Trine fikk som mange andre brått en annen arbeidshverdag da landet stengte ned på grunn av fare for koronasmitte i mars.

Da hun ikke kunne jobbe med fysiske arrangementer og undervisning for barn og unge, brukte hun noe av arbeidstiden på å registrere kirkeinventar i Kirkebyggdatabasen. Denne databasen er en oversikt over hva hver enkelt kirke i landet eier av inventar, med detaljer om mål, alder, utseende, verdi, historikk osv., og den er kjekk å ha som et «oppslagsverk» for egen del. I tillegg er den verdifull å ha hvis noe skulle bli stjålet fra kirkene, da er det lett å identifisere gjenstandene om de skulle bli funnet som tyvegods eller på salgsmarkedet senere.

- Under nærbildefotografering av den gamle lysekronen fra 1715, gitt til Herøy kirke av Rasmus Angel og Judith Volquartz (enke etter Benjamin som er bror til Petter Dass), oppdaget jeg en underlig figur som sitter på toppen, ved opphenget. Her kan av historisk interesse skytes inn at Petter Dass’ berømte «Fiskervise» («Det hender seg ofte en mann på sin tofte»…osv) egentlig er et bryllupsdikt med masse vers, og det ble skrevet til bryllupet til nettopp Rasmus Angel og Judith, skriver Heggheim til Herøyfjerdingen.

- Tilbake til lysekronen og figuren: Lysekronen er i frodig, barokk stil med mange flotte detaljer. Lysholderne er formet som kamskjell, og øverst på kronen er det detaljrike, fine blomster. Og på toppen, usynlig for den som betrakter lysekronen nedenfra, sitter en merkelig og litt skummelt utseende mannsfigur. Da jeg klatret opp på en gardintrapp for å fotografere ham, oppdaget jeg flere detaljer. Han har krage eller skjegg, men ser ellers naken ut. Ansiktsuttrykket er nærmest skummelt. Høyre arm er dessverre brukket av, mens han har lange fingre på venstre hånd. Et hull gjennom hånden indikerer at han har holdt en gjenstand, som nå er forsvunnet. Dessuten har han en utsparing på ryggen, som får en til å tenke på at han kan ha hatt vinger, som nå er borte. Men han ser jo ikke akkurat ut som en engel? Eller?

- Nysgjerrigheten gjorde at bilder og mail ble sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. De kunne ikke svare på hvem dette kunne være, men syntes det var strålende at man brukte korona-tiden til å forske på nettopp en lysekrone – som på latin heter corona! Henvendelsen ble anbefalt videresendt til Eystein Andersen, antikvar i seksjon for kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og ekspert på barokk kirkekunst. Han syntes dette var en morsom utfordring, og kom med et utfyllende og uventet svar. Man kunne jo forvente at det man finner i en kirke kun er relatert til kristen religion, men i barokken blandet man gjerne inn symboler og skikkelser fra andre kanter, og her kan dere se hva Eystein Andersen skriver, fortsetter Heggheim.

Generelt var det mye bruk av figurer og bevisst symbolikk rundt disse i barokken og frem til slutten av 1700-tallet. Det dreide seg som regel om mytiske figurer fra gresk og romersk mytologi, fabeldyr osv. som ble brukt i ulike sammenhenger. Vi finner slike på de underligste steder. Bruken på lysekroner er typisk i perioden.

Når det gjelder denne lysekronen er jeg ganske sikker på et det er Jupiter (Zevs) vi ser. Han er fremstilt som en sittende bevinget menneskeskikkelse som holder en lysfakkel. Jupiter var mye brukt som symbol på ulike ting i barokken og ble gjerne fremstilt alt etter hvilken av hans egenskaper som var i fokus, som f.eks. guden for lov, orden og moral. Her er det Jupiter Lucetius («av lyset») vi ser ettersom han har holdt en fakkel/ som er borte og han ses på en lysekrone. Lysets Jupiter har opp gjennom historien blitt tolket både i retning sollyset og lynet, men her er det nok lys mer generelt. Det siktes ganske sikkert også til planeten Jupiter som den mest lyssterke (etter Venus) planet i skaperverket og på himmelen som guden Jupiter i mytologien var vokter over (Jupiter Caelestis). Jupiters dyr var ørnen som siktet til himmelguden, så derfor vingene. 

Vi ser en tilsvarende figur på en messinglysekrone i Nidarosdomen fra begynnelsen av 1700-tallet, se vedlegg. Der er figuren bedre bevart og der er det åpenbart Jupiter vi ser. Den henger i kapittelhuset i domen. Trygve Lysaker, Domkirken i Trondheim, bind III, Fra katedral til sognekirke 1537-1869, 1973, s. 340 skriver han blant annet: «Antagelig er dette den kronen som i 1801 ble tatt ut av Thomas Angells kapell da dette ble murt igjen. Den er i så fall innkjøpt av familien Angell, som hadde gravsted i Johanneskapellet fra 1705». Han mener også det er Jupiter.

Kamskjellene på lysekronen er også symbolsk. Kamskjellet er et kjent dekorativt motiv i kunsten og arkitekturen, og i kristendommen er det et symbol på dåpen og oppstandelsen. Det ble knyttet til Jakob, Jesu disippel. Jakob er nasjonalhelgen i Spania, hvor hans lik etter tradisjonen ble skyllet i land fra havet, og pilegrimer til hans grav i Santiago de Compostela og andre pilegrimer og reisende har derfor ofte båret kamskjellsymbolet. Kanskje kan lysekronen som gave knyttes til en dåpshandling?

- Dette var både artig og interessant å finne ut av, og kanskje blir det tid til å løse andre mysterier i kirken etter hvert. Vi har jo en enda eldre lysekrone, fra 1655, og på toppen av den står en armløs dame med frodig barm og fin kjole, som en slags gallionsfigur. Hvilken symbolikk ligger i henne, mon tro..?, avslutter menighetspedagog Trine Heggheim

Foto: Trine Heggheim