Vinteren 2010 gikk Chris hjemme. Han hadde sluttet på videregående skole to ganger, og følte seg veldig umotivert for skolebenken og teoretiske fag. Han forteller at det til å begynne med var en lettelse å slutte på skolen, og slippe å tenke på alle fagene han egentlig skulle ha fokus på. Etter hvert som ukene gikk ble han mer og mer bekymret for fremtiden sin. Han begynte å bli litt engstelig og nervøs, og holdt seg mer og mer inne. Han sier han var inne i en ond sirkel. Da tok NAV Herøy kontakt med han, og motiverte han til å prøve å jobbe litt på Herøy ASVO. Dette ble starten på en spennende reise, med enorm utvikling for Chris.

Strengere krav
Til å begynne med var det tøft for Chris å være i arbeid. Han var ikke vant med å jobbe eller å måtte ta så mye ansvar. Han hadde både gode og mindre gode dager på jobb, samt en del fravær, men han utviklet seg stadig i riktig retning. Det ble stilt strengere og strengere krav, etter hvert som han mestret mer og mer. Etter hvert ble han også ansatt i en trainee-stilling på vaskeriet, hvor han også var stedfortreder når arbeidsleder var borte. Etter litt over tre år i bedriften var han klar for å ta steget videre.

Enorm utvikling
Chris tok kontakt med Herøy skole, og de var villige til å ta sjansen på en lærling som ikke skulle ta utdanningen sin på den mest tradisjonelle måten. I stedet for å ta to år på skolen og to år som lærling, skulle Chris nå alle læringsmålene i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom å ta det meste av opplæringen sin som lærling, under kontinuerlig veiledning fra andre ansatte på skolen. Herøy skole forteller også om en ung mann som har hatt en enorm utvikling den tiden han har vært hos dem. De har hatt en åpen og ærlig dialog, og han har fått tilbakemeldinger på det som har vært bra og det som har vært mindre bra. Gjennom et slikt samarbeid, hvor man tørr å si det som trengs, gir man mennesker mulighet til å utvikle seg videre og stadig mestre nye utfordringer.

- Det har vært en fornøyelse å jobbe med deg Chris, selv om vi noen ganger har måttet ta deg i nakkeskinnet, sa Torill Hanssen, leder ved SFO på Herøy skole i sin tale til Chris.

Videre forteller skolen om at flere av barna kommer på SFO om morgenen og spør etter han. Han er veldig populær. Etter Torill sin tale skyter Chris inn med ett smil at

- Det ironiske er at jeg var skolelei allerede på ungdomsskolen. Da jeg sluttet der lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle sette mine bein inn der igjen! Men slik ble det jo IKKE!, sa Chris.

Prosjektet «Jeg kan også bidra»
Som et samarbeid mellom NAV Herøy, Herøy kommune og Herøy ASVO, skal det nå startes opp et prosjekt som heter «Jeg kan også bidra». Målgruppen for prosjektet er unge mennesker som har utfordringer i forhold til jobb og skole. Personer som er i samme situasjon som det Chris var i for over seks år siden. Gjennom å ha fokus på både arbeidstrening, bo-veiledning, økonomi, kosthold, og andre ting som kan være aktuelle, skal dette være ett helhetlig tilbud som er tilpasset den enkelte. Det skal i disse dager ansettes en arbeidsleder som skal jobbe aktivt og målrettet med de aktuelle personene, og som skal sørge for å være bindeledd mellom alle samarbeidspartnere, som f.eks. jobb, NAV, skole, psykisk helsearbeider, frisklivssentralen, lege, osv.

På slutten av lunsjen oppfordret Geir Arne og Jørn de fremmøtte til å komme med innspill til prosjektet. Flere hadde meninger om betydningen av ett slikt prosjekt, og ideer rundt hvilke parter man kan samarbeide med videre i prosjektet.

Tekst : Sissel Eide Knutsen

Mer om prosjektet
Vi har tatt oss en prat med prosjektansvarlig Mai-Lis Larsen hos NAV Herøy for å vite litt mer om prosjektet.

- Prosjektet skal ledes av en prosjektleder/miljøterapeut som ansettes for å være et en koordinator mellom ulike samarbeidsparter som er rundt denne gruppa. Denne personen skal være en tett støttespiller for den enkelte.

- Vi har hatt utlyst ei prosjektstilling og av 18 søkere er det 9 som har vært innkalt til intervju. Vi har derfor god tro på at vi får en dyktig prosjektleder på plass, sier Larsen.

I følge prosjektbeskrivelsen kan alle som har ytelser fra NAV og som har utsikter til en ordinær jobb/skole delta i prosjektet.

I forhold til antall deltakere vil det vises fleksibilitet. NAV Herøy, psykisk helse, ASVO og prosjektleder foretar jevnlig en vurdering av et samlet ressursbehov for alle deltakerne. Ut fra dette vil kapasiteten til nye brukere bli vurdert. Antall deltaker vil ligge mellom 3 og 15 og en ser for seg at deltakere kan være i prosjektet fra 3 måneder til 3 år.

Hvordan er prosjektet bygd opp?
Deltakere i prosjektet starter med å få en vurdering av egen situasjon. Ut fra den blir det laget en handlingsplan/individuell plan. Felles for alle deltakere er at det vil bli stilt krav og forventninger til dem. Det skal være realistiske forventninger, men grensen skal hele tiden utfordres.

Her er noen områder som kommer inn under prosjektet:
- Hjelp til å komme seg til og fra
- Fokus på arbeid og skole
- Motivering
- Boveilening
- Hjelp til å følge opp avtaler
- Faste arbeidsoppgaver
- Sosialt samlingspunkt

Samarbeidspartnere
NAV Herøy/Herøy kommune og Herøy ASVO er de som sammen leder prosjektet.

Andre viktige samarbeidspartnere er vesentlig for å få det beste ut av prosjektet:
- oppfølgingstjenesten /Karrieresenteret
- psykiatrien
- helsesøster/ folkehelskordinator/frisklivssentralen.
- offentlig og private virksomheter, arbeidsgivere 

Budsjett
- Prosjektmidler i år er kr. 600 000,- , men det er et mål å søke hvert år i 3 år, da vi må ha et lengre perspektiv for å se noen måloppnåelse. Kommunalt ansatte som jobber opp mot denne gruppa skal bruke deler av sin stilling i prosjektet i forhold til tett oppfølging, rapportering og fortløpende vurdering og eventuelt endring av prosjektet. Dette vil også gjelde Herøy ASVO.

- Vi håper at vi kan gjøre denne stillingen om til en permanent stilling og vil i denne perioden jobbe opp mot det. Vi håper også at eventuelle besparelser på sosialbudsjettet framover i forhold til denne gruppa kan bli omdisponert i budsjettet. Vi håper også at man kan se på dette som meget positivt i samfunnsøkonomisk perspektiv og i forhold til bedre livskvalitet for den enkelte, avslutter Larsen.