Vil avvikle driften av "Herøygutten".

I morgen tirsdag har Herøy formannskap møte hvor en av sakene er låneopptak på 600.000 kroner for å dekke utgifter til reparasjon av legeskyssbåten "Herøygutten". Samtidig foreslår rådmannen å si opp avtalen med Helgelandssykehuset for å avvikle driften av båten.

I april i år fikk Herøy kommune en større utgift da legeskyssbåten "Herøygutten" fikk motortrøbbel. Båten måtte på verksted i Sandnessjøen og måtte blant annet skifte alle injektorene med unntak av en. Reparasjonskostnadene ble på 73.000 u/moms. Forsikringsselskapet dekket kr 30000,- av utgiftene. Låne for å betale utgiftene I tillegg måtte båten ha ny sjøvannspumpe, og på grunn av askeskyene tok det mange dager å få tilsendt ny pumpe. Det ble nødvendig å leie inn reservebåt da det ikke var mulig for ambulansetjenesten å benytte fly eller helikopter. Tilsammen ble dette så store utgifter at rådmannen til morgensdagens møte foreslår å ta opp et lån på inn til 600.000 kroner for å betale utgiftene. Samtidig foreslår rådmannen å si opp avtalen med Helgelandssykehuset og avvikle driften av Herøygutten. Dette forslaget må sees i sammenheng med sak 56 - "Ambulansetjenesten". Sakene som skal opp tirsdag er slik: Sak 49/10: REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunes regnskap for 2009 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr. 2 565 224, 24, godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket disponeres slik: - kr. 1042609 overføres til dekning av låneavdrag i 2010 - kr. 500000 brukes til finansiering av historisk bokverk - kr. 354000 overføres til utgiftsdekning flyktninger i 2010 - kr. 342000 benyttes til dekning av inntektssvikt/merforbruk i 2010 (sak 10/760) - kr. 256522 fordeles forholdsvis på de enhetene som hadde mindreforbruk i 2009 for overføring til driftsrammen for enheten i 2010. - Det resterende kr. 70093,24 overføres til disposisjonsfondet. 3. Merforbruk investering finansieres slik: Prosjekt 608, 610 og 995, i alt kr.kr. 3 997 114 finansieres ved låneopptak. Løpetiden settes til 30 år. Prosjekt 130, i alt kr. 311 007 finansieres ved bruk av disposisjonsfondet 4. Foreliggende årsmelding for 2009 tas til etterretning Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven § 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens § 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter Saksutredning: Driftsregnskapet. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr. 2 565 224, 24. Kr. 1042609 skyldes et utsatt avdrag på lån p.g.a. pågående omorganisering av lån like før årsskiftet. Kr. 354000 som er inntektsført i 2009 gjelder utgiftsdekning for flyktninger i 2010. Begge disse beløpene bør overføres til 2010. Formannskapet har foreslått å bruke kr. 500000 av overskuddet for 2009 for å finansiere historisk bokverk i forbindelse med jubileet i 2010. Det foreslås videre i sak 10/760 å bruke kr. 342000 av overskuddet i 2009 for å dekke inn inntektssvikt/merforbruk i 2010. Etter dette gjenstår kr. 326615,24 av overskuddet. Enhetslederne har tatt opp spørsmålet om at enheter som klarer å styre til et mindreforbruk i forhold til budsjettet bør få beholde deler av sitt overskudd for overføring til driftsrammen for enheten neste år. Svært mange kommuner har gjort dette og med stort hell. Jeg har sans for denne ordningen og foreslår at 10 % av det totale mindreforbruket, kr. 256522, fordeles forholdsvis i forhold til innsparte midler for overføring til budsjettåret 2010. Det resterende kr. 70093,24 overføres til disposisjonsfondet. Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp med det regnskapsmessig merforbruk stort kr. 4 308 121, 08.. Regnskapsmessig merforbruk investering skyldes følgende forhold: Prosjekt 130 Egenkapitaltilskudd KLP kr. 311 007, 00. Prosjekt 608 Vannforsyning kr. 566 539, 00 Prosjekt 610 Kommunehuset kr. 1 118 239, 25 Prosjekt 995 Likviditetsreserve kapital kr. 2 312 335, 83 Årsmelding. Administrasjonssjefens plikt til å utarbeide årsmelding fremgår av kommunelovens paragraf 48 nr. 5. Årsmeldingen har vært framlagt for revisjonen og kontrollutvalget i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2009. For øvrig vises til vedlagte årsmelding. Nytt av året er at vi avlegger to årsmeldinger. Den ene etter det mønsteret vi har avlagt de senere årene. Den andre mer fyldige årsmeldingen gir en bedre dokumentasjon av utviklingen i Herøy sammenholdt med regnskap og målrapportering. Vi har bygd på et mønster fra Hamar kommune. Likviditetsreserven. Kommunal og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunens balanseregnskap fom. 01.01.2010. Likviditetsreserven er i dag en del av egenkapitalen i kommuner og fylkeskommuner, med en driftsdel og en investeringsdel. Likviditetsreserven har vært benyttet på flere måter. Dels har den blitt brukt til forskutteringer, dels til saldering av investeringsregnskapet og dels har den blitt brukt ved periodiseringsendringer/prinsippendringer i kommuneregnskapet. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner ble endret i 2008 og forskriftens §7 fikk et nytt syvende ledd. Det følger av regnskapsforskriftens § 7, syvende ledd at virkningen av regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som påvirker arbeidskapitalen, skal overføres fra likviditetsreserven til konto for endring av regnskapsprinsipp senest ved årsavslutningen for 2009. Etter at prinsippendringer er skilt ut fra likviditetsreservens driftsdel og investeringsdel, skal resterende del av likviditetsreserven føres som bruk av likviditetsreserve og avsettes til henholdsvis disposisjonsfond og ubundet investeringsfond senest ved årsavslutningen for 2009. Det følger av samme paragraf at endring av regnskapsprinsipp i 2008 eller senere som påvirker arbeidskapitalen skal føres direkte mot konto for prinsippendringer fra og med 2008. Likviditetsreserven oppsto som begrep i kommuneregnskapet etter en tidligere regelendring med virkning fra 1.1.1994. Midler som tidligere var knyttet til kontantbeholdningen under kommunens kapitalkonto ble skilt ut på en ny egenkapitalkonto for likviditetsreserve. Endring av regnskapsprinsipp for føring av feriepenger i 1992 ble iht nye regler bokført mot kapitalkonto, og fra 1.1.1994 overført til konto for likviditetsreserve investering. Herøy kommune hadde ved utgangen av 2009 en positiv likviditetsreserve drift stor kr. 3 190 009, 90. Denne er i sin helhet overført til disposisjonsfond via driftsregnskapet. Herøy kommune hadde ved utgangen av 2009 en negativ likviditetsreserve investering stor kr. 2 312 335, 83. Dette skyldes forhold som ligger svært langt tilbake i tid. Det foreslås at negativ saldo på likviditetsreserven lånefinansieres. Sak 50/10: BUDSJETTRAPPORTERING/REGULERING PR. 30.04.2010 Saksutredning: Regnskapet pr. 30.4. 2010 viser at vi har god kontroll på utgiftssiden med noen få unntak. Vi sliter med at vikarutgiftene i barnehagen og på omsorgssektoren er for lavt budsjettert. Videre har vi blitt påført noen ekstra utgifter ved HOS og omsorgsboliger i forbindelse med digitalisering av TV-signaler. Vi har måttet kjøpe inn ekstra senger med utstyr. Leasingavtalen for våre tjenestebiler går ut i år og den anledning pådrar vi oss ekstra utgifter for å tilbakelevere bilene i tilfredsstillende stand. Avlastningstilbudene for barn og unge må styrkes. Matbudsjettet ved HOS må økes p.g.a. større kostnader som følge av at prisene ikke har vært regulert over flere år og den nye modellen med desentralisert mattillaging fører til større kostnader og salget av mat har økt. Vi sparer ca. kr. 70000 p.g.a. vakanser ved sykehjemmet. På inntektssiden er sykepengerefusjon feilbudsjettert med kr. 200000 for barnehagene. Vi har mottatt kr. 380000 mer i statstilskudd til barnehagedriften enn budsjettert. Med dette går reguleringen på barnehagesektoren i balanse. Vi tar i bruk kr. 142000 fra fondsmidler psykiatri for balansere driften i hjemmesykepleien. For å balansere sykehjemsdriften må vi slette et fond på kr. 310490 som er avsatt til sykehjemsdrift/samhandlingsreformen. Videre må vi ta i bruk kr. 45000 fra regnskapsoverskudd 2009 for å balansere driften ved sykehjemmet. I følge KS beregninger ligger vi an til en skattesvikt på kr. 150000. Eiendomsskatten kommer til å bli kr. 500000 mindre enn budsjettert i hovedsak p.g.a. reduksjoner av takster etter klagebehandling. På positiv side har vi fått et utbytte som er kr. 353000 større en budsjettert fra Helgelandskraft AS. Vi må bruke kr. 297000 av overskuddet fra 2009 for å dekke denne ubalansen. Med dette klarer vi å berge oss ut 2010 men det er ikke mulig å skjære mer ned på drifta og få effekter for 2010. Slik det ligger an nå er det behov for en nedskjæring på kr. 974000 for å dekke opp økende vikarutgifter og svikt i skatteinntekter (eiendomsskatt og inntektsskatt). Vi vil vurdere å fremme forslag om disse innstrammingene ved neste budsjettregulering. Da vil vi se et klarere bilde av utviklingen og forslaget til statsbudsjett for 2011 vil være klart. Virkningene av innstrammingene kan uansett ikke påregnes før i 2011. M.h.t målrapporteringen må følgende bemerkes: - Arbeidet med ny hjemmeside er ikke påbegynt. Det skyldes i hovedsak at HALD IKT enda ikke har bestemt seg for ny programvare. Økt bosetting utarbeider nå en egen hjemmeside for å markedsføre bosettingsmuligheter og fortreffeligheter i Herøy - Økonomisamarbeidet med Alstahaug har utviklet seg positivt. Vi sliter med å holde de tidsrammene som er lagt for inngående fakturabehandling. Dette skal evalueres i okt. 2010. - Samordningen av barnehagene er forsinket p.g.a. byggherre er forsinket. - Kulturskolen er kommet i god gjenge igjen og der er stor søkning. - Kombinert stilling rus-/flyktningekonsulent er på plass. Videre bosetting av flyktninger er forsinket p.g.a. forsinket byggestart boliger. Vi vil foreta en evaluering av bosettingsprogrammet til høsten.Samordningen med NAV fungerer tilfredsstillende. NAV-leder Herøy fungerer nå også som NAV-leder Dønna. Det vurderes å gjøre denne ordningen permanent fra 1.10.2010. - Planlegging av to nye sengeplasser ved sykehjemmet er igangsatt - Det er igangsatt planlegging av en ny boenhet ved Valsåsen i hovedsak til avlastningstiltak. - Arealdelen til kommuneplanen er et år forsinket i hovedsak p.g.a. arbeidet med eiendomsskatt. Vurdering: Vi har en tid vært oppmerksom på at vikarutgiftene på omsorgssektoren er for lavt budsjettert. Det er viktig å justere budsjettet til det korrekte nivået for å ha en god styring for ettertiden. Det som er spesielt bekymringsfullt er svikten på eiendomsskatt på kr. 500000. Det klarer vi ikke å ta inn. Det nye inntektssystemet som innføres fra 2011 gir oss en utfordring m.h.t. barnehagedrift og krisesenter. Alt tyder på at overgangen til rammetilskudd vil gi oss en svikt på ca. 400000 pr. år. Hvis ikke statsbudsjettet for 2011 gir oss andre signaler, er det stor sannsynlighet for at driften må skjæres ned med min. 1 mill kr. pr. 01.01.2010 Sak 51/10: ØKONIMPLAN 2011 - 2014 - RAMMER Rådmannens innstilling:

I forhold til gjeldende økonomiplan legges foreløpig følgende til grunn for utarbeidelse av økonomiplanen for 2011-2014:

Nettorammen for enhetene reduseres med: 2.17 % i 2011 3.11 % i 2012 3.39 % i 2013 3.39 % i 2014

Alternativt skal alle ikke lovpålagte tjenester eller tjenester der tjenestenivået ligger over lovpålagt nivå vurderes fjernet eller reduseres betydelig før en foretar en generell nedskjæring av driften.
Rammene justeres med bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2011 som framlegges i oktober 2010.

Bakgrunn: Regjeringen legger hvert år tidlig i mai fram den såkalte kommuneproposisjonen. Denne gir signaler om endinger i regelverk, iverksetting av nye tiltak, omorganisering av pågående tiltak og ikke minst legger proposisjonen fram rammen for økonomien neste år. Dette legges videre til grunn for de påfølgende år selv om Regjeringen aldri legger fram tall for mer enn et år fram i tid. Dette er en stor svakhet så lenge kommunene pålegges å planlegge i 4 år. Saksutredning: Spenningen knyttet til årets proposisjon var stor p.g.a. at småkommunene gjennom alle høringer har påpekt at de kom dårlig ut gjennom det eksisterende inntektssystemet. Skuffelsen for oss ble svært stor da det viser seg at vi kom enda dårligere ut. Bakgrunnen for dette er at småkommunetilskuddet og Nord-Norge- tilskuddet blir kraftig redusert. Videre har de innført et nytt kriterium for barnehagetilskudd; andel høyskoleutdannede som bor i kommunen. Videre innføres kriteriet Andel befolkning 16-66 år ved beregning av tilskudd omsorg og spredt bosetting i den generelle beregningen. Samtidig senker de skatteandelen av kommunenes inntekter fra 45 til 40 %. Dette gir et svært negativt utslag for kommuner med høy produksjon og sysselsetting. Vi kom altså dårlig ut med alle kriterievalgene. Dette med barnehager og utdanning ble veldig spesielt for oss. Vi har meget lav høgskoleandel i befolkningen men vi har svært høg andel med fagbrev. Vi har mange som trenger en utvidet åpningstid i barnehager p.g.a. skiftgang og dermed øker barnehageutgiftene. Regjeringen har derfor truffet særdeles dårlig med dette kriterievalget. Elementet med spredt bosetting har sitt fundament i hvor mange som bor i en viss avstand fra kommunesenteret ikke hva slags infrastruktur kommunen har. I tillegg er fylkesmannens skjønnsmidler redusert. Vi kom så dårlig ut at kompensasjonsordningen (INGAR) for de som taper mye på nye ordningen slår inn første året , 2011, for så å bli borte. Det er enda noen midler igjen av kompensasjonsordningen. Mange kommuner kommer verre ut en oss så derfor regner jeg ikke med at vi får ytterligere kompensasjon. Fra 2011 innlemmes barnehager , lovpålagt krisesenter og bedriftshelsetjeneste inn i rammetilskuddet. Foreløpige beregninger viser at vi får følgende tap:

