Ni saker står på lista når Herøy kommunestyre setter seg ved bordet tirsdag 16. desember klokken 09. Herøyfjerdingen vil være til stede på møtet og referere fortløpende. Sakslista ser slik ut (de enkelte sakene følger lenger ned): Sak 60/08: Budsjett 2009/Økonomiplan 2009-2012 Sak 61/08: Økt bosetting - bosetting av flyktninger Sak 62/08: Innkjøpsordning i Herøy kommune Sak 63/08: Etablering av boligselskap Sak 64/08: Budsjettering av interkommunale selskaper Sak 65/08: Pensjonspremie Sak 66/08: Møteplan 2009 Sak 67/08: Veieys - overtakelse og vedlikehold Sak 68/08: Revisjon av kommuneplanens aeraldel  ------------------------------------------------------------- Sak 60/08: BUDSJETT 2009/ ØKONOMIPLAN 2009 - 2012 Formannskapets innstilling: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Skattesatsen for eiendomsskatt settes til 4 promille for 2009. 3. Priser på kommunale tjenester for 2009 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. 4. Herøy kommunes budsjett for 2009 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer:

Inntekter

Utgifter

Netto

Finansforvaltning

-88130

14119

-74011

Folkevalgte styringsorgan

0

1527

1527

Administrasjonsenheten

-10046

24251

14205

Herøy sentralskole

-1076

16951

15875

Herøy barnehage

-4083

5885

1802

Kulturskolen i Herøy

-127

910

783

Herøy sosialkontor

-105

958

853

Barnevernstjenesten i Herøy

-40

3277

3237

Herøy sykehjem

-2628

15932

13304

Herøy helsesenter

-1601

6446

4845

Hjemmetjenesten i Herøy

-1911

14334

12423

Teknisk enhet

-14984

20141

5157

-124731

124731

5. Herøy kommunes budsjett for 2009 vedtas i henhold til vedlagte dokument med en investeringsramme på kr. 3 mill. Lånerammen settes til kr. 3 mill.. Lånet gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i § 50. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor nevnte låneramme. 6. Herøy kommunes økonomiplan for 2009-2012 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer

Beskrivelse

B 2008

B 2009

B 2010

B 2011

B 2012

Herøy kommune i Nordland

Sum inntekter

-120 621

-124 731

-124 686

-123 993

-123 462

Sum utgifter

120 621

124 731

124 686

123 993

123 462

Netto utgift

0

0

0

0

0

Finansforvaltning

Sum inntekter

-84 008

-88 130

-88 105

-87 605

-87 105

Sum utgifter

11 971

14 119

14 281

14 311

14 302

Netto utgift

-72 037

-74 011

-73 824

-73 294

-72 803

Folkevalgte styringsorgan

Sum inntekter

0

0

0

0

0

Sum utgifter

1 585

1 527

1 712

1 627

1 593

Netto utgift

1 585

1 527

1 712

1 627

1 593

Administrasjonsenheten

Sum inntekter

-8 206

-10 046

-10 082

-9 889

-9 858

Sum utgifter

18 481

24 251

24 571

24 131

23 914

Netto utgift

10 275

14 205

14 489

14 242

14 056

Herøy sentralskole

Sum inntekter

-1 002

-1 076

-1 076

-1 076

-1 076

Sum utgifter

15 421

16 951

16 262

16 064

15 794

Netto utgift

14 418

15 875

15 187

14 988

14 718

Herøy barnehage

Sum inntekter

-2 223

-4 083

-4 083

-4 083

-4 083

Sum utgifter

3 265

5 885

5 883

5 883

5 883

Netto utgift

1 042

1 802

1 800

1 800

1 800

Kulturskolen i Herøy

Sum inntekter

-120

-127

-127

-127

-127

Sum utgifter

822

910

910

910

910

Netto utgift

702

783

783

783

783

Herøy sosialkontor

Sum inntekter

-105

-105

-105

-105

-105

Sum utgifter

1 184

958

1 009

1 009

1 009

Netto utgift

1 079

853

904

904

904

Barnevernstjenesten i Herøy

Sum inntekter

-198

-40

-40

-40

-40

Sum utgifter

3 152

3 277

3 277

3 277

3 277

Netto utgift

2 954

3 237

3 237

3 237

3 237

Herøy sykehjem

Sum inntekter

-2 257

-2 628

-2 628

-2 628

-2 628

Sum utgifter

17 126

15 932

15 890

15 890

15 890

Netto utgift

14 868

13 304

13 262

13 262

13 262

Herøy Helsesenter

Sum inntekter

-2 778

-1 601

-1 545

-1 545

-1 545

Sum utgifter

7 103

6 446

6 446

6 446

6 446

Netto utgift

4 325

4 845

4 901

4 901

4 901

Hjemmetjenesten i Herøy

Sum inntekter

-2 411

-1 911

-1 911

-1 911

-1 911

Sum utgifter

11 470

14 334

14 304

14 304

14 304

Netto utgift

9 058

12 423

12 393

12 393

12 393

Teknisk enhet

Sum inntekter

-15 162

-14 984

-14 984

-14 984

-14 984

Sum utgifter

20 356

20 141

20 141

20 141

20 141

Netto utgift

5 194

5 157

5 157

5 157

5 157

7. Herøy kommunes økonomiplan for 2009-2012 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer:
 

2009

2010

2011

2012

Sum investeringer

3 000

0

0

0

Sum fond

0

0

0

0

Sum bruk av driftsmidler

0

0

0

0

Sum lån

-3 000

0

0

0

Sum tilskudd

0

0

0

0

Sum annet

0

0

0

0

Sum renter

135

178

169

159

Sum avdrag

0

118

157

157

Netto finansiering

0

0

0

0

