Fokus på bolyst i Herøy

Bolystkonferansen 2019_deltakere2

Torsdag 21. mars ble det arrangert bolystkonferanse i Herøy skoles aula. Dette ble en vellykket dag der det ble satt fokus på mange viktige sider for å fremme bolyst i kommunen vår.

Bolystkonferansen inngår som en del av Bolystdagene som har blitt arrangert siden 2017. I tillegg til konferansen har det i år vært et eget arrangement for ansatte i helsesektoren og fredag 22. mars blir det feiring for alle nyfødte i 2018. Konferansen ble trygt og godt ledet av leder for frivilligsentralen Jelena Budesa og leder for flyktning- og integreringstjenesten Marit Dahl Jørgensen.

Varaordfører Elbjørg ønsket velkommen og startet med å slå et slag for markeringen av Downs-dagen og markeringen av ulikheter.

Selv om Herøy kommune over tid hadde jobbet godt med å få folk til å komme til Herøy gjennom blant annet prosjektet «Økt bosetting» påpekte hun at man ikke kunne slå seg til ro med dette. Hun var opptatt av at vi satte fokus på ulike faktorer som skal til for at folk blir på Herøy (bli-faktorer).

- Samspillet mellom alle deler i et samfunn er viktig for at folk skal bli. Vi har derfor alle en oppgave for å få Herøys innbyggere til å få «hjartet til rette staden». Det er din og min holdning som er viktig for at vi skal lykkes i dette arbeidet, sa Larsen.

Mye positivt i kommunen
Rådmann Geir Berglund tok for seg en del statistikk som viste at det skjer mye positivt i Herøy, selv om lokalavisene i det siste har vært preget av mye negativ omtale av kommunen.

- De siste årene har vi hatt en utvikling som viser at næringslivet går veldig godt. Siden 2008 har omsetningen til næringslivet som adresse i Herøy firedoblet seg og lå i 2017 på 1,2 milliarder og har mest sannsynlig også steget i 2018. Sammenligner vi med våre nabokommuner er dette omtrent halvparten av næringslivet i Alstahaug kommune. Tar vi med verdiene av laksen som er innom slakteriet til Mowi (tidligere Marine Harvest) viser dette en verdi på rundt 2,8 milliarder. Legger vi tallene sammen er vi omtrent på samme nivå som Leirfjord og Alstahaug til sammen. Dette påvirker også samferdselen til kommunen vår og er svært avhengig dette. I 2007 var det 90000 personbilenheter som ble transportert ut i Herøysambandet mens det i 2018 lå i underkant av 165000. Hvis vi ser på planene til Mowi skal dette også i løpet av 2-3 fortsette å øke mye, sa Berglund.

Trenger folk
- Herøy kommune har god økonomi og har vært gjennom store rydderunder. De siste 5 årene har resultatet vært positivt. Vi har økonomiske muskler og er ikke nødt til å redusere på kvalitet og skal fortsatt levere gode tjenester framover. Når det gjelder folketallsveksten så viser denne nå en liten nedgang etter å ha økt gjennom mange år. Vi må derfor gjøre noe for å få folk til å bli her. Herøy kommune trenger folk. Vi trenger å beholde de innbyggerne vi har og håper fortsatt av vi skal kunne bosette flyktninger. Vi har bygd opp en god tjeneste og har lyktes ganske godt og det sier også de som har sett oss i kortene. Industrien i Herøy trenger folk med erfaring og utdanning som ikke har vært vanlig tidligere. I tillegg har også Herøy kommune et stort behov for nye folk i tida framover. Vi er inne i et ganske stort generasjonsskifte og vet at vi har et stort rekrutteringsbehov i tida framover, sa rådmann Geir Berglund.