Mindre barnehagetilskudd kr. 343000
Tap på krisesenterløsning kr. 100000
Bedriftshelsetjeneste ny utgift kr. 150000

Vi fikk totalt inklusiv kompensasjon kr. 347000 basert på et folketall på 1635. Altså er vi allerede i en minus på kr. 246000 før vi legger inn nødvendig nedjustering av driften i hovedsak p.g.a. økte vikarutgifter og sviktende eiendomsskatteinntekter ( se sak 10/760). Dette må minimum settes til kr. 824000 (kr. 974000 kr. 150000 (sviktende inntektsskatt)). I tillegg kommer nye utgifter til ambulansebåt kr. 150000 og økte låneutgifter på kr. 650000. Dette kan fratrekkes kr. 200000 i økte inntekter fra Helgelandskraft. Totalt sett må vi dekke inn kr. 1670000. Av denne framgår det at vi vil få samme tilskudd i 2011 som i 2010 etter at vi har justert opp folketallet til 1632 (april 2010). Her har vi lagt inn kr. 1188000 i 2011i skjønnstilskudd med basis i tidligere utvikling av skjønnstilskuddet. P.g.a. at INGAR faller ut i 2012 reduseres tilskuddet med kr. 700000 for så i 2013 og senere å legge seg på ytterligere kr. 200000 lavere. I utgangspunktet har vi et korreksjonsbehov på kr. 1670000 som er 1,24 % av bruttobudsjettet. Jeg foreslår det foreløpig som en flat nedskjæring. Jeg velger beregne det i forhold til netto ramme slik at en om mulig kan forsøke å øke inntektssiden istedenfor reduksjon i driften. Dette er neppe mulig i praksis p.g.a. driften allerede er nede på et minimum eller med andre ord på smertegrensen.En ytterligere nedskjæring av driften er neppe forsvarlig. Vi må derfor ved budsjettbehandlingen til høsten søke løsninger ved å fjerne ikke lovpålagte oppgaver , redusere tjenestenivå der det ligger over lovpålagt nivå. Dette kan gå utover tiltak innenfor kultur, SFO og næring. P.g.a. den usikkerheten som fortsatt ligger på inntektsnivået vil jeg ikke foreslå konkrete tiltak nå. Det er beklagelig at vi presses i et hjørne der vi tvinges til å legge drifta på et uforsvarlig nivå eller må fjerne tiltak som er viktig for bosettingen i kommunen. Nok en gang er det småkommunene som blir presset. Samtidig legges det inn lokkemidler for kommunesammenslåing i kommuneproposisjonen: - Kommuner som slår seg sammen får beholde rammetilskuddene i 10 år for deretter å gradvis justeres de neste 5 årene. - Staten dekker alle utredningskostnader for kommunesammenslåing - Staten dekker alle engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåing. Hvordan vi skal tolke dette er et politisk spørsmål. Jeg føler imidlertid at vi presses til kommunesammenslåing eller alternativt gi innbyggerne et lavere tjenestenivå enn i andre kommuner. Jeg foreslår foreløpige rammer for kommunen slik:

Beskrivelse	B. 2010	B. 2011	B. 2012	B. 2013	B. 2014
Herøy kommune i Nordland
Utgifter	135 887 714	134 093 304	127 835 041	126 294 799	126 294 799
Inntekter	-135 887 714	-134 093 304	-127 835 041	-126 294 799	-126 294 799
Netto	0	0	0	0	0

Nettorammen framkommer slik:

Finansforvaltning
Utgifter	13 105 016	13 607 975	13 899 706	13 964 528	13 964 528
Inntekter	-90 917 120	-88 822 320	-87 722 320	-87 130 078	-87 130 078
Netto	-77 812 104	-75 214 345	-73 822 614	-73 165 550	-73 165 550

Med bakgrunn i dette blir reduksjonen i nettorammen for enhetene i forhold til gjeldende økonomiplan: 2011: 2.17 % 2012: 3.11 % 2013: 3.39 % 2014: 3.39 % Jeg gjør oppmerksom på at gjeldende økonomiplan legger opp til en økning av eiendomskatten på 1 promille i 2011. Videre understreker jeg at folketallet er forhøyet til dagens nivå og at det skal holde til 1.7. 2010 som er grunnlaget for statstilskuddet i 2011. Sak 52/10: ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA 2011 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tilslutter seg forslaget om interkommunalt samarbeid om krisesenter etter vertskommunemodellen med virkning fra 1.1.2011, og gir administrasjonssjefen fullmakt til å underskrive vedlagte samarbeidsavtale Saksutredning: Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Loven trådte i kraft 1. januar 2010. Herøy kommune har inngått en avtale med Vefsn kommune om krisesentertilbud som en overgangsordning for 2010. Nye lovkrav gjør at kommunene får overført ansvaret for å ha et krisesentertilbud samtidig som det blir tillagt nye krav til innhold og kvalitet i tilbudet som krisesentrene skal gi. De nye kravene er midlertidig bosted, døgnåpen telefon, internkontroll, bedre tilbud til barna, dagtilbud, omfattende samarbeid med andre hjelpeinstanser og kommunale tjenester. Tilbudet skal også være tilrettelagt for funksjonshemmede, personer med minoritetsbakgrunn og det skal gis et likeverdig tilbud til kvinner og menn, noe som gir helt nye utfordringer. Loven presiserer at lokalene til menn og kvinner skal være fysisk atskilt. Fram til 2011 er krisesentertilbudet finansiert med 20 % av kommunen og 80 % stat. For Herøy kommunes del utgjør 20 % i dag ca 35.000,- kr (2010). I 2011 blir midlene til drift av krisesenter lagt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune. Med bakgrunn i de nye lovkrava vil uansett valg av krisesenterløsning innebære betydelig høyere kostnader for kommunene enn det de har i dag. KS har i møte med staten gitt klart uttrykk for at reformen er underfinansiert i forhold til de klart fordyrende lovkrava som er satt. En må derfor påregne at kommunens utgifter til et framtidig krisesentertilbud vil økes kraftig dersom ikke staten øker sitt tilskudd mer enn det som er lagt inn i statsbudsjettet hittil. Som en følge av den nye loven, oppfordret Barne- og likestillingsdepartementet kommunene til å samarbeide med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger for drift av krisesenter. Dette ble fulgt opp av Helgeland Regionråd som fattet følgende vedtak i sak 69/09: Alstahaug kommune får i oppgåve å utrede drift av krisesenter etter vertskapsmodellen. Vefsn kommune skal inviterast inn i dette arbeidet. Formannskapet 03.02.10 fattet følgende vedtak:

Gruppa som skal utrede arbeidet vedr modell for krisesenter består av 1 kommunalsjef i Vefsn kommune, ass. administrasjonssjef Alstahaug kommune, rådmannen i Dønna repr Dønna, Herøy og Leirfjord og kommunalsjefen i Grane repr også Hattfjelldal.

