Budsjettforslag uten sidestykke

Budsjettbehandling formannskapet 24

I følge rådmann Geir Berglund har Herøy kommune et fantastisk utgangspunkt for arbeidet med budsjettet for 2021 og økonomiplanen 2021–2024.

Tradisjonen tro ble rådmannens budsjett og økonomiplan vedtatt enstemmig av formannkapet den 24. november 2020. Budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 skal endelig vedtas av kommunestyret 15. desember og da vil det nok etter all sannsynlighet komme endringsforslag. 

Her er rådmann Geir Berglunds pressemelding:
Herøy kommune har et fantastisk utgangspunkt for arbeidet med budsjettet for 2021 og økonomiplanen 2021 – 2024. Dette skyldes at en rekke positive forhold virker sammen og gir kommunen et økonomisk utgangspunkt som er uten sidestykke i kommunens historie. 

Gode resultater for næringslivet
En viktige årsaker til dette er at kommunen har et næringsliv som er i en rivende utvikling. Det lokale næringslivet i Herøy hadde en samlet omsetning i 2019 på 1,46 mrd. kroner.  Til sammenligning hadde næringslivet i Alstahaug kommune en samlet omsetning på 2,09 mrd. kroner samme år. MOWI utvidet høsten 2019 driften sin med produksjon av laksefilet, og alt tyder på at det vil bli satt nye rekorder for slaktevolum i løpet av 2020. De to lokale havbruksselskapene Kobbvåglaks AS og Seløy Sjøfarm AS kjøpte ny produksjonskapasitet i 2020 for mer enn 600 mill. kroner. Det har også vært gode resultater for store deler av det øvrige næringslivet i kommunen de siste årene.

Økt folketall
Herøy kommune har hatt suksess med bosettingsarbeidet gjennom et aktivt næringsliv, arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger, som gjør at Herøy som én av svært få kommune på Helgeland har en positiv utvikling i folketall i 2020. Kommunen har økt folketallet sitt med 9,8 prosent siden 2010. De siste befolkningsframskrivingene fra SSB spår at kommunen skal øke folketallet videre fram mot 2050 med ytterligere 9 prosent.

Rasjonell drift
Kommunen har tatt mange grep i løpet av de siste 10 årene for å ha en rasjonell drift, og kommunen har vært strategisk i sine investeringer slik at den eneste større gjenstående investeringen som er ønsket i kommunen er nytt basseng. Det har over tid vært god budsjettdisiplin og kommunen har levert gode regnskapsresultater over tid, som har gjort at kommunen har bygget opp et disposisjonsfond på 64 mill. kroner i 2020.

Utbetalinger fra Havbruksfondet og produksjonsavgift
Herøy har vært en av foregangskommunene i landet inne havbruk de siste 40 årene, og nå begynner dette å gi uttelling for kommunen gjennom nye inntekter som utbetalinger fra Havbruksfondet, og fra 2022 gjennom inntekter fra den nye produksjonsavgiften for havbruksnæringen.  I perioden 2017 – 2019 har kommunen fått utbetalt rundt 47,6 mill. kroner fra Havbruksfondet, og fra 2022 ligger det an til at kommunen vil få årlige utbetalinger fra produksjonsavgiften for havbruksnæringen i størrelsesorden 4 – 7 mill. kroner per år.

Ny bru over Herøysundet
Det er nå avklart at Nordland fylkeskommune avsetter 225 mill. kroner til bygging av ny bru over Herøysundet fram mot 2023.  Dette vil fjerne en av de største flaskehalsene i kommunen og vil være svært viktig for videre næringsutvikling og utvikling av sentrumsområdet i Herøy.

Grønt skifte
Nasjonalt har det over tid vært en debatt om det grønne skiftet og fornybar energi. I 2010 publiserte NVE, med flere, en rapport med forslag til utredningsområder for havvindprosjekter.  Ett av disse områdene fikk det noe misvisende navnet «Træna vest», da dette området i all hovedsak ligger innenfor kommunegrensene til Herøy.  Området er egnet for utbygging av flytende vindturbiner, og har en antatt mulig kapasitet på 500 – 1500 MW.  Dette området har kommet opp i den nasjonale debatten om videre utvikling av fornybar energi.  I dag er det energimangel på Helgelandskysten, og det er i dag ikke mulig å levere mer kraft til Herøysamfunnet. Det er da et paradoks at det er overskudd av energi for Helgeland som helhet.  Dette handler om at strømproduksjonen i hovedsak forgår i indre strøk, og at det ikke er bygget ut kapasitet for energioverføring til kysten. Det er ganske åpenbart at den største samfunnsutviklingen framover vil skje på kysten. Oppdrettsnæringen på Helgeland går i dag i hovedsak på fossilt brensel, og tilgang til ren energi vil være sentralt for å få til et grønt skifte. Dette vil også gjelde for samfunnet generelt. Utbyggingen av et stort havvindprosjekt vil kunne være en viktig faktor i denne utviklingen, og dette vil ha store ringvirkninger for hele Helgeland.

