- Jeg kunne like gjerne som prest vært lastebilsjåfør eller maler for jeg liker så godt å «gjøre noe». Jeg har alltid vært god til å prate også så denne koblingen er meg. Etter at jeg jeg ble pensjonist som 67-åring har jeg i 5-6 år vært en nokså travel mann med å både male, ordne og organisere å finne håndtverkere, sier den meget taleføre prestevikaren Stein Unneberg.

Familiebånd til Tenna
Unnebergs svigersønn har slekt fra Tenna og derfor har dette i perioder vært et feriested for hans datter og hennes familie. Han har derfor lenge tenkt på å være vikarprest i Herøy en sommer, og slik ble det i år. Han begynte 1. juni og har vært prestevikar fram til midten av august. Da det ble snakk om hvor han skulle bo fikk han vite av prosten at presteboligen stod tom, og at han gjerne så at han flyttet inn der. Stein og hans kone sa ja til dette dersom det bare ble fikset det mest prekære av møbler først. Dette ble ordnet og Unneberg har bodd i presteboligen hele tiden.

Da han kjørte inn dit første gangen kunne han derimot ikke unngå å se at veggene sårt trengte litt maling. På kirkekaffen etter første gudstjeneste kom det også fram at folk syntes det var rart at han og kona bodde i presteboligen som var så stygg å se på. Dette kunne ikke Unneberg slippe helt taket i, og dette var starten til at han i tillegg å utføre sin prestegjerning med bare gode tilbakemeldinger også har malt hele presteboligen utvendig.

- Jeg tok det opp med fruen om jeg skulle finne på noe galskap her, men det syntes hun ikke noe om. Etter hvert modnet dette litt og jeg argumenterte med at det hadde vært artig å prøve å «pynte» litt på den. Jeg hadde en liten telefonsamtale med personen som er inspektør i Opplysningsvesenets fond og han ble i fyr og flamme, men hadde ikke pengene som skulle til for å pusse opp prestegården. Hvis jeg kunne gjøre dette som et fritidsprosjekt med pensjonistlønn var han svært interessert i dette. Da jeg var ferdig med praten hadde han allerede bestilt 40 liter spesialmaling som var på vei i Posten. I og med at jeg først og fremst var her som prest var forutsetningen at jeg fikk bruke lang tid på prosjektet. Jeg har derfor brukt sommeren på å male litt hver dag, sier Unneberg.

Han fikk også etter hvert tak i lift og da ble det naturlig nok ekstra fart på arbeidet. Leie av denne liften kom også til på en noe spesiell og artig måte. I og med at presten skulle vie datter til innehaver av Elektro & Kjøleteknikk spøkte han med at dette da måtte skje gjennom en vennetjeneste der han fikk låne lift. Innehaver Jan Harry Edvardsen var med på spøken og liften kom etter hvert på plass.

Satt spor etter seg
Det kan slås fast at vikarprest Unneberg har satt skikkelig spor etter seg.

- Dette har vært litt av en jobb, men samtidig er arbeidstida for en prest nå bare 36 timer i uka. Jeg er gammel prest som var vant til å arbeide fra morgen til kveld. Det er nærmest å regne som fritid å jobbe ei vanlig uke for en som meg. Disse malestundene gikk derfor unna, ler Unneberg.

Kirkeverge Bård Grønbech sier at han aldri har hatt en prest som har satt slike spor etter seg. Folk glemmer fort at presten har hatt en fin vielse eller begravelse, men det at han også har malt prestegården vil nok bli husket ganske lenge.

Meningsfylt opphold
Stein Unneberg forteller at han har et meningsfylt og flott opphold i Herøy. Han har latt seg fasinere av naturen, været og menneskene.

- Det har vært meningsfylt å få møte mennesker i glede og sorg. Det har også vært fint å ha gudstjenester i Sandvær og Skibbåtsvær med båt ut og inn, og dette har vært veldig fint for en gammel seilermann fra Tønsberg. Det som har vært en utfordring er at det her som mange andre steder er få herøyfjerdinger som kommer til en vanlig gudstjeneste. Jeg er litt opptatt av at dersom vi skal ha kirka der så må det være en kirke av «levende» stener og ikke bare historiske stener. Det er ikke noe som er mer trivelig enn at det kommer mye folk til kirka, avslutter Stein Unneberg.

I tillegg til at Unneberg har malt både vegger og vinduer på den store prestegården har han også malt garasjen/uthuset slik at det nå ser skikkelig pent ut. Han har også fått ryddet litt skog og buskas slik at det nå er utsikt til sjøen fra presteboligen.