Det utarbeides et forslag til et interkommunalt samarbeid om krisesenter og at gruppa står fritt til å foreslå hvilke organisasjonsform en vil ha

Et fullverdig krisesenter skal lokaliseres i Sandnessjøen.

For kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord vil ikke pkt 3 i Alstahaugs vedtak ha gyldighet. Med bakgrunn i vedtak fra Helgeland Regionråd og formannskapet i Alstahaug ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy, Hattfjelldal, Grane og Mosjøen krisesenter. Representant for Herøy, Dønna og Leirfjord kommuner ble etter avtale endret til Helse og sosialsjefen i Leirfjord. Det kan innledningsvis konkluderes med at det for kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord, både av økonomiske og befolkningsmessige årsaker, ikke vil være aktuelt å verken starte opp eller drive krisesentertilbud på egen hånd. Den nedsatte arbeidsgruppa har utarbeidet et felles forslag til interkommunalt krisesentertilbud hvor Vefsn er vertskommune. Organisering/økonomi: Ved sammenligning med dagens bemanning samt normene i sammenlignbare kommunale avdelinger konkluderte gruppa med at krisesenteret må ha 17 timer aktiv vakt pr. døgn og 7 timer hvilende vakt pr. døgn. Dette gir en bemanning på 3,81 årsverk. Videre følgende bemanning: 3,8 årsverk basisbemanning 0,5 årsverk for daglig leder 0,2 årsverk div. gjøremål 0,45 årsverk ferievikar 0,075 årsverk sykevikar (1,5% sykefravær) 0,5 årsverk faglige gjøremål Dette gir 5,5 årsverk som basis for beregning av senterets lønnsbudsjett. Lønnsbudsjett basert på dagens lønnsnivå inkl. tillegg og sosiale kostnader vil da utgjøre kr. 2.760.000,- Øvrige driftsposter: Husleie 120 000,- Kontordrift 35 000,- Telefon / IKT 30 000,- Strøm 30 000,- Opplæring 20 000,- Reiseutgifter 56 000,- Inventar, utstyr 15 000,- Mat 30 000,-, Til sammen kr. 336 000,- 2010-budsjett vil dermed utgjøre kr. 3.100.000,- eller kr. 3.200.000,- 2011-kroner. Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene etter folketall pr. 1.7. foregående år. Dvs. at fordelingen mellom kommunene i 2011 skal gjøres etter folketall pr. 1.7.2010. Dersom Herøy kommune vedtar å inngå avtale om interkommunalt krisesenter, vil kostnaden for 2011 være ca kr 183.000,-. Herøy kommune vil få en estimert rammeøkning på rundt 100.000,- kr for 2011. Reell kostnadsøkning for Herøy kommune blir da ca 80.000,- I rammen for 2010 er det budsjettert med kr 10.000,-. Krisesenteret er i forslaget lagt til Vefsn som har et godt etablert krisesenter. Arbeidsgruppa har som utgangspunkt at tilbudet skal dekke kommunene tilsluttet Helgeland regionråd samt kommunene Grane og Hattfjelldal, men tilbudet vil kunne ha kapasitet til å dekke flere kommuner. Det må arbeides aktivt for å utvide tilbudet til flere kommuner for å få redusere kostnadene. Det vises til vedlegget/forslaget om samarbeidsavtale og sluttrapport som gir en oversikt og utfyllende opplysninger i saken. Det gjøres oppmerksom på at likelydende forslag om avtale om interkommunalt krisesenter vil bli behandlet i kommunestyrene i Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Dønna, Leirfjord og Herøy i juni i år. Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret tilslutter seg forslaget om interkommunalt samarbeid om krisesenter etter vertskommunemodellen med virkning fra 01.01.2011, og gir administrasjonssjefen fullmakt til å underskrive vedlagte samarbeidsavtale Sak 53/10: MARBORG - SØKNAD OM TILSKUDD 2010 Rådmannens innstilling: Søknaden om tilskudd fra MARBORG avslås da det ikke er avsatt midler til slike formål i budsjettet for 2010. Bakgrunn: Herøy kommune mottok 9.2.10 søknad fra MARBORG om tilskudd til drift og prosjekt i 2010. MARBORG er en brukerorganisasjon for mennesker i rehabilitering med metadon eller Subutex, i Nord Norge. Men leverer også tilbud til alle tidligere rusavhengige, med særlig fokus på de som har et ønske om å jobbe for å bli rusfri. De reiser mye rundt i landsdelen og deltar i planlegging av lokalt rusarbeid i mange kommuner i de tre nordligste fylkene. De har hovedkontor i Tromsø og lokalavdeling i Bodø/Fauske området. De er tilgjengelig for råd og bistand i forhold til rus og rusavhengighet for alle kommunene i NordNorge, og søker å dekke hele dette distriktet. Det er i denne sammenheng de søker midler for å sikre økt brukermedvirkning og et bedre og mer stabilt tilbud ut mot rusfeltet. På denne måten håper de å bli mer tilgjengelig for alle kommunene i Nord Norge, slik at de kan dekke etterspørselen fra de ansatte som jobber innenfor rusfeltet i distriktet. Marborg søker ikke om et spesifikt beløp fra Herøy kommune, men det kommer frem at de søker Bodø kommune og kr. 50.000,- til drift og prosjektet i 2010. Saksutredning: Kommunen mottar årlig flere søknader fra ulike lag, foreninger og organisasjoner om økonomisk støtte. De fleste tiltakene det søkes støtte om er veldig positive, men det er vanskelig å vite om de ulike tiltakene kommer innbyggerne i Herøy tilgode. Saken ble derfor sendt til psykisk helsearbeidere for uttalelese ettersom de arbeider og har kjennskap innen rusfeltet. Psykisk helsearbeider Ola Loe som har gitt følgende uttalelse: Psykisk helsearbeid har ikke hatt noen henvendelser fra brukerorganisasjonen Marborg, og har heller ikke hørt om de. De har spesielt fokus på legemiddelassistert rehabilitering, og er i drift i Tromsø og Bodø (har sett på hjemmesiden deres). Vi har ikke hatt denne pasientgruppen på Herøy før, og har heller ingen på LAR pr. i dag. Jeg anser det ikke som ei gruppe vi i dag skal prioritere å gi pengestøtte. Vurdering: Saksbehandler tilrår at søknaden om tilskudd til MARBORG avslås da det ikke er avsatt midler til slike formål i budsjettet. Organisasjonen er også lite kjent blant de fagpersoner som jobber innen rusfeltet i Herøy. Sak 54/10: HERØYGUTTEN - LÅNEOPPTAK Rådmannens innstilling:

Rådmann gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 600.000 for å dekke utgifter til reparasjon av m/s Herøygutten.
Rådmann gis fullmakt til å si opp avtalen med Helgelandssykehuset og avvikle driften av Herøygutten.