Mange har arvet tiltak fra Herøy
Kirsten Hasvoll fra Nordland fylkeskommune roste kommunen for sitt arbeid. Hun har vært prosjektleder for «Tilflytterprosjektet» som Herøy kommune har vært en del av i 5 år. Hun roste Stig Neraas for hans arbeid med prosjektet «Økt bosetting» som startet allerede for 10 år siden.

- Jeg opplever Herøy som en positiv og foroverlent og en kommune som ønsker å være med på nye prosjekt. Det dere har gjort har hatt stor betydning for mange andre kommuner.

- Det skrives ikke bare pent om dere i avisene for tiden, men jeg synes faktisk at det også bør skrives om alt det dere har fått til. Selv om prosjektet nå er avsluttet skal vi i fylkeskommunen sørge for at det dere har fått til spres videre, sa Hasvoll.

Kritisk blikk på utdanningssystemet i pleie- og omsorgsektoren
Forsker og statsviter Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning holdt et interessant innlegg om hvordan utdanningssystemet kan skape problemer for rekrutteringen for kommunene.

Høst tok forsamlingen med på et historisk tilbakeblikk før han kom inn på hvordan profesjonskampen til Sykepleieforbundet har skapt utfordringer for rekrutteringen.

- Myndighetene vil ha fagbrev som laveste utdanningsnivå. Ved å ikke erkjenne at man da trenger stor voksenrekruttering og legge opp utdanning for disse, sager man av greina man sitter på. I bunnen ligger et deltidssystem som gjør dagens utdanningsmodell dysfunksjonell.

- Ufaglærte tas i dag bare inn midlertidig, i små stillinger. De må bruke svært mange år på å kvalifisere seg til en praksiskandidatprøve. Ved siden av har man en lærlingordning for ungdom (og noen voksne) som alle kan se ikke gir en jobb å leve av. Ungdom får høre at det det er et umettelig behov for arbeidskraft, men selv ikke Norgesmesteren i helsearbeiderfaget 2017 klarte å få en stilling å leve av, sa Høst.

Høst mener at det i dagens utdanningssystem mangler tilrettelegging for ufaglærte voksne som vil bli fagarbeidere, og for at helsefagarbeidere kan bli sykepleiere. Han oppfordret oss til å stanse opp og tenke oss om.

- Er ikke pleie- og omsorgssektoren en tjeneste til befolkningen, som må kunne drives av den samme befolkningen med det utdanningsnivået man får til?

- Gir det egentlig mening å stille høyere krav til utdanning enn det vi klarer å utdanne vår egen befolkning til?

- Tilbudene må styrkes nedenfra, og ikke bare for ungdom. Det må være tilbud også til voksne, også nyankomne flyktninger og andre som trenger grunnleggende fagarbeiderutdanning for å finne eller sikre en plass i arbeidslivet, sa Håkon Høst.

Flott underholdning fra kulturskolen
Etter at Håkon Høst hadde avsluttet imponerte Laura Taidla og Gaspar Becze med flotte sangprestasjoner sammen med sin lærer Reidar Moursund. I slutten av denne reportasjen kan dere se et lite filmklipp fra Youtube fra underholdningen.

Føler seg godt ivaretatt i Herøy
Ahmad Alaboud fortalte om hvordan han etter 4 år med i hjemlandet Syria flyktet gjennom 11 land til Norge. Han følte seg godt ivaretatt i Herøy og skrøt av flyktningetjenesten i kommunen.

- Etter å ha bodd et halvt år på Elverum var jeg 5 måneder på Leknes i Lofoten før jeg kom til Herøy. Her fikk både jeg og andre Syrere god hjelp. Nå kom også min kone og datter til Herøy og her har vi funnet oss godt til rette. Vi har fått god kontakt med folket her. Herøy er et trygt sted å være både for oss og barna, sa Alaboud.

Ahmad roste også leder Marit Dahl Jørgensen og Gjertrud Aune Færøy for den jobben de gjør i flykningetjenesten i Herøy.

