Under behandlingenen av årsberetning og regnskapsavslutning for 2018 ble rådmannens innstilling i seks punkter ble enstemmig vedtatt av formannskapet. Saken skal endelig behandles i kommunestyret den 26. juni 2019.

  1. Herøy kommunes regnskap for 2018, med et regnskapsmessig mindreforbruk på 26 723 345 kroner, godkjennes.
  2. Overskuddet avsettes til disposisjonsfond, der 11 400 000 kroner avsettes til flyktningefond, og 10 123 345 kroner avsettes til ordinært disposisjonsfond.
  3. Jamfør kommunestyrets vedtak den 18.12.18, i sak 22/18, opprettes det et samfunnsutviklingsfond, og settes av 5 000 000 kroner til fondet fra mindreforbruket i 2018.
  4. Ubrukte prosjektskjønnsmidler på 200 000 kr, fra Fylkesmannen i Nordland, til prosjektet «Jeg kan også bidra», settes av på bundet driftsfond, til videre finansiering av prosjektet.
  5. Årsmeldingen for 2018 godkjennes.
  6. Revisors og kontrollutvalgets rapporter tas til etterretning.

I rådmannens vurdering og innstilling til generell del i årsmelding kan man lese at året har vært preget av store kontraster. Vi velger å ta med denne vurderingen i sin helhet.

Kommunen hadde sitt beste økonomiske resultat noensinne, med et netto driftsresultat på 26,7 millioner kroner. Samtidig har kommunen opplevd utskiftninger i en rekke nøkkelstillinger i kommunen, der de mest sentrale er, rådmann, kommunalleder 2, kommunalleder 3, arealplanlegger, kommuneoverlege, saksbehandler omsorg, fagleder sykeavdeling, fagleder kjøkken og fagleder hjemmetjenesten. Dette har ført til et kompetanse- og kapasitetstap som kommunen enda ikke har klart å dekke inn.

Preget av søksmål og utskftninger i nøkkelstillinger
Året har også i sterk grad vært preget av søksmålet mot kommunen, knyttet til anskaffelsen av nytt helsehus og omsorgsboliger. Kommunen ble saksøkt for å ha gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse, og ble dømt for dette i Alstahaug tingrett. Saken ble anket til lagmannsretten, og tingrettens dom ble i hovedsak opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett. Kommunestyret har vedtatt ikke å anke saken videre, og dommen er med det rettskraftig.

Rådmannen skriver videre i sin vurdering at det har vært svært utfordrende for kommunen at den rettslige behandlingen av søksmålet har trukket ut i tid, og at det har blitt rettet angrep mot ansatte i kommunen med beskyldninger om straffbare handlinger, til tross for at dette har vært et sivilt søksmål og ikke en straffesak. Dommen gjelder kommunens håndtering av en offentlig anskaffelse, der kommunen er idømt å betale en erstatning til saksøkerne for negativ kontraktsinteresse, og kommunen er idømt en foretaksstraff for å ha gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse, i form av en bot til staten.

Næringslivet går godt og stor økning i trafikken over Herøysambandet
I 2016 passerte næringslivet i kommunen for første gang én milliard kroner i omsetning. Resultatet i 2017 var en samlet omsetning på 1,075 milliarder kr, som utgjorde 28,2 % av den samlede omsetningen i HALD-regionen. Den gode utviklingen i næringslivet har også gjort at trafikkmengden i kommunen har økt betydelig. I perioden 2007 – 2018 økte biltrafikken i Herøysambandet, målt i PBE, med 85 %, fra 88 922 PBE til 164 922 PBE. I samme periode økte biltrafikken i Dønna-sambandet med 8,3 %, fra 137 892 PBE til 146 777 PBE. Sysselsettingen i kommunen har også vært stabil de siste fem årene, og arbeidsledigheten er lav.

Storstilt boligbygging og økt innvandrerandel
Kommunen har lagt til rette for boligbygging, og det har blitt bygd 78 nye boliger i kommunen i perioden 2012 – 2018. Bare i 2018 ble det bygget 14 nye boliger.

Kommunen har hatt befolkningsøkning siden 2010, og innvandrerandelen i befolkningen har økt raskt, og var i 2018 på 16,2 prosent. Til tross for oppgang i folketallet, har antall personer i yrkesaktiv alder (25 – 59 år) vært synkende siden 2016. Herøy kommune har fremdeles lav utpendling. I 2018 var det 59 personer som pendlet fra Herøy til Alstahaug. Dette er på nivå med innpendlingen fra Rana til Alstahaug (63 personer) og fra Brønnøy til Alstahaug (56 personer). Innpendlingen til Herøy økte i løpet av 2018. Det var da 167 personer hadde Herøy som arbeidssted og bosted i annen kommune.