Bakgrunn: M/S Herøygutten har vært på periodisk kontroll(5 års klassing), og i den forbindelse oppdaget skipskontrollen slitasje/mangler som vi måtte utbedres før båten kunne settes i drift. Skipskontrollen tilbakeholdt båten da de anså den som usjødyktig. Kostnadene for kontrollen/utbedringene blir betydelig mer enn budsjettert. Saksutredning: Herøygutten er 25 år og det oppdages stadig nye slitasjer/mangler fordi vi har i løpet av de siste årene har vært tilbakeholden med utbedringer pga den uavklarte situasjonen med nye ambulansebåter. Vi har prioritert å ta de helt nødvendige og pålagte kontroller fra skipskontrollen for at båten skal være sjødyktig og ha de nødvendige sertifikater. Helgelandssykehuset leier båt av Herøy kommune for å ivareta ambulansebåttjenesten for Herøy og Dønna kommune. Når Herøygutten er ute av drift må kommunen leie inn reservebåt for å oppfylle leieavtalen sånn at distriktet ikke er uten ambulansebåt. I april i år hadde vi en større utgift da Herøygutten fikk motortrøbbel. Båten måtte på verksted og vi måtte blant annet skifte alle injektorene med unntak av en. Reparasjonskostnadene ble på 73000 u/moms. Forsikringsselskapet dekket kr 30000,- av utgiftene. I tillegg måtte båten ha ny sjøvannspumpen, og på grunn av askeskyene tok det mange dager å få tilsendt ny pumpe. Det ble nødvendig å leie inn reservebåt da det ikke var mulig for ambulansetjenesten å benytte fly eller helikopter. Herøygutten var pålagt 5 års klassing i mai måned ettersom sertifikatene går ut i det tidsrommet. Det var innhentet tilbud på arbeidene som skulle utføres i forbindelse med kontrollen. Prisen var totalt på kr 110.000 inkludert skifte/utbedring av varmeanlegget/radiatorene. Slipoppholdet var beregnet til en uke, og det var inngått avtale om leie av reservebåt i den perioden. Etter hvert som akslinger og ror ble demontert viste det seg at det var flere skader/feil som måtte repareres, vann i "rortank", slitte propellhoder og de-laminering på skrog. Det resulterer i økt kostnader og økt utgifter til reservebåt. Slipoppholdet ble 4 uker istedenfor en uke. Vi har pr dags dato ikke oversikt over totale kostnader, men vi har fått oppgitt av plastarbeidet på skroget utgjør alene ca kr 190.000,- Reservebåt fra 3.5 til 27.5 utgjør ca kr 240.000,- Utgifter til planlagt kontroll/arbeid kr 110.000,- Utgifter til plastarbeid skrog kr 190.000,- Utgifter andre feil/mangler kr 60.000,- Totale utgifter utgjør ca kr 600.000,- I budsjettett er det avsatt kr 152.000,- til maskinkostnader og utstyr og kr 83.000,- til reservebåt. Vi har vært i kontakt med forsikringsselskapet og de antar at noe kan dekkes av forsikringen. Saken er oversendt forsikringsselskapet. I løpet av de siste årene har det vært store kostnader på båten på grunn av mangler/slitasjer. Det kan derfor ikke utelukkes at det vil bli betydelige kostnader også i årene fremover med tanke på båtens alder. Båten er pålagt årlige kontroller av sjøfartsdirektoratet for å beholde sertifikatene. Hvert femte år er det utvidet kontroll. Dersom det oppdages feil/mangler på disse kontrollene må de utbedres før båten kan settes i drift, og ettersom Helgelandssykehuset leier denne tjeneste av Herøy kommune er det vårt ansvar at ambulansebåttjenesten til enhver tid er operativ. Vurdering: Selv om vi ikke har en endelig oversikt over kostnadene/utbedringene vil det bli utgifter som ikke kan dekkes innenfor driftskostnadene til Herøygutten. Det må derfor tas opp lån for å få dekket utgiftene som ikke kan dekkes innenfor driften. Det er en stor økonomisk risiko å drifte Herøygutten på grunn av de uforutsette kostnadene som vil komme i årene fremover, og den uavklarte situasjon om de nye ambulansebåtene. Derfor ønsker kommunen å si opp leieavtalen i nært samarbeid med Helgelandssykehuset. Rådmann gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 600.000 for å dekke utgifter til reparasjon av Herøygutten, og fullmakt til å si opp avtalen med Helgelandssykehuset og avvikle driften av Herøygutten. Sak 55/10: SØKNAD OM TILSKUDD TIL KJØP AV BÅTER Rådmannens innstilling: Søknaden fra Elektro & Kjøleteknikk AS avslås. Begrunnes med at investeringen er rettet mot bedrift i annen kommune. Saksutredning: Det vises til tidligere saksbehandling samt til formannskapets utsettelse av saken da det var ønskelig å forhøre seg med Dønna kommune og ev. HALD IKS. Det er ikke søkt Dønna kommune om tilsvarende støtte til denne investeringen. Bøteriet har søkt Dønna kommune om investeringer i nye rorbuer/leiligheter. Ved en tilsvarende søknad til Dønna kommune vil konklusjon være at de ikke vil gi støtte til investeringer i bedrift på Dønna hvor materiellet skal leies ut til bedrift i Herøy. D.v.s. tilsvarende den opprinnelige innstillingen herfra. Har videre diskutert saken med HALD IKS som bekrefter at de ikke har tilgjengelig investeringsmidler som kan bevilges til investering i bedrifter i regionen. Konklusjon derfra er at denne investeringen bør gjennomføres av Bøteriet og ev. finansieres av Dønna kommune. Med bakgrunn i ovennevnte opprettholdes den tidligere innstillingen i saken. Sak 56/10: AMBULANSEBÅTTJENESTEN Rådmannens innstilling:

Herøy kommunestyre tilslutter seg samhandlingsgruppas forslag til kostnadsfordeling mellom de berørte kommunene og Helgelandssykehuset.
Administrasjonen bes utarbeide en avtale med Helgelandssykehuset innenfor de rammer som ligger i samhandlingsgruppas forslag, og med en maksimal andel for Herøy kommune på kr 140.000.-
Det er en forutsetning at også de andre kommunene som er forespurt om å bidra, tilslutter seg det fremlagte forslaget.
Kostnadene implementeres i budsjett 2011 og i økonomiplanen.

Saksutredning: Helgelandssykehuset har over en lengre periode jobbet med utskifting, og fornyelse av dagens ambulansebåtordning. Noen av de viktigste argumentene for at man ønsker dette er:

Båtene har en høy alder, og er dyre å drifte.
Stadig mer medisinsk behandling er flyttet prehospitalt
Tjenesten må tilpasses dagens krav både for pasienter, helsepersonell og maritimt personell.
Dårlig sikkerhet ved i land og ombordstigning.