- Marit kan av og til være litt streng, men hun er et følelsesmenneske som bryr seg om hver og en av oss. Vår alles Gjertrud er utrolig snill og hjelpsom og sørger for at alle har det de trenger når de skal etablere seg. Det er ikke for ingenting at syriske damer nærmest lyser opp og overfaller henne når de møter henne, sa Ahmad.

Ahmad skrøt også av Herøy skole og var glad for at han nå også har fått seg jobb der som morsmålsassistent. Han hadde også ønske til politikerne.

- I vår urolige verden med krig og intoleranse er det viktig at mest mulig blir lagt til rette for at vi alle kan bli kjent med hverandres kultur og skikker. På denne måten kan det bli enda lettere å bo og leve sammen. Dessuten er Herøy et lite sted med begrensede muligheter til å komme ut i arbeidslivet. Vi ville bli enda mer takknemlig hvis noe kunne bli gjort med dette, sa Ahmad Alaboud.

Fra Bodø til Herøy
Frisklivskoordinator Mari Haave Dvergsdal fortalte sin historie om hvorfor hun flyttet til Herøy og har bosatt seg her sammen med sin mann Martin som jobber som fysioterapeut i kommunen.

- Vi hadde i utgangspunktet tenkt å være her i ett år, men slik ble det ikke. Tanken var nok at dette skulle være et slags eventyr der vi skulle oppleve naturen og hvordan det var å bo på en «holme» i utkanten av Norge. Slik ble det ikke og vi tok ganske tidlig et valg om at her skulle vi være. Så kom det også en baby og da ble det jo ekstra slitsomt å flytte, sa Mari.

Mari fortalte at hun tidlig fikk en «vi-følelse» og følte tilhørighet til Herøy. Årsaken at de bosatte seg var at begge fikk seg en jobb de trivdes i. Videre fortalte hun at de flyttet vi til verdens beste nabolag.

- Det er så mange på min alder som slår seg ned, får barn og bygger seg hus. Jeg har derfor en følelse av at vi er en kommune i vekst som utvikler seg og har derfor lyst til å være her.

- Vi har ikke så mange fritidstilbud, men de vi har er veldig gode, sa Dvergsdal.

Vær god mot hverandre
Mari fortalte videre at hun savnet familien og at det var viktig for dem at samferdselsløsningene ble lagt til rette for å kunne reise ut og få besøk.

- Vi kan dessverre ikke si at disse forholdene har blitt bedre de årene vi har bodd her og det er veldig synd. Sykehus og fødetilbud er også viktig, for det kan jo hende at vi vil ha en til unge. Konflikter blir også mer synlig på små plasser og jeg synes vi bør være rausere med hverandre. Det er spesielt viktig med et godt samhold på slike små plasser for å overleve kravet om sentralisering fra storsamfunnet. Vi må derfor være god mot hverandre og sammen lage et godt samfunn, sa Mari Haave Dvergsdal.

Små skritt – felles løft
John Kåre Olsen og Anne Kathrine Gårdvik fra Distriktssenteret satte fokus på hva som er viktig for å ta imot nye innbyggere. Distriktssenteret er en offentlig virksomhet under Kommunal- og moderniseringsdepartementet som jobber for å styrke kommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn.

- Herøy har jobbet godt gjennom mange år med å ta vare på nye innbyggere og trekkes ofte fram som nasjonalt eksempel rundt omkring, blant annet i Distriktssenteret. Dere har dedikerte folk i dette arbeidet og jobber kontinuerlig og tar de små skrittene som er så viktig i dette arbeidet, sa Gårdvik.

Hvorfor drar folk og hvorfor blir de?
Gårdvik pekte på at en av de viktigste årsakene til at folk flytter er at begge ikke fikk jobb. Nærhet til familie og venner, barnas skole og utdanning er også viktige faktorer. Noen flytter også på grunn av at de synes stedet er for lite og savner byen. Studier viser imidlertid at mange ikke vet nok om plassen før de flytter og det er derfor viktig at det brukes tid på å fortelle nye innbyggere om hvilke muligheter de har.