8. Kommunen startet en omstillingsprosess i 2008 som videreføres i 2009-10. Dette betyr en betydelig omstilling av tjenesteproduksjonen og organisasjonen. Kommunestyret forutsetter at den påbegynte prosessen mellom administrasjonen og de ansattes organisasjoner videreføres i.h.t. vedtatte retningslinjer for nedbemanning og med en målsetting om minst mulig skadevirkninger for de ansatte og brukerne av tjenestene. Bakgrunn: Med utgangspunkt i kommunelovens § 44 og 45 legges vedlagt fram forslag til økonomiplan for 2009-2012 med årsbudsjett for 2009. Årets budsjettframlegg er basert på ny organisasjonsmodell der etatene er borte og budsjettansvaret er overført til enhetslederne. For å kunne sammenligne med 2008 har vi gjort den samme operasjonen for 2008. Saksutredning: Den vedtatte økonomiplanen for 2008-2011 førte til en stor omstilling av organisasjonen etter som rammene var tatt ned med ca. 10 mill kr. Denne omstilingsprosessen fortsetter i 2009-10. Etter framleggingen av statsbudsjettet fikk en eksakt klarlegging av våre inntekter fra rammeoverføringer og skatter. Etter innlegging av inntekter og kjente endringer (bl.a.vedtak) fikk vi fram et konsekvensjustert budsjett(side 11) som viste en underdekning på 1,83 mill kr. i 2009, 2,3 mill. kr. i 2010, 2,6 mill. kr. i 2011 og 3,1 mill kr. i 2012. Dette skyldes i hovedsak fortsatt nedgang i folketallet med 26 fra 1.1. 2008 – 1.7. 2008 som er den nye innslagsdatoen for beregning av rammetilskudd og et vesentlig høyere lønnsoppgjør for 2008-2009 enn budsjettert . Vi er derfor i budsjettforslaget og økonomiplanforslaget nødt til å innføre nye nedskjæringstiltak for å få fram en balanse. I budsjettforslaget er det lagt fram en grundig dokumentasjon på vårt kostnadsnivå i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette viser at vi ligger under sammenlignbare kommuner på alle områder unntatt skole, SFO, barnevern, kapitalkostnader og veilys der vi ligger høyt over andre kommuner i KOSTRA-gruppe 6. Det er gjennomført en grundig prosess i et samspill mellom rådmann, etatsjefer og enhetslederne for å finne nedskjæringstiltak som har minst mulig skadevirkninger for sårbare brukergrupper. I denne prosessen er det utarbeidet en rekke forslag til tiltak. Alle tiltakene, også de som ikke er lagt inn i budsjettforslaget ligger i budsjettdokumentet slik at de eventuelt kan benyttes ved endringsforslag. Budsjettet er lagt inn Arena som ligger på Internet slik at politikerne kan gå inn og se på budsjettforslaget og utarbeide alternative budsjettversjoner som grunnlag for den politiske behandlingen. Årets gjennomgang viser at vi har skåret så mye ned på budsjettet ved fjorårets behandling og nå at det er vanskelig å unngå skadevirkninger for brukerne. Dette resulterer igjen i en stillingsreduksjon selv om den er betydelig mindre enn i fjor. Vi må derfor videreføre den prosessen vi startet i fjor i.h.t vedtatte nedbemanningsrutiner der målet er minst mulig konsekvenser for de ansatte. Vi følger med få unntak Regjeringens anbefalinger og prisjusteringer på varer og tjenester. Unntaket er at vi ikke har prisjustert innkjøpte varer. Dette kan betyd at alle innkjøp må reduseres tilsvarende prisstigningen. Vi legger imidlertid fram forslag om å tilslutte oss Fylkesavtalen for innkjøp. Gjennom dette er målet å oppnå forbedringer av innkjøpsavtaler som i det minste tar inn denne prisstigningen gjennom reduserte priser. Sak 61/08: ØKT BOSETTING - BOSETTING AV FLYKTNINGER 1. Herøy komune har som målsetting å motta og bosette flyktminger i kommunen.   2. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling som viser hvordan: * Boligbehov

* Arbeid

* Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune. De økonomiske konsekvensene skal også utredes. Saksutredning: Staten ved IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)har inngått en rammeavtale med KS om mottak av flyktninger i kommunene. Herøy kommunestyre har i sak 22/08 Kommuneplan 2008 -2020 vedtatt følgende hovedsatsingsområd

    1. Næringsutvikling
    2. Økt bosetting
Når så næringslivet i Herøy har behov for arbeidskraft, og folketallsutviklingen i Herøy viser en negativ utvikling, kan det å motta og bosette flyktninger være verdt å utrede nærmere. Vurdering: Selv om kommunene gjennom KS har inngått en rammeavtale om mottak av flyktinger, så foreligger det ingen juridiske forpliktelser kontra statlig myndighet. Mottak og bosetting av flyktninger er en frivillig sak for kommunene. Rådmannen har hatt møter med de største næringslivsaktørene i kommunen, og de signaliserer at de har, og vil få, et større behov for arbeidskraft. De ønsker at flere arbeidstakere enn i dag kan rekrutteres fra og blant kommunens innbyggere. Folketallet i kommunen viser en negativ utvikling. Rammeoverføringene fra Staten er i stor grad basert på antall innbyggere og alderssammensetningen av disse. Dersom ikke rammevilkårene blir endret, vil en fortsatt nedgang i folketallet kunne påvirke det tjenestetilbudet vi ønsker å gi. Bosetting av flyktninger vil gi oss store utfordringer. Kommunen har gjennom de siste årene solgt de fleste av sine boliger. De resterende boliger og hybler må kommunen fortsatt disponere til egne ansatte og i rekrutteringsøyemed. Kommunen bør derfor vurdere etablering av et boligselskap som kunne ha ansvar og drift av boliger til flyktningene. Videre vil vi måtte ta stilling til hvor vi skal bosette flyktninger. Hvor har vi ledige arealer? Må vi å klargjøre nye arealer? Kommunenes evne til å ta i mot flyktninger vil avhenge av økonomisk fundament, mulighet for arbeid, barnehage, skole og ikke minst tilrettelegging av høvelige boliger. Fafo-rapport 544 av Friberg og Lund: Mot raskere og stabil bosetting, framhever at arbeidsmarkedet har avgjørende betydning for evnen til å integrere flyktninger. Arbeidsdeltakelse er det viktigste virkemiddelet og målet i norsk integreringspolitikk. Herøy har et arbeidsmarked som har behov for arbeidskraft. Samtidig har vi også muligheten for å få til de andre sidene ved en vellykket integrering. Vi har kapasitet og kompetanse både i barnehage, skole og voksenopplæring. Per i dag har vi ikke et kommunalt apparat som står klart for å ta seg av alle utfordringene som følger med mottak og bosetting av flyktninger, men først må vi bestemme oss om vi ønsker å gå mer grundigere inn i saken. Det er det som er hensikten med at denne saken fremmes. Med hensyn til Statens tilrettelegging viser vi til de generelle, gjeldende tilskuddsordningene som er slik: (kilde: Statsbudsjettet 2009)

  • Integreringstilskudd

    Bosettingsår

    Satser 2005

    Satser 2006

    Satser 2007

    Satser 2008

    Satser 2009

    År 1

    120 000 (voksne)

    130 000 (voksne)

    130 000 (voksne)

    130 000 (voksne)

    140 000 (voksne)

     

    100 000 (barn)

    110 000 (barn)

    110 000 (barn)

    110 000 (barn)

    120 000 (barn)

    År 2

    91 000

    98 000

    113 000

    123 4001

    141 000

    År 3

    80 000

    81 000

    92 000

    99 6001

    125 500

    År 4

    71 000

    71 000

    71 000

    73 000

    75 000

    År 5

    70 000

    70 000

    70 000

    70 000

    70 000

    Sum

    432 000 (voksne)

    450 000 (voksne)

    476 000 (voksne)

    496 000 (voksne)

    551 500 (voksne)

     

    412 000 (barn)

    430 000 (barn)

    456 000 (barn)

    476 000 (barn)

    531 500 (barn)

    I tillegg gir Staten tilskudd til:

    • Bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker.
    • Skoletilskudd
    • Tilskudd til overføringsflyktninger
    • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere

    Husbanken har disse ordningene: (kilde: Husbanken)

    • Bostøtte

    • Boligtilskudd til etablering

    • Boligtilskudd til utleieboliger

    • Startlån

    • Grunnlån

      Tilrådning:

      Rådmannen forbereder så sak for politisk behandling som viser hvordan:

        • Boligbehov
        • Arbeid
        • Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune.De økonomiske konsekvensene skal også utredes.
    Sak 62/08: INNKJØPSORDNING I HERØY KOMMUNE Formannskapets innstilling:
    • Herøy kommune slutter seg til Nordland Fylkeskommunes innkjøpsavtaler (fylkesavtalen) fra 01.01.2009.
    • Ordningen evalueres pr. 31.12.2011
      Bakgrunn: Herøy kommune har pr dato ingen sentralt inngåtte innkjøpsavtaler og heller ingen sentral innkjøpsordning. Våre innkjøp håndteres av etatsjefer/enhetsledere og annet driftspersonell. Våre innkjøpsbetingelser avhenger derfor av de enkeltes dyktighet til å forhandle og ikke minst tid til å drive aktivt innkjøpsarbeid i en travel driftshverdag. Det er også begrenset hvor gode avtaler en kan oppnå med grunnlag i en liten enkeltkommunes behov. Herøy deltar i en del samarbeidsordninger , for eksempel vann og avløp (Helgeland driftsassistanse), der vi også nyter godt av innkjøpssamarbeid og enkelte leverandører har av godhet latt oss ta del i fylkesavtalen i enkelte innkjøp. Innkjøp er ett hvert blitt en komplisert oppgave i forhold til lovverk (Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter) og etiske retningslinjer. Ved større innkjøp er det kompliserte anbudsprosesser der vi må kjøpe assistanse. De fleste kommunene i Nordland har sluttet seg til Fylkesavtalen. I HALD er Herøy den eneste kommunen som ikke er tilsluttet ordningen. Sak 63/08: ETABLERING AV BOLIGSELSKAP Formannskapets innstilling: Herøy kommune går inn for å etablere Herøy Boligselskap AS (SUS) Av kommunens boligmasse legges følgende eiendommer inn som grunnkapital i selskapet:

      • G.nr.5 b.nr.453 "Lunden"
      • G.nr.5 b.nr.273 "Svingen 1-4"
      • G.nr.5 b.nr.343 "Valsåsen 1-2"
      • G.nr.4 b.nr.4 b.nr.1 f.nr.73 "Askmyra 8 og 10"
      Rådmannen gis mandat til å gjennomføre verditaksering av eiendommene samt utarbeide vedtekter og stiftelsesdokumenter for selskapet. Endelige planer for selskapet fremmes som egen sak. Saksutredning: Herøy kommune har vedtatt "Næringsutvikling" og "Økt bosetting" som hovedsatsingsområder for perioden 2009 – 2012. Ut fra dagens situasjon innebærer flere arbeidsplasser og økt bosetting tilflytting til kommunen. Dette vil igjen kreve at det er ledige boliger til utleie. Bygging av boliger er forsøkt gjennomført i regi av to prosjekter det siste året uten at dette pr.d.d. har gitt resultater. Dagens økonomiske situasjon gjør nok sitt til at folk vegrer seg for å kjøpe eller bygge bolig. Skal det legges tilrette for en framtidig vekst i folketallet med utgangspunkt i hovedsatsingsområdene bør kommunen være en hovedaktør, spesielt hva angår boligspørsmål. Dette kan bl.a. gjøres ved at kommunen går i spissen for å etablere et boligselskap hvor kommunen er majoritetseier og at bedrifter med behov for boliger til sine ansatte inviteres til å delta i etableringen. Selskapet bør etableres som et aksjeselskap. Sak 64/08: BUDSJETTERING AV INTERKOMMUNALE ORDNINGER  Formannskapets innstilling: 
      • Herøy kommune kan ikke godkjenne Ytre Helgeland kommunerevisjons budsjett for 2009 og ber styret å utarbeide et nytt budsjett med nullvekst fra 2008 til 2009.
      • Herøy kommune kan ikke godta at styrene for de interkommunale ordningene vedtar budsjetter som ligger utenfor de generelle rammene som ar lagt i eierkommunene. For å unngå dette, gjennomføres en årlig budsjettkonferanse (innen utgangen av juni) mellom politisk og administrativ ledelse i kommunene og daglig leder og styreleder i de interkommunale ordningene som fastlegger rammene for neste budsjettår for de interkommunale ordningene.
      • Ønsker styrene for de interkommunale ordningene å fremme forslag som har budsjettmessige konsekvenser utover gitte rammer, må forslagene godkjennes av alle eierkommunene før det sluttbehandles i styret og legges til grunn for budsjettet.
         Bakgrunn:I en stadig strammere økonomisk situasjon må kommunene stadig vurdere nedskjæringstiltak for å få budsjettet i balanse. Kommunene deltar mer og mer i interkommunale samarbeidsløsninger. Disse konstellasjonene eks. PPT, RKK, Ytre Helgeland kommunerevisjon, Helgeland Regionråd, SEKON o.s.v. har sine egne styrer med liten eller ingen kontakt med det enkelte kommunestyre. De lever derfor for mye utenom den kommunale hverdagen og vedtar sine egne budsjetter ut fra egne ønsker/behov. Som oftest forholder de seg til normal prisstigning men de hender de vedtar betydelige aktivitetsøkninger uten at dette er behandlet av eierkommunene. Dette blir en uholdbar situasjon. Mens kommunene må skjære ned på egne aktiviteter, får vi en jevn vekst i de interkommunale ordningene. Ved stadig større deltakelse i interkommunale ordninger må egne aktiviteter stadig strammes mer til. Sak 65/08: PENSJONSPREMIE Formannskapets innstilling: Herøy kommune endrer praktisering av regnskapsprinsipp fra paragraf 13 – 4 C til 13 - 4 D, jfr. Forskrift om årsregnskap og årsmelding av 15/12- 2000. Endringen skjer fra og med 1/1-2009. Saksutredning: Saksbehandler: Økonomisjef Frank Pedersen. Bakgrunn: Pensjonspremien blir regnet ut av KLP og SPK hvert år for å sikre innbetalinger som er store nok til å sikre framtidige pensjonsforpliktelser i samsvar med lov og tariffavtaler for sykepleiere, lærere og for andre kommunalt ansatte. Fram til og med regnskapsåret 2001 ble denne betalte pensjonspremien fratrukket arbeidstakerandel på 2 % ført som pensjonskostnad direkte i rekneskapen. Årlige rentekostnader på pensjonsforpliktelsene, avkasting på plasserte pensjonsmidlar og overskudd i pensjonsselskapa er viktige element i utregning av premien. Høyt rentenivå og sviktende avkasting i finansmarkedene kombinert med et dyrt lønsoppgjer gjorde at pensjonspremien ble svært høy i 2002. Det ble derfor innført en ordning der pensjonskostnaden i regnskapet skulle fastsettes ut fra langsiktige forutsetninger om rente og avkasting slik at årlege svingingar ikke skulle påverke årsrekneskapen i same grad. § 13 i Forskrift om årsregnskap og årsmelding omfatter rekneskapsføring av pensjon. I § 13-4 A og B står det at dersom pensjonspremien er større eller mindre enn pensjonskostnaden skal differansen (premieavviket) førest som inntekt eller kostnad og balanseføres mot kortsiktig fordring eller gjeld. § 13-4 C seier at premieavviket det enkelte året skal førest til inntekt eller utgift året etterpå. § 13-4 D seier at kommunen kan bestemme at inntektsføring eller utgiftsføring etter bokstav C skal fordeles med 1/15 pr. år til opprinnelig avvik er eliminert. Herøy kommune har fram til nå benyttet seg av paragraf 13 -4 C, dvs. premieavviket skal føres året etter det enkelte regnskapssår. Saken legges fram p.g.a. at en vurderer endring av praktisering av prinsipp fra paragraf 13 -4 C til 13 -4 D. Sak 66/08: MØTEPLAN 2009 Formannskapets innstilling: 1) Forslag til møteplan for 2009 tiltres. 2) Ordfører/leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt. Sak 67/08: VEGLYS - OVERTAGELSE OG VEDLIKEHOLD I Kriteriesett for nedlegging av veglys:

        1. Kommunen skal bare drifte veglys langs offentlig veg.
        2. På vegstrekninger hvor det i gjennomsnitt er mer enn 3 veglyspunkt pr. helårsbolig, skal veglysene legges ned som kommunale anlegg. Dette gjelder også deler av anlegg, dvs. at anleggene kan avsluttes når befolkningsgrunnlaget avtar til under fastsatt minstekrav. Disse anleggene kan imidlertid være i drift inntil de krever omfattende vedlikehold (utover lampeskift og lignende).
        3. Langs viktige veger med stor trafikk, og da spesielt av myke trafikkanter, kan veglysene opprettholdes med mindre befolkningsgrunnlag enn skissert i pkt.2. Hovedutvalget tar stilling til dette.
        4. For definerte tur- og utfartsområder, kan man opprettholde veglysanlegg med mindre befolkningsgrunnlag enn skissert i pkt.2. Hovedutvalget tar stilling til dette.
        II Kriteriesett for åpningstid av veglys:

        1. For de mest sentrale områdene i Silvalen og Herøyholmen skal veglysene ha en åpningstid fra.06.30til 24.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides åpningstiden til 02.00.
        2. På mindre sentrale strekninger hvor det daglig ferdes barn (skoleveg og fritidsaktiviteter) skal veglysene ha en åpningstid fra kl. 07.00 til 22.00.
        3. På vegstrekninger som brukes til utflukter og rekreasjon skal veglysene ha en åpningstid fra kl. 17.00 til 22.00.
        4. Natt til lørdag og natt til søndag utvides åpningstiden fram til kl. 24.00 på strekninger nevnt i pkt. 2 og 3..
        III I krafttreding:

        1. Med bakgrunn i kriteriesett for nedlegging av veglys gjennomfører hovedutvalget en gjennomgang av veglysene i kommunen. Arbeidene skal være avsluttet innen 1.august 2008.
        2. Kriteriesett for åpningstid på veglys trer i kraft fra vedtaksdato.
        Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 05/0031 pkt. 7 (budsjettvedtaket) at kommunen etter søknad skulle overta alle private veglysanlegg. De fleste veglysforeninger har søkt om slik overtagelse. Selv om anleggene ikke er formelt overtatt har kommunen gjennomført betydelige vedlikeholdsarbeider på anleggene. Mange av lysanleggene er mellom 25 og 30 år gamle. Ikke alle anlegg har vært like godt vedlikeholdte, og for flere anlegg var det ikke lenger mulig å holde anleggene i drift uten større påkostninger. De eldste anleggene har PCB-holdige komponenter som etter PCB-forskriften må saneres innen 1.1.08. I budsjettet for 2006 var det ikke avsatt midler til å møte en slik overtagelse. Formannskapet bevilget i sak 172/06 50.000 kr til oppgradering av veglys i Øksningan og Brasøy. Med bakgrunn i denne bevilgningen ble det anskaffet nødvendig materiell og anleggene er utbedret så langt det lot seg gjøre. Vi har i løpet av 2007 skiftet ut 120 armaturer til ny type og renovert andre anlegg med om lag 50 armaturer av gml. type (demonterte armaturer som det var mulig å reparere). Dette er utført i områder hvor anleggene utvilsomt vil bli opprettholdt. Det er også skiftet betydelige mengder kabel. Vi har dermed skaffet oss et godt grunnlag for kostnadskalkyler og tidsforbruk i forbindelse med renovering av denne type anlegg. I budsjettet for 2008 er det avsatt 205 000 kr til vedlikehold. Vurdering: I Herøy har vi følgende veglys anlegg:

        Anlegg

        Punkt

        Byggeår

        Merknad

        Tenna

        92

        1987

         

        Storhaugskjæret

        60

        1997

         

        Sør-Herøy

        59

        1985/1998

        Rest indre Herøy 1985/Færøy og Grindvika 1998

        Fagervik/Karsvik

        36

        1978

         

        Silvalen/Valsåsen

        45

        1990

         

        Åsen

        28

          

        Nord-Herøy

        40

        1983

         

        Hokleppan

        38

        1991

         

        Øksningan indre

        67

        1980

         

        Øksningan midtre

        35

        1980

         

        Øksningan ytre

        50

        1980

         

        Sør-Staulen

        47

        1987

         

        Nord-Staulen

        47

        1987

         

        Seløy indre

        45

        1986

         

        Seløy ytre

        49

        1986

         

        Brasøy

        14

        1974-77

         

        Prestøy sør

        26

        1974-77

         

        Prestøy nord

        21

        1974-77

         

        Husvær sør

        28

        1976

         

        Husvær nord

        25

        1976

         

        Sandvær nord

         

        1974

         

        Sandvær sør

         

        1974

         

        Langøy/Gråøy

         

        1984

         

        Sum

          
        Sak 68/08: Revisjon av kommuneplanens aeraldel (Saka ettersendes til kommunestyrets medlemmer)