Store ambisjoner
Herøy er en liten kommune med store ambisjoner. Vi ønsker å være en tilrettelegger og bidragsyter for både lokal og regional samfunnsutvikling. Herøy kommune har lenge ment at etableringen av en fastlandsforbindelse for Herøy og Dønna med stor sannsynlighet vil være en katalysator for vekst for hele ytre Helgeland. MOWI alene sender ut verdier for mer enn 6 mrd. kroner med ferje fra Herøy hvert år. Dette er en virksomhet som legger igjen store verdier i regionen gjennom arbeidsplasser og kjøp av varer og tjenester. Hvis MOWI noen gang skulle forsvinne fra Herøy og Helgeland ville det fått store ringvirkninger for hele regionen. Hvis det skulle bli aktuelt å realisere et stort havvindprosjekt i havet utfor Herøy, vil dette sannsynligvis ha stor betydning for rettferdiggjøringen av en fastlandsforbindelse.

Alt dette er et positivt bakteppe for rådmannens forslag til budsjett for 2021 og økonomiplan for 2021 – 2024. Den positive økonomiske situasjonen kommunen er i per dags dato, og de samfunnsmessige utviklingsmulighetene som ligger foran oss, gjør det viktig å bruke de økonomiske musklene kommunen nå har til å legge til rette for en videre samfunnsutvikling.

Det vil være svært viktig at kommunen kommer i gang med arbeidet med arealplan og kystsoneplan for videre tilrettelegging for utvikling av næringsliv og samfunn. En rekke næringsaktører har allerede signalisert muligheter for nyetableringer og utvidelser av drift. 

Rådmannens forslag til målsetninger for de neste fire årene, er at kommunen skal ha fått gjennomført en full revisjon av kommunens planverk i henhold til planstrategien som kommunestyret vedtok i oktober 2020. 

Herøy kommune har som resten av kommunene i landet, et stort ansvar for å bidra til en mer bærekraftig drift og samfunnsutvikling, og være en bidragsyter i det grønne skiftet. 

Kommunens eksistensberettigelse ligger i å produsere gode tjenester til innbyggerne. Dette må være sentralt for kommunen også de neste fire årene.  Kommunens rammeoverføringer står i direkte sammenheng med folketallet i kommunen. For å kunne sikre videre positiv folketallsutvikling er det viktig at det finnes attraktive arbeidsplasser og bosteder i kommunen og at folk trives i samfunnet. 

Det bør også være et uttalt mål for de neste fire årene å profesjonalisere og styrke utviklingen av Herøy havn og kommunens havnevesen.  Herøy kommune har så langt investert mer enn 100 mill. kroner i utviklingen av Herøy marine næringspark.  Dette er store verdier som må videreutvikles og ivaretas.

Herøy kommune har vært forutseende og på eget initiativ gjennomført reguleringsarbeid knyttet til byggingen av ny bru over Herøysundet, som gjør at det i dag bare er nødvendig med en mindre reguleringsendring, som sparer tid.  En viktig oppgave for kommunen vil være å tilrettelegge for Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen slik at ny bru over Herøysundet kan stå klar til sommeren 2023.

Nytt basseng
Den store saken i valgkampen i 2019 var det politiske ønske om at kommunen igjen skal få på plass et svømmebasseng. Kommunens økonomiske situasjon gjør at det nå er realistisk å kunne få oppfylt dette ønsket. Planleggingsprosessen er godt i gang, og i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ligger det an til en fremdrift der nytt basseng vil være ferdig prosjektert våren 2021, og man ser for seg en anbudsprosess i løpet høsten 2021 med byggestart våren 2022.

Rådmannen ber i sitt budsjettforslag om midler til å styrke kommunens kapasitet knyttet til planarbeid, næringsutvikling, organisasjonsutvikling og videre rasjonalisering av drift.

Rådmannen foreslår også et omfattende og ambisiøst investeringsprogram de neste fire årene på totalt 162,4 mill. kroner, der de største er bygging av nytt basseng for 47,7 mill. kroner, etablering av nytt industriområde på Nord-Herøy med 8,4 mill. kroner og realiseringen av prosjektet «Petter på skjæret» på 8,7 mill. kroner. 

Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ble behandlet av formannskapet den 24. november 2020, og ble enstemmig vedtatt. Formannskapet har nå sendt ballen over til kommunestyret som skal gjøre sitt endelige vedtak den 15.12.20.

Geir Berglund - rådmann

Trykk her for å lese Formannkapets innstilling til budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024.

Trykk her for å se formannskapets behandling av saken på Kommune-TV.

 
Budsjettbehandling formannskapet 24
Her er forsiden til formannskapets forslag til budsjett og økonomiplan.

Annonser