- Arbeid og bolig er viktige faktorer for at folk skal bli boende, men i tillegg er det viktig med holdningene til den «lokale eliten». Dette er folk som er meningsbærende og som har en viktig stemme i samfunnet. Det er viktig at disse framsnakker viktigheten av å ivareta dem som kommer og i tillegg dem som allerede bor og vokser opp her.

- Tilgang til sosialt miljø og møteplasser mellom tilflyttere og dem som allerede bor her er viktig. Dette kan også ha effekt på dem som allerede bor her. Det er ikke bra hvis man bare har nettverk med sine egne, sa Gårdvik.

John Kåre Olsen tok for seg frivillig sektor og stilte spørsmål ved om frivillige lag og foreninger i kommunen hadde utnyttet potensialet som ligger hos dem som flytter til kommunen.

- Mange har mye bra med seg og dette er viktig å tenke på for dem som sitter i ulike valgkomiteer. Vær åpen og inviter inn folk. Når folk få flere roller i samfunnet blir tilhørigheten større, sa Olsen.

Ta vare på ungdommen
- Det er gjort en studie av dem som er født mellom 1970 og 1974 i Herøy som viser at det kun var 15 prosent av disse som ble boende. Av dem som dro ut var det bare 11 prosent som flyttet tilbake. Dette viser at hele 74 prosent flyttet ut og ikke kom tilbake. Noen kommer kanskje tilbake som pensjonister, men dette ser ikke helt bra ut. Kanskje er det derfor viktig å satse på ungdommen, sa Olsen.

- Det er viktig å slå et slag for ungdommen og la dem slippe til i større grad. Dette er ingen garanti for at de kommer tilbake, men det gjør sannsynligheten større. Det er viktig å gi ungdommen oppgaver og ta dem med, sa Anne Kathrine Gårdvik.

Hva må til for å beholde og rekruttere riktig kompetanse
Ingunn Thomassen fra NAV holdt et godt innlegg der hun satte fokus på arbeidsmarkedet og de utfordringen vi står overfor med å få flere folk i arbeidslivet og samtidig rekruttere riktig kompetanse.

- I dag står 21,5 prosent av folk i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Vi har derfor en stor arbeidskraftreserve i Norge. Det er 3,9 pensjonist per arbeidstaker og det spøkes med at vi om ikke så lenge kan adoptere hver vår pensjonist og gi dem halve lønna (1:1). Det er også skremmende at 71000 mellom 15 og 29 år ikke er fanget opp i noe system og ikke er hverken i utdanning eller jobb. Dette er mye folk og snakk om en stor arbeidskraftreserve, sa Thomassen.

- Nordland ligger samtidig ifølge en bedriftsundersøkelse fra NAV på topp og sliter mest med å rekruttere riktig kompetanse, sa Thomassen.

Thomassen kom inn på mange ulike virkemidler for vellykket rekruttering og viktigheten av blant annet gode og ærlige stillingsannonser. Hun pekte også på at det er viktig å ta imot utenlandske arbeidstakere på en god måte og bruke tid på å forklare folk som ikke behersker norsk språkets mange avarter.

- Den største utfordringen er at folk sier ja når de egentlig ikke har skjønt. Det beste rådet er å få dem til å forklare hva du har sagt til dem med egne ord.

Ingunn oppfordret bedriftsledere til å sette i gang ulike tiltak på flerkulturelle bedrifter.

- Dette kan være informasjon på flere språk, krav om å snakke norsk - også på pauserommet og mer bruk av illustrasjoner og enkelt språk, sa Thomassen.

«Skolo»
Ingrid og Remi Fagervik har flyttet fra Oslo til Herøy og fortalte om sine planer med «Skolo» på Seløy. De har hatt suksess med designbedriften «Blafre» og har nå bosatt seg i lokalene til den gamle slipen på Seløy og kjøpt den gamle skolen som de har store planer med. De er nå i gang med å restaurere skolen etter en lang planleggingsperiode på et år.

- Vi har vektlagt arkitektur og leid inn dyktige arkitekter til å lage noe nytt, men samtidig bevare noe av det gamle. Dette skal bli et flerbrukshus og har også fått støtte fra Innovasjon Norge til kreativ næring kombinert med turisme og opplevelse. Vi skal også designe produkter med Skole som merkevare. Det blir kafe i 1. etasje som skal holde oppe i høysesongen og ved ulike tilstelninger. Vi driver også med gründerkursing og har lyst til åpne opp dette huset til at folk skal kunne være kreative og bo her en periode. Vi skal også tilby overnatting. Vi føler at folk heier på oss og har også med oss kommunen. De var først ute med å gi oss næringsstøtte og dette var med å få snøballen til å rulle og har mye å si for oss.

- Vi har fått tidligere elever og lærere til å fortelle historier fra sin tid på skolen på Seløy som vi deler med folk på Instagram. En viktig milepæl for oss var også da vi fikk lagt inn fiber. Dette var en gledens dag og gir oss fantastiske muligheter til å drive bedriften fra Herøy, sa Ingrid Fagervik.

Under årets Herøydager skal Ingrid og Remi Fagervik holde foredrag og fortelle mer om sine planer for «Skolo» på Seløy.

Bolystkonferansen ble avsluttet med diskusjon rundt bordene der folk ble utfordret til å komme med ideer som det kan arbeides videre med.

Bolystkonferansen 2019_Jelena og Marit
Jelena og Marit ledet konferansen på en flott måte.
Bolystkonferansen 2019_Elbjørg
Varaordfører Elbjørg Larsen ønsket velkommen til bolystkonferansen.
Bolystkonferansen 2019_Geir
Rådmann Geir Berglund trakk fram at det var mye positivt som skjedde i kommunen, selv om lokalavisene i det siste har vært preget av mye negativ omtale av kommunen.
Bolystkonferansen 2019_Kirsten med vott
Kirsten Hasvoll fra Nordland Fylkekommune holdt appell. Her har hun fått en liten påskjønnelse i form av en egendesignet Herøy-vott.
Bolystkonferansen 2019_Håkon Høst
Forsker og statsviter Håkon Høst rettet et kritisk blikk på utdanningssystemet i pleie- og omsorgsektoren.
Bolystkonferansen 2019_Laura
Laura Taidla fra kulturskolen i Herøy underholdt med flott sang.
Bolystkonferansen 2019_Gaspar og Reidar
Gaspar Becze imponerte med flott sang sammen med sin lærer Reidar Moursund på gitar.
Bolystkonferansen 2019_Ahmad
Ahmad Alaboud fra Syria følte seg godt ivaretatt i Herøy.
Bolystkonferansen 2019_Jelena og Marit
Jelena Budesa presenterer Mari Haave Dvergsdal som har flyttet fra Bodø til Herøy og slått seg ned sammen med familien.
Bolystkonferansen 2019_Kathrine Gårdvik
Kathrine Gårdvik fra Distriktssenteret mente Herøy hadde jobbet godt i mange år med å ta i mot nye innbyggere.
Bolystkonferansen 2019_John Kåre Olsen
John Kåre Olsen fra Distriktssenteret oppfordret lag og foreninger til invitere nye innbyggere inn.
Bolystkonferansen 2019_Ingrid og Remi
Ingrid og Remi Fagervik fortalte om sine planer for den gamle skolen på Seløy.
Bolystkonferansen 2019_deltakere1
Til tross for brukbart oppmøte hadde bolystkonferansen fortjent et enda større publikum.
Bolystkonferansen 2019_deltakere3

Annonser