De har mye å forsvare og satser på å gjenta bedriften fra i fjor.

"Team Petter Dass Fødeplass" kalte de seg i fjor - med suksess. Og navnet har ikke forandret seg.

Suksess-oppskrift fra i fjor Forhåpentligvis har heller ikke suksess-oppskriften gjort det heller. Og den blide gjengen i 9. klasse legger heller ikke skjul på at de går for seier i år også.

I tillegg til å ha en gruppe i sving med underholdning, blant annet en egen sang, har 9. klasse også en gruppe som jobber med å programmere roboten til å utføre sine oppdrag.

Lørdag skal tre av disse på teorigruppen holde foredrag og vise en datapresentasjon av det de har jobbet med.

Utgangspunktet for oppgaven var å velge en bygning i nærmiljøet og evaluere energibruken. (se fullstendig oppgavetekst nederst i saken)

Vannbåren varme - Vi valgte i se på kommunehuset, fordi der er det mer å hente enn på omsorgssenteret - som vi først tenkte på, forteller de fire jentene og tre guttene vi møter på sentralskolen.

Omsorgssenteret valgte for få år siden, i forbindelse med den omfattende renoveringen - å ta i bruk vannbåren varme fra Herøysundet og vannpumpe.

Dermed var en omvisning på omsorgssenteret en god start på oppgaven. Og som et ledd i oppgaven de har skrevet, skal undersøkelsen og de anbefalte løsningene deles med lokalsamfunnet.

Det har de valgt å bruke Herøyfjerdingen til.

Filmer arbeidet Elevene har også skrevet loggbok og de har også hatt noen i arbeid med å filme framdriften, for å kunne dokumentere arbeidet.

Denne filmen blir en del av underholdningsbiten til 9. klasse under framlegginga i Stamneshallen lørdag.

"Vindmølle" i Herøysundet Gruppa har også sett på hvordan man kan utnytte en kraftkilde i nærheten og valgte da å ta for seg vindmøller eller rettere tidevannsmøller som settes på havbunnen.

- Seløy Undervannsservice har spesialisert seg på å sette ned slik, og har blant annet gjort det i Finnmark, forteller en av elevene i gruppa.

- Vi ville bare trengt en slik mølle til å varme opp kommunehuset, men det finnes store undervannsmøller som kan forsyne store kraftverk. - På denne måten kunne vi ha utnyttet tidevannskraften i Herøysundet. Det ville blitt billig energi og veldig effektivt. Vindmøllen ville gått hele tiden og dreid med strømmen, forteller gjengen entusiastisk.

Her er "Team Petter Dass Fødeplass" sin oppgavebesvarelse:

FORNYBAR ENERGI 9. Klasse Team Petter Dass Fødeplass First Lego League 07

Fornybar energi er energikilder som kan brukes flere ganger og vil ikke tømmes i løpet av menneskelig tidsskala. Fornybar energi kommer fra naturen. Sol, vind, vann osv. Fornybar energi slipper ikke ut co2 slik som energiproduksjon fra fossile brensler gjør. De globale CO2-utslippene øker stadig og resultatet er økt drivhuseffekt. Det er en utfordring å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Oppgaven gikk ut på å finne ut bedre måter å lage energi på. Vi tok for oss Kommunehuset i Herøy som bygning. Vi vurderer noen av de forskjellige energialternativene vi har.

Problemstillinger Det er et problem at det slippes ut for mye co2. Hva kan man gjøre med det?

Hvilke energiformer sparer man mest på og er lettest å utvinne?

Vi har tatt for oss Kommunehuset i Herøy, hva kan vi forbedre der?

KOMMUNEHUSET Intervju med teknisk sjef, Roy Nilssen. Hvor mye energi blir brukt til lys, varme og ventilasjon i denne bygningen? - Kommunehuset bruker 172000 kwt per år. (Kommunehuset er 1110 kvadratmeter). Hvordan er isoleringen i dette huset? - Dårlig. Den dårligste fløyen er etterisolert. Hva kan dere gjøre for å forbedre strømbruken? - Vi gjør allerede en del ting. F. eks nattsenking av temperaturen.

Så setter "Team Petter Dass Fødeplass" kommunehuset opp mot omsorgssenteret som er i avslutningen av renoveringsfasen.

Dette skjer blant annet ved å måle hvor mange kilowatt-timer som brukes til oppvarming per kvadratmeter i de to byggene.

På omsorgssenteret er det montert varmepumpe og vannbåren varme. Og som ventet kommer kommunehuset dårlig ut av denne konkurransen.

Oppgaven de skulle løse er slik: 1. Undersøk en bygning i deres nærområde og evaluer energibruken. Undersøk hva energieksperter har funnet ut når det gjelder kilder, forbruk og innvirking. Begynn med å diskutere forskjellige energikilder som er benyttet i deres lokalsamfunn, og de forskjellige utfordringer ditt nærområde står overfor når det gjelder energispørsmål.

* Velg en bygning i deres lokalsamfunn, en skole eller et rådhus og ta kontakt med den som er ansvarlig for bygningen. * Diskuter prosjektet med vedkommende og be om hjelp til å utføre energiettersyn. * Vurder de forskjellige typene energi som er benyttet i bygningen, hvordan og hvor mye som er brukt. * Snakk med eksperter på området og se nærmere på produksjonsprosessen for de forskjellige energitypene. Sett dere inn i viktige virkninger innen produksjon og bruk av energi, for eksempel kostnad, tilgjengelighet og miljømessige utfordringer.

2. Anbefal løsninger, basert på lagets informasjon, for redusert forbruk og/eller overgang til alternativ energibruk.

* Undersøk områder for forbedring, samt alternative energikilder, for å komme opp med en løsning. * Vurder hvor effektiv energibruken er, og hvordan den kan forbedres. * Vurder også de forskjellige energikildene som er benyttet. * Se på innovative måter å redusere energiforbruket på, eller vurder en overgang til en mer varig energikilde. * Vurder utviklingen av ny teknologi som bedre dekker denne bygningens behov, eller nye løsninger som forskere og ingeniører allerede arbeider på. Foreslå korttids- og langtidsendringer som kan lede til fornybar energi eller redusert forbruk. * Vurder hvordan energiendringer vil virke inn på alle deler av bygningen og nærområdet, og hvor realistisk deres løsning er. Dere trenger å bevise nøyaktig hvordan deres løsning vil føre til en positiv endring.

3. Del resultatet av undersøkelsen og de anbefalte løsningene deres med lokalsamfunnet. Vær kreativ når dere presenterer det dere har arbeidet med.

Vis korttids- og langtidsløsninger, samt nødvendig informasjon, for å støtte opp om deres ideer. Se på dette prosjektet som en mulighet til å oppdage hvor stor innvirkning dere kan ha på lokalsamfunnet og på verden.