Liten befolkningsnedgang og flere eldre i årene som kommer
I 2018 fikk kommunen en liten befolkningsnedgang på 10 personer og det kan se ut til at folketallet i kommunen har flatet ut, eller er sakte på tur ned. Herøysamfunnet er også preget av fortetning og folketallsøkning i sentrum og befolkningsnedgang i periferien. Dette er en utvikling som har vedvart over tid. Prognoser for befolkningsframskriving fra SSB viser at antall eldre over 80 år i kommunen vil mer enn doble seg de neste 20 årene. Det er med bakgrunn i dette at kommunen har bygget ut omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Antall ansatte i Herøy kommune har gått marginalt ned i perioden 2016 – 2018. Sykefraværet i kommunen har vært lavt i 2018, og var på 5,6 %. Mannsandelen blant ansatte er fremdeles lav (24 %), og gjennomsnittsalderen til ansatte er relativt høy (47,4 år). Kommunen har et høyt gjeldsnivå på grunn av at det er gjennomført en rekke større investeringer knyttet til renovering og bygging av nye kommunale bygg, en rekke større utbygginger av vannverket, og tunge investeringer i næringsparken. Kommunen hadde en gjeld i 2018 på 238,3 millioner kroner.  Kapitalkostnadene for kommunen var på 14,5 millioner kroner, og økte med 4,4 millioner kroner fra 2015 til 2018. Den høye gjelden gjør kommunen sårbar for renteendringer.

Kommuneorganisasjonen har vært gjennom en turbulent periode med mye utskiftninger, og er i tillegg på tur inn i et generasjonsskifte. Dette har ført til at arbeidsmengden i administrasjonen til tider har vært uforsvarlig høy. Dette har også ført til et betydelig etterslep i forhold til saksbehandling, planprosesser, organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling. Det vil være behov for en periode med konsolidering der kommunen får på plass mannskap i vakante stillinger, og der man bruker kapasiteten til å komme á jour med etterslepet. Målet må være å ha dette gjennomført i løpet av året 2019, slik at kommuneorganisasjonen kan være klar til å jobbe langsiktig og målrettet når ny kommunestyreperiode starter opp.

Kommunestyret har hatt fem møter, og behandlet 27 saker i 2018. 

De viktigste sakene var:

  • amarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring – revidert prosjektplan 2018
  • Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid for 2018 – 2021.
  • Seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser
  • Servicefond for reiselivs- og opplevelsesnæringen
  • Lokal forskrift om vann og avløp 2018
  • Innkjøpsreglement for Herøy kommune
  • Tilsetting av kommunalleder for tekniske tjenester
  • Tilsetting av rådmann
  • Årsberetning og regnskapsavslutning 2017
  • Tertialrapport per 30.04.18
  • Revidering av reglement for godtgjørelse til folkevalgte
  • Fastsettelse av valgdag for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
  • Tertialrapport per 31.08.18
  • Samarbeidsavtale mellom Herøy kommune og Vefsn brann og redning
  • Valg av revisorordning og revisor
  • Budsjett 2019 og økonomiplan 2019 – 2022
  • Hovedplan vann 2019 – 2029
  • Revidert reguleringsplan for Iberneset boligområde
  • Tiltaksstrategi for kulturlandskap, miljø, skog og klima

Regnskapet for 2018 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 26 723 345 i forhold til vedtatt budsjett. Inkludert i dette er bruk av kr 9 650 863 fra disposisjonsfond for å utbalansere regnskapet. Kommunen har ikke satt av midler til inndekning av premieavvik i 2018, og planlegger å ikke gjøre dette i perioden 2019 – 2022.

Kommunestyret vedtok at kommunen skulle bruke 4 613 417 kr fra disposisjonsfondet for å balansere ut driftsbudsjettet for 2018. Dette beløpet er tett knyttet opp mot bosetting av flyktninger, og hvordan inntekter og utgifter fordeler seg på dette området over tid. Kommunen mottar størstedelen av tilskuddet tidlig i perioden, mens utgiftene fordeler seg over tid. Dette innebærer at kommunen avsetter flyktningetilskudd på fond når inntektene kommer, og bruker av fond når utgiftene fordeles over tid.

Ved regnskapsrapporteringen per 30.04.18, vedtok kommunestyret at bruken av disposisjonsfondet skulle økes med ytterligere 3 320 000 kr. I hovedsak skyldtes dette følgende forhold:

  • Bevilgning av 500 000 kr til asfaltering av blant annet Iberneset boligfelt.
  • Økte utgifter til juridisk bistand med 1 610 062 kr.
  • Ekstraordinære utgifter til en 13 lønnskjøring for å tilfredsstille merknad fra Ytre Helgeland kommunerevisjon i forhold til variabel lønn og anordningsprinsippet, med 1 100 000 kr.
  • Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp med 800 000 kr.

Ved regnskapsrapportering per 31.08.18, vedtok kommunestyre at bruken av disposisjonsfondet skulle økes ytterligere med 450 000 kr.

Dette skyldes følgende forhold:

  • Bevilgning av 300 000 kr til utredning av konsekvensene for nytt ferge- og hurtigbåtkart Nordland.
  • Bevilgning av 150 000 kr til markering av Herøy skoles 50-årsjubileum. Økonomiplanen for 2019 – 2022 viser at kommunen har per i dag har et utgiftsnivå som ikke er bærekraftig på sikt. Kommunen har per i dag en solid økonomi, og fondsavsetninger som gjør at kommunen har tid på seg til å gjennomføre grundige prosesser for å få en bedre sammenheng mellom inntekter og utgifter.

Høyt gjeldsnivå
Gjeldsnivået til Herøy kommune har lenge vært høyt, og kommunens lånemasse økte med 24,9 % fra 2015 til 2018. Kommunen hadde en netto gjeldsgrad i 2018 på 112,9 %. For landet var gjennomsnittlig netto gjeldsgrad på samme tidspunkt 81,2 %.

I 2018 hadde Herøy kommune en samlet gjeld på 238,3 millioner kroner. Av dette er 15,4 millioner kroner (6,5 %) knyttet til VAR-investeringer, og investeringer i skole-, kirke- og omsorgsbygg med rentekompenserte lån. Kommunen har en lånemasse på 80,9 millioner kroner (33,9 %) knyttet til investeringer i næringsparken, der avtaler skal dekke kommunens kapitalutgifter. Lån knyttet til rene kommunale investeringer utgjør 142,1 millioner kroner (59,6 %). Det høye gjeldsnivået gjør kommunen særlig sårbar for renteøkninger. Dette må også ses opp mot at kommunen har planlagt å ta opp ytterligere 56,1 millioner kroner i lån knyttet til investeringer i perioden 2019 – 2022.

Mangelfullt planverk
En rekke lovpålagte prosesser er ikke gjennomført i inneværende kommunestyreperiode, slik som:
- Revisjon av kommunens planstrategi
- Revisjon av kommunens planprogram
- Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel
- Revisjon av kommuneplanens arealdel
- Revisjon av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet
- Revisjon av kommunens delegasjons- og styringssystem
- Revisjon av kommunens økonomireglement
- Revisjon av kommunens finansreglement

Det er behov for å vurdere om det er nødvendig å iverksette strakstiltak for i få oppdatert de mest sentrale reglementene slik at de gjenspeiler dagens lovverk og praksis, og hva kommuneadministrasjonen har kapasitet til å utrede innenfor dagens kommunestyreperiode.

Det vil være viktig at kommuneadministrasjonen forbereder seg slik at den er klar til å bistå nytt kommunestyret høsten 2019 med å sette i gang plan- og revisjonsprosessene. Det vil være fornuftig å knytte oppstart av dette arbeidet opp mot folkevalgtopplæringen til nytt kommunestyre.

Store fondsmidler til flyktningetjenesten
Herøy kommune har bygget opp et betydelig apparat i forhold til kommunestørrelsen knyttet til bosetting av flyktninger. De siste årene har flyktningestrømmen til landet blitt vesentlig redusert, og gir usikkerhet for om kommune får bosette flyktninger i tiden som kommer. Dette skaper en usikkerhet rundt fremtiden til kapasiteten som er bygget opp i kommunens flyktning- og integreringstjeneste. Kommunen jobber med å skalere driften i forhold til behovet. For å dempe denne risikoen har kommunen satt av midler på fond som sikkerhet for å kunne dempe svingningen, og kunne justere tjenesten på en mest mulig hensiktsmessig måte. Per 31.12.18 har Herøy kommune satt av 16,6 millioner kroner på fond knyttet til flyktningetjenesten.

Store utskiftninger
Kommuneorganisasjonen har vært gjennom en turbulent periode med mye utskiftninger, og er i tillegg på tur inn i et generasjonsskifte. Dette har ført til arbeidsmengden i administrasjonen til tider har vært uforsvarlig høy. Dette har også ført til et betydelig etterslep i forhold til saksbehandling, planprosesser, organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling. Det vil være behov for en periode med konsolidering der kommunen får på plass mannskap i vakante stillinger, og der man bruker kapasiteten til å komme á jour med etterslepet. Målet må være å ha dette er gjennomført i løpet av året 2019, slik at kommuneorganisasjonen kan være klar til å jobbe langsiktig og målrettet når ny kommunestyreperiode starter opp.