Helga Grønbech ble født 12. mai i 1919 på sørloftet på gården Nesset på Tenna. Hun er eldst og eneste gjenlevende av fire søsken. I dag er det Astrid Reinertsen som bor på gården. Hun var gift med Åge Iversen som dessverre omkom i en tragisk ulykke for noen år siden. Åge var sønn til Helgas bror Evert som også har gått bort. Sist søndag var huset på Nesset fyllt til randen med folk som ville feire den store dagen sammen med Helga.

Hun er til tross for sin imponerende alder en sprek dame som bor hjemme og klarer seg stort sett selv. Det er heller ingenting i veien med hukommelsen og hun er full av historier fra sitt lange liv.

- Vi var tre familier som bodde i huset jeg vokste opp. Det var to brødre fra Austbø som satte opp huset og bygde to hus sammen der alt var likt. Sengetøy, kopper og alt sammen var helt likt, sier den spreke hundreåringen.

I «Lokalhistoriewiki.no» kan vi lese at Evert Mathias Johannessen (født på Austbø 1. april 1826) kjøpte bruket Tennesset på Tenna i 1860 sammen med broren Johan Hass Johannessen.

Evert Johannessen skal ha vært flink med penger, og ble en velholden mann etter lokal målestokk. Det var særlig sildefiskeriene han tjente penger på. Sammen med broren hadde han båter med leiekarer både i Sandsundvær og i Lofoten. Johannessen var også eier av fiskeværet Sandsundvær fra 1897 av. Han var ordfører i Herøy fra 1876 til 1878, og for øvrig medlem av kommunens skole- og fattigstyrer.

- Min oldefar ble en velstående mann og det påstås at han var den rikeste på Herøy i den tida. Det sies også at han hjalp mange som fikk det trangt økonomisk.

- Under krigen var det ikke bare enkelt selv om vi hadde det mye bedre enn mange andre. På fredsdagen satt mor og spant ull mens jeg satt og karet, da det kom bud om at krigen var slutt. Far og min bror Evert var sørpå ved sommerfjøsen og pløyde. De slapp hesten og kom heim med en gang. Min mor bar opp rokken og alt det andre på loftet og jeg har ikke karet siden. Det ble helg og vi koste oss med sjokolade om kvelden for å feire freden, sier Grønbech.

Helga forteller om en gang det ble sluppet noen sekker fra engelske fly på Tenna under krigen.

- Det var lille julaften at jeg og min søster satt og lagde potetkaker da min søster så at det havnet en sekk på taket til nabogården. Hun ble skremt og trodde først det var ei bombe, men vi sprang ut og så at det kom et papir mot oss som viste at det var fra England. Vi så da at det lå en sekk like nedenfor oss som vi tok rede på. I sekken var det blant annet Camel-sigaretter som vi trodde inneholdt kanel. Jeg husker det kom ei dame som tok med seg syv pakker sigaretter og sa at hun nå hadde kanel til krigen var slutt. Ellers var det sjokolade og kaffe og mye propaganda i sekken, sier Grønbech.

Drev butikk i Tromsø
- Jeg bodde i Herøy til i januar 1946. Da dro jeg til Tromsø sammen med familien og der ble jeg i 34 år. Jeg ble skilt fra min mann like etter at vi akkurat hadde bygd hus, men var fast bestemt på at jeg skulle klare meg selv om jeg så skulle arbeide både natt og dag. Jeg hadde også en sønn som gikk på skole sørpå som trengte penger, men det gikk nå bra. Jeg og min eksmann drev en klesbutikk som solgte herreklær.

- Etter at jeg hadde vært alene i 18 år traff jeg en skolekamerat som jeg hadde vært småforelsket i tidligere. Han hadde vært enkemann i fire år og vi fant fort tonen og da flyttet vi til Skreia. Her ble jeg i 20 år før jeg flyttet tilbake til Herøy etter at min mann ble skrøpelig og døde, sier Grønbech.

Tobakksbok i julegave
Helga viser fram en julegave som hun fikk fra drengen på gården. Den bestod av ei tobakksbok som hun fremdeles har i eie. Slike bøker fulgte med tobakkspakkene i tidligere tider.

- Det skulle vært i dag at man fikk slike gaver. I dag må gavene helst koste mest mulig uten at det alltid ser ut som om gleden er noe større.

Bakte brød til hun var 99
Helga kan ellers fortelle at hun bakte sitt siste for rundt et halvt år siden og det er jo intet annet enn imponerende. Hun greier seg ellers selv, men har hjemmehjelp som kommer og vasker hos henne en gang i uka.

- Jeg trives godt i Herøy og har ingenting å klage på. Familien spør om jeg ikke snart skal flytte på «hjemmet», men jeg har sagt at jeg skal vurdere det etter sommeren. Det er jo vinteren som kan være litt strevsom, men jeg er jo ikke så mye ute enten det er sommer eller vinter. Jeg strikker litt og pusker med litt forskjellig i tillegg til at jeg er svært glad i å lese, avslutter den spreke hundreåringen.