– Denne konserten har vært en drøm lenge, sier Alf Knutsen, initiativtakeren til konsertene, i pausen mellom to utsolgte hus.

I en time har ytterst vakker musikk fra ytterst dyktige musikere grepet hundre mennesker, tett sammenklemt på alt som var å oppdrive av stoler og benker i Fiskerhjemmet på Skipbåtsvær. Nå er fiskesuppen fortært, og musikerne kan puste ut litt før de igjen skal utøve sin magi for hundre nye mennesker.

Det har vært et spesielt halvår for Knutsen. Han har vært alvorlig syk.

– Denne konserten har jeg drømt om.  Om å få komme hit ut og gjøre noe sammen med Eva og Øyvind, og jeg har hatt god tid til å planlegge i detalj.

– Hvordan føles det når drømmen har gått i oppfyllelse?

– Godt. Nå skal jeg nyte øyeblikket en gang til, smiler han.

Litt spent er han imidlertid ennå.

– Jeg feirer bryllupsdag, og 36 gjester fra Lørenskog kommer ut hit til neste konsert. Jeg gleder meg til å spille for dem sammen med to av mine yndlingsartister. Noen musikere er slik at de overgår seg selv når de får publikum. Øyvind og Eva i den kategorien.

Musikalske reiser
Så har de benket seg igjen, det kjeledresskledte publikumet, her ytterst i havet, ytterst i vest. Og slik starter også konserten, med Øyvind Ottesen og Eva Gullvåg Aasgaard Wermuth i duett på «Har du fyr», Alf Knutsen på trekkspill og Magne Askeland på fiolin.  Så får vi en heidundrande «Skumværsvals» fra Øyvind, før det hele roes ned og vi inviteres med på Evas musikalske reise.

Frydefulle tårer spretter ut av øynene på publikum når Eva når de høye tonene i Puccinis «O mio babbino caro», men det var ikke operaveien Eva ville gå. Hun ble i Tyskland i 14 år og sto på musikal-scener. Vi får høre den triste og lengselsfulle «Memories» fra «Cats» og hoppende glade «Practically perfect» fra «Mary Poppins» før en spinkel barnestemme synger «Alle fugler» over lydanlegget. Det er Øyvind da han var to og et halvt år, i opptak fra NRK. Han fortsetter med nok en barnesang, men nå med voksen stemme, før han gir oss en velvoksen versjon av «Anthem» fra «Chess».  Det går et sukk gjennom den sang-kyndige delen av publikum, når de skjønner at neste låt ut er «My Heart is Yours».
En stemmekraftprøve til på rappen er overbevisende, og Øyvind skuffer ikke.

Alf sin musikalske reise får vi ikke høre så mye om. Han viser i stedet bilde av «det han ikke skulle snakke om nå». Hvordan Petter Dass-statuen på skjæret i Alstenfjorden ser ut både i godvær, storm og nordlys. Men plutselig har Øyvind fått på seg ullgenser og sydvest. Med en håv som rekvisitt og nylig innlært sunnmørsdialekt presenterer han «Elias» -figuren «Tråle», og tar seg en tur ned av scenen for å sjarmere damer mens han synger om sild og flere nuller på kontoen.

Magisk duett
Det blir Evas oppgave å roe ned igjen, men tittelsangen til konserten «Folk i husan», før Reidar Moursund, kveldens eminente lydmann, forteller om Sandsundvær-ulykken i 1901, og Eva framfører «Sandsundvær» som Moursund komponerte til kirkespillet «Vårt daglige brød».  Også neste låt på spillelista er em Moursund-komposisjon. «Bruremarsj fra Herøy» fra «Livslenka» liver opp, før Øyvind dedikerer «Bring him Home» fra «Les Miserables» til alle mødre og koner som har ventet sine menn heim fra havet. Denne gangen viser han at han også kan synge sårt og varsomt.

Og når stemningen først er satt, blir det nok en gang tåredrypp, når Eva framfører «Barndomsminne frå Nordland»

Konserten avsluttes med en magisk versjon av duetten «The Prayer» hvor verken Øyvind eller Eva står tilbake for original-artistene Celine Dion og Andrea Bocelli.

Hele to ekstranummer greide publikum å klappe fram: Hans Inge Fagerviks «Til Helgeland» og «All I ask of You» fra «Phantom of the Opera»

– En gave fra havet
Anne Kathrine Elvindsdatter Stjern hadde tatt turen fra Trondheim til Skibbåtsvær på konsert.

– Jeg har gartnerbakgrunn, og hadde lest en artikkel om den fine blomsterbutikken på Herøy.  Egentlig ville jeg bare på «Etcetera», men da reisefølget mitt foreslo rib-tur og opera i havgapet, kunne jeg ikke motstå fristelsen.

– Jeg er oppvokst på Stokkøya i Trøndelag, og er øymenneske. Jeg bare elsker vind og vær, bølger og den himmelen og det helvetet det kan være. Jeg hadde hørt noen teasere før konserten og hadde store forventninger, og måtte nesten snakke hardt til meg selv, for av erfaring vet jeg at det kan være så som så med lydkvalitet på lokaler langt unna allfarvei. Men alle mine bekymringer ble gjort til skamme. Lyden var perfekt!  Det ble en konsertopplevelse mye større enn jeg trodde var mulig.

Elvindsdatter Stjern trekker fram helheten i opplevelsen som det beste.

– Vi kjørte med rib langt ut til havs og fikk se noen hus der ute på skvulpeskjærene (Sandsundvær, red. anm.), og fikk høre historien om ulykken der. Kristian var veldig flink til å fortelle. Etterpå kjørte vi utenfor skvulpeskjærene og fikk ri på bølgene der ute.

– Da vi kom til Skipbåtsvær ble vi tatt imot på kaia og hilst velkommen. Det var nesten som å gå i land på privat område eller hellig sted. Man kjente det helt innerst i hjertet. Oppe ved Fiskerhjemmet fikk vi varmet oss på fiskesuppe før konserten, og jeg kom i prat med en gammel dame som fortalte at hun hadde gått på skole der da hun var barn. Hun fortalte om et godt liv der ute.  Nå hadde hun satt seg på samme sted i salen som der pulten hennes sto da hun var barn. Hun var veldig rørt under konserten. Det var nok mange minner som strømmet på, og det gjorde konsertopplevelsen veldig ekte for meg også, forteller Elvindsdatter Stjern.

Også heimturen, med fortkjøring og sprett på bølgene likte hun godt. 

– Vi lo og hylte mye, og spøkte om at det ikke er rart at det blir gode operasangere fra Herøy. De har sikkert kjørt mye båt i bølger.

– Nå i dag kjennes det ut som om jeg har fått en enorm gave fra havet, musikere og folket. Det hadde ikke blitt den samme opplevelsen å gå på konsert i Olavshallen.

Tekst og bilder: Trine Merete Albrigtsen