Dagens båttjeneste ble etablert rundt 1985 med en antatt funksjonstid på ca 15 år. Avtalene ble inngått i samarbeid med dagens drivere og Nordland Fylkeskommune. Båtene som brukes i dag er de samme som ble anskaffet ved oppstarten av tjenesten i 1985. Avtalene ble senere i forbindelse med etableringen av helseforetakene overført til Helgelandssykehuset og er siden prolongert. Helgelandssykehuset startet arbeidet med en ny ambulanseplan i 2002. I denne prosessen har også kommunene vært involvert. Ambulanseplanen ble endelig vedtatt i styret for Helgelandssykehuset i juni 2006. Som base for de nye fartøyene er bestemt Vega (søndre basseng), Dønna(midtre basseng) og 1 fartøy lokalisert Rødøy/Lurøy (nordre basseng) Bakgrunnen for at kommunene er trukket med i denne prosessen er som følger:

Samordningsforskriften forplikter helseforetakene og kommunene å samordne ambulansebåttjenesten, syketransport og transport av helsepersonell med båt slik at tjenesten blir en driftsmessig og ressursmessig tilfredsstillende tjeneste

Her tenker man blant annet å kunne unngå at kommunens helsepersonell og helseforetakets personell kommer til kommer til en pasient i hver sin båt.

Man vil også sikre at samarbeid og kvalitet i tjenestene ivaretas gjennom et godt samarbeid.
Bidrar til å løse kommunens behov for transport av eget helsepersonell.
Eventuelt redusere kostnader både for helseforetaket og kommunen.

Det som uansett må være helt klart, er at i forhold til ambulanse/akutt oppdrag er dette helseforetakenes ansvar alene, på lik linje med ambulansebiler, fly og helikopter, og her skal ikke kommunen være med å dekke noen kostnader. Det kommunene kan være med å finansier er driftskostnader og beredskapsutgifter hvis kommunen velger å bruke disse båtene til transport av eget helsepersonell. Velger kommunen andre løsninger for beredskap og transport av eget helsepersonell vil man ikke kunne pålegges kostnader ved drift av ambulansebåtene. I prosessen med å utarbeide en plan for anskaffelse av nye ambulansebåter har det vært nedsatt en styringsgruppe med representanter fra Helgelandssykehuset og kommunene som er berørt av prosjektet. Fra vårt nærområde har dette vært Arnt Frode Jensen og Bjørn Helge Hansen(bruker representant). Hvis det kan underskrives en avtale om drift av båtene i løpet av sommeren, vil båtene kunne være på plass i løpet av 2011. I arbeidet med ambulanseplan, kravspesifikasjon, og kostnadsfordeling har kommunene vært involvert. I siste fase av prosjektet har denne samhandlingen vært organisert i en egen Samhandlingsgruppe. Hovedoppgaven for samhandlingsgruppen har vært å få på plass en avtale om utgiftsfordeling, og i sluttfasen av dette arbeidet har rådmennene i de berørte kommunene vært tilsluttet gruppen. Utgangspunktet for disse drøftingene har vært;

Antall personer i kommunen med behov for båt
Driftskostnader/variable kostnader
Beredskapskostnader

Etter å ha vurdert flere mulige alternativer har gruppa kommet frem til følgende forslag: 1. For kommunene Brønnøy, Vefsn, Vevelstad, Vega, Herøy, Dønna, Alstahaug og Nesna beregnes beredskapskostnader basert på følgende modell: Kostnadene er beregnet fordelt til 63 % på beredskap og variable utgifter (basert på kilometerpris) til 37 %. Helgelandssykehuset dekker 77 % av beredskapskostnader og kommunene 23 %. Fordelingen av beredskapskostnadene mellom kommunene er basert 50 % beregnet ut fra antall personer bosatt i kommunen hvor helsepersonell er i behov av båt for å rekke og 50 % beregnes ut fra variabel bruk i 2008. De beredskapskostnadene som fremkommer da danner grunnlag for beregningen i avtaleperioden videre (lønns- og prisjustert jfr. avtale med ideelle organisasjon). Dette ville estimert ut fra sannsynlig forhandlingsresultat med ideell organisasjon gi følgende kostnader for kommunene i 2011:

	50 prosent som basis	50 prosent ut i fra kjørte km	Totale beredskaps kostnader	Variabel bruk pr. km	Sum pr. kommune
				105

Vevelstad	91265	0	91265	0	91265
Vega	61970	14131	76101	20895	96996
Herøy	116150	8095	124245	11970	136215
Dønna	108905	10652	119557	15750	135307
Nesna	125285	3693	128978	5460	134438
Brønnøy	52835	0	52835	0	52835
Alstahaug	147020	0	147020	0	147020
Vefsn	72680	0	72680	0	72680

Mellom kommunene Rødøy og Lurøy og Helgelandssykehuset skal der lages egne langsiktige avtaler som definerer beredskapskostnader og variable kostnader. Kostnadsnivået for kommunene skal være innenfor kommunens kostnader til skyss av helsepersonell i 2009.

Avtalenes lengde er 10 år med 6 måneders gjensidig

oppsigelsesfrist. Vurdering: Herøy kommune skal kunne nå alle sine innbyggere med kommunens helsepersonell til ikke akutte hendelser, både lege og hjemmetjenester innen rimelig tid, hele døgnet, hele året. Når det er sagt, er hverdagen slik at vi kan planlegge å benytte oss av offentlige kommunikasjonsløsninger for å nå våre innbyggere. Kommunen har også etablert legekontor på Husvær. De gangene noe akutt oppstår er det stort sett snakk om ambulanseoppdrag, som er helseforetakets ansvar. I 2009 benyttet kommunen Herøygutten til skyss av helsepersonell ved to anledninger. Selv om båten har vært lite brukt til skyss av helsepersonell har den alltid vært i beredskap slik at vi kunne nå våre innbyggere dersom det har vært nødvendig. Det er kommunens ansvar å ha en plan for hvordan vi kan nå våre innbyggere når det ikke går offentlig transport. Vi kan ha avtaler med private båteiere som kan ringes opp ved et eventuelt behov, eller vi kan inngå en avtale med Helgelandssykehuset om bruk av deres båter. Det Helgelandssykehuset har signalisert ovenfor oss, er at hvis de får med seg de kommunene på Helgeland som er i nedslagsfeltet til båtene, til å ta på seg en del av kostnadene vil de kontrahere tre moderne ambulansebåter. Skulle kommunen vegre seg for å ta en del av beredskaps, og driftskostnadene vil foretaket kun kontrahere to av båtene, noe som etter deres mening vil være nok til å kunne ha et tilfredsstillende akuttberedskapsnivå. Etter saksbehandlers oppfatning blir det derfor spørsmålet om kommunens kostnader til drift av ambulansebåt både et spørsmål om hvor mye vi er villig til å betale for å ha en tilfredsstillende beredskap for frakt av kommunens helsepersonell, sett opp mot andre mulige beredskapsløsninger. Men også et spørsmål om vi er villige til å være med på et solidarisk spleiselag sammen med andre helgelandskommuner og helseforetaket for at Helgeland skal få et enda bedre tilbud innen akuttberedskap, og et kommunalt beredskapstilbud for egne helsearbeidere. I tillegg til beredskapskostnader vil den enkelte kommune få utgifter ved bruk av båten, hvor stor den utgiften blir avhenger av pris på leie og hvor mye kommune benytter båtene til skyss av helsepersonell. Det må derfor settes av et beløp til leie av båt i budsjettet for 2011 i tillegg til beredskapskostnader. Etter en helhetsvurdering anbefaler saksbehandler det fremforhandlede forslaget til kostnadsfordeling. Herøy kommunestyre tilslutter seg samhandlingsgruppas forslag til kostnadsfordeling mellom de berørte kommunene og Helgelandssykehuset. Administrasjonen bes utarbeide en avtale med Helgelandssykehuset innenfor de rammer som ligger i samhandlingsgruppas forslag, og med en maksimal andel for Herøy kommune på kr 140.000.- Det er en forutsetning at også de andre kommunene som er forespurt om å bidra, tilslutter seg det fremlagte forslaget. Kostnadene implementeres i budsjett 2011 og i økonomiplanen. Sak 57/10: HELGELANDSBASE EIENDOM AS AKSJETEGNING Rådmannens innstilling: Det vises til henvendelse fra Helgelandsbase Eiendom AS om tegning av nye aksjer i selskapet i forbindelse med kapitalutvidelse vedtatt av selskapets generalforsamling. Herøy kommune avstår fra å kjøpe nye aksjer i selskapet. Saksutredning: Viser til oversendelse fra Helgelandsbase Eiendom AS vedrørende aksjeutvidelse i selskapet som følger: TEGNINGSDOKUMENT FOR TEGNING AV AKSJER I HELGELANDSBASE EIENDOM AS (ORG.NR. 933486230) Beslutning om kapitalforhøyelse i generalforsamling den 22.04. 2010. Det ble fattet følgende beslutning om kapitalforhøyelse på totalt NOK 26 mill: a)Aksjekapitalen økes med minimum NOK 468 000 til maksimum 520 000 fra NOK 1 000 000 til minimum NOK 1 468 000 til maksimum NOK 1 520 000 b)Det utstedes minimum 234 aksjer og maksimum 260 nye aksjer hver pålydende NOK 2000 c)Det skal betales NOK 100 000 pr aksje hvorav NOK 2000 pr aksje representerer aksjekapital og det resterende NOK 98 000 pr aksje utgjør overkurs. d)De nye aksjene skal kunne tegnes av eksisterende aksjeeiere etter sine forholdsmessige eierandeler e)Tegning av de nye aksjene skal skje innen 22. mai 2010. f)Aksjeinnskuddene skal gjøres opp innen den 22.06. 2010 til selskapets bankkontonummer 4509 26 79997. Selskapet kan disponere innskuddene før kapitalforhøyelsen er registrert. g)De nye aksjene gir rett til utbytte fra registrering i foretaksregisteret. Generalforsamlingen vedtok enstemmig forslaget til forhøyelse av selskapets aksjekapital som angitt. Ved overtegning avgjør styret med bindende virkning tildeling av aksjer. Følgende dokumenter er tilgjengelig på selskapets kontor med besøksadresse Holmen, 8800 Sandnessjøen: Selskapets vedtekter, årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de to siste år og innkallingen til generalforsamlingen vedlagt styrets begrunnelse for kapitalforhøyelsen. Styret i Helgelandsbase Eiendom AS sin begrunnelse for forslaget om kapitalforhøyelse er som følger: Begrunnelsen for å forhøye aksjekapitalen er de forestående investeringer i Helgelandsbase Eiendom AS, som ut fra de investeringsplaner som foreligger forutsetter en egenkapitaltilførsel på ca 26 mill. Selskapet hadde et underskudd på driften i 2009 på kr.1.015.248,- Det sies ikke noe om hvilke investeringsplaner selskapet har og heller ikke noe om selskapets framtidige mål, noe som vil være avgjørende for hvorvidt en investor skal investere eller ikke. Aksjenes pålydende er kr.2.000,-, og i denne sammenheng er verdien satt til kr.100.000,- som innebærer en overkurs på kr.98.000,-. Selskapets gjeld er på kr.37.663.000,- Selskapets eiendeler er på kr.64.954.642,- (Verdien av tomter, bygninger og annen fast eiendom er økt med kr.32.784.164,- fra 2008 til 2009). Dette skulle tilsi at selskapets verdi totalt sett er lik null og skulle således ikke være noe godt investeringsobjekt. Herøy kommune innehar 2 aksjer i selskapet. Det anbefales at kommunen avstår fra å tegne nye aksjer i selskapet. Sak 58/10: STØTTE TIL RENOVERING AV HOPENGÅRDEN Rådmannens innstilling: Søknad om støtte til renovering og drift av Hopengården avslås Bakgrunn: Stiftelsen Hopengården har overtatt Hopen eiendommen fra Nordland fylkeskommune. De har som formål er å og etablere og drive et tilbud for pårørende til alvorlig syke pasienter ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Eiendommen som de har overtatt er en eldre enebolig som ligger som nærmeste nabo til sykehuset her i Sandnessjøen. Boligen vil være et tilbud for pårørende til alvorlige syke pasienter på sykehuset. For Helgelandssykehuset Sandnessjøen vil dette være pårørende og pasienter fra Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Dønna, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Træna Kommune. Boligen er gammel noe som tilsier at det er et meget stort behov for renovering. Ut i fra takst som de har fått utarbeidet vil en totalrenovering av boligen løpe seg til ca. kr. 800.000.-. For å få dette formålet til å bli en realitet trenger vi midler, først og fremst kapital. Men også senere trenger vi alt fra fliser, interiør, maling, material, rørlegger osv., lista er lang. Vi har allerede fått alle vinduene til huset i gave. Flere firma og lag har gitt økonomisk støtte men vi trenger at hjelp av flere. Videre ser vi at det vil være behov med en framtidig driftsavtale. Vi ber derfor om at det kunne være en mulighet om å få til en avtale om tilskudd til drift på for eksempel 5 år. Vurdering: Det er et positivt tiltak for pårørende som har behov for å være i nærheten av sin nærmeste når de er pasienter på sykehuset, og det ikke er mulig å få være på sykehuset. Stiftelsen søker om kapital for å realisere tilbudet. Takst på totalrenovering er kr 800.000,-. I tillegg har de behov for driftsmidler og ber om å få en langsiktig avtale om tilskudd. Kommunen har ikke avsatt midler i budsjettet til slike formål og derfor avslås søknaden om støtte til renovering og drift av Hopengården. Sak 59/10: STEDSFORTREDER - SKJENKEBEVILLING FÆRØY EIENDOM AS "BRYGGA" Rådmannens innstilling: 1) Kim Raymond Eide f. 29.10.87 godkjennes som ny stedsfortreder for skjenkebevillingen fram til bevillingsperiodens utløp 30.06.2012. 2) Vedtaket fattes i medhold politisk styringssystem og delegeringsreglement vedtatt i kommunestyre 10.03.09 sak 6/09. Saksutredning: Lovgrunnlag: Alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27. Færøy Eiendom AS Brygga har skjenkebevilling for inneværende bevillingsperiode (t.o.m. 30.06.2012) og hvor Elisa Thoresen f. 27.09.65 er godkjent som styrer og Sandrine Halvorsen f. 08.02.72 er godkjent som stedsfortreder. Stedsfortreder Sandrine Halvorsen er sluttet og det søkes om at Kim Raymond Eide f. 29.10.87 godkjennes som ny stedsfortreder Jfr. alkohollovens § 1-7c, står det bl.a.: Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. For å kunne godkjennes som styrer eller stedsfortreder må en person være over 20 år og ha utviste uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt ha bestått kunnskapsprøven, jfr. alkohollovens § 1 7 c. Det samme gjelder for stedsfortreder, da denne i styrers fravær overtar dennes plikter. Saken har i medhold av alkohollovens §§ 1-7 og 1-15 vært oversendt Lensmannen i Herøy og Dønna, samt Skatteetaten for uttalelse. Med brev av hhv 14.05. og 19.05. er det ikke framkommet merknader til søkeren. Søkeren har framlagt bevis på at han har bestått den offentlige kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Vurdering: Rådmannen tilrår formannskapet om å godkjenne Kim Raymond Eide som ny stedsfortreder ut bevillingsperioden. Sak 60/10: REVIDERING AV REGLEMENT FOR BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådmannens innstilling: Forslag til revidert reglement godkjennes. Saksutredning: Reglementet for Herøy barne- og ungdomsråd ble vedtatt av kommunestyret 19.12.07 sak 83/07. Etter at dette ble vedtatt har kommunens organisering blitt endret og oppvekst- og kulturetaten borte. Barne- og ungdomsrådet anmodet om i møte 18.02.10 at reglementet måtte revideres slik at det ble i samsvar med den nye organiseringen. Barne- og ungdomsrådet vil behandle saken 10.06.10, slik at uttalelsen vil være klar til kommunestyrets behandling av saken. Sak 61/10: VASKERITJENESTEN Rådmannens innstilling:

Herøy formannskap tar saken om vaskeritjeneste til orientering
Herøy formannskap forutsetter at de ansatte blir ivaretatt på tilfredsstillende måte.

Saksutredning/vurdering: Herøy Omsorgssenter har i dag vaskeri som vasker tøy til institusjonsbeboere, beboerne i omsorgsboligene på omsorgssenteret og arbeidstøy til ansatte. Vaskeriet tilfredsstiller ikke alle hygienekravene som fremkommer i rundskriv IK-1941/94 I følge Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner skal vaskeriene stille de strengeste krav til behandling av tøy fra helseinstitusjoner. For å hindre at det spres smittestoffer fra urent tøy til det ferdige, rene produktet, må all behandling av urent tøy være adskilt fra behandling av rent tøy. Det vil kreve store ombygginger for å tilfredsstille kravene om uren og ren sone. I tillegg begynner vaskemaskinene og tørketromlene å bli gamle(15-18 år), og vi har hatt en del vedlikeholdskostnader på maskinene de siste årene. I nærmeste fremtid vil det være behov for nye maskiner med større kapasitet, da vi har for lite kapasitet på maskinene i dag. Vaskeritjeneste er en tjeneste som mange institusjoner setter ut på anbud og som de er fornøyd med. Vaskeritjeneste er også en oppgave som mange ASVO bedrifter kan håndtere på grunn av arbeidets omfang. Kommunestyret har i møte 28.10.09 sak 40/09 fattet vedtak om at innen for syv anskaffelsesområder deriblant vaskeri kan anbudskonkurransen begrenses til ASVO-bedrifter, men det fritar ikke kommunen for kunngjøring, og det må opplyses i kunngjøringen om dette. En av hensiktene med dette vedtaket er også å støtte opp om disse bedriftene for å skape sysselsetting for de som ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Omsorgstjenesten vil gå ut på anbud med vaskeritjenesten da vi ser at det er behov for store investeringskostnader i nærmeste fremtid for å få et vaskeri som oppfyller kravene til hygiene, og maskiner som har den kapasitet som det er behov for. Dette ville i seg selv være så kostnadskrevende at vaskeridriften aldri kommer til å bli økonomisk forsvarlig. Vi vil reservere oss mot å inngå avtale dersom det viser seg at kostnadene ved å leie vaskeritjeneste blir betydelig større enn det er å drive tjenesten selv. Saken legges frem som orienteringssak da rådmann er gitt særskilt delegasjon når det gjelder å disponere over stillingsressurser, herunder å opprette og nedlegge stillinger innenfor vedtatte økonomiske rammer. Sak 62/10: TV-AKSJONEN - 2010 - ANMODNING OM OPPRETTELSE AV KOMITE Rådmannens innstilling: Saksutredning: TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og avvikles i år søndag 24.oktober. Årets TV-aksjon er tildelt Flyktninghjelpen og skal gå til å hjelpe dem som har alle odds mot seg. Pengene fra årets aksjon skal gå til mat og husly, drift av flyktningleirer, utdanning og fri rettsshjelp. Flyktninghjelpen er en norsk nødhjelpsorganisasjon som ledes av generalsekretær Elisabeth Rasmusson. I forkant av aksjonen jobber 7000 frivillige med å forberede den store dugnaden. De verver bøssebærere og organiserer innsamlingen i sitt lokalområde. Motivasjon for å være med på TV-aksjonen i kommunene er veldig høy og velfungerende kommunekomiteer bestående av engasjerte medlemmere er nøkkelen til en vellykket aksjon. Det anmodes om at ordføreren medvirker til at det blir opprettet kommunekomite og påtar seg vervet som leder av komiteen. Komiteen bør elles bestå av ressurspersoner som kan bidra til å engasjere frivillige til årets aksjon. Vurdering: Da dette er et valg/oppnevning legger ikke rådmannen fram innstilling, men saken har vært oversendt valgnemnda med anmoding om å legge fram forslag til formannskapets møte. Sak 63/10: Kunstnerprisen Saken er unntatt offentlighet. Sak 64/10: REVIDERING SFO - VEDTEKTER VÅREN 2010 Rådmannens innstilling: Det framlagte forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningen i Herøy vedtas. Priser på sfo-plass etter ny ordning fastsettes til gjeldende satser: 100 % plass over 15 timer. 1.932,- 75 % plass 11 - 15 timer 1.613,- 50 % plass inntil 10 timer 1.219,- Prisene gjøres gjeldende fra 01.08.10. Saksutredning: Herøy kommune har en helårlig skolefritidsordning av meget høy kvalitet. Den daglige åpningstid er fra 06.45 16.15. Fra 1/8-10 reduseres bemanningen med en person. Denne personalreduksjonen, i tillegg til store behov for assistent i skoletiden, er grunnlaget for at vi foreslår å stenge Sfo 4 uker om sommeren og dagene i mellomjula / stille uke i påsken. Over år ser vi også at behovet for Sfo er lite i disse periodene. Forslag til disse nye vedtekter for skolefritidsordningen er diskutert med daglig leder og ansatte i skolefritidsordningen. De er også drøftet med leder av FAU. Forslaget er sendt på høring til FAU. Det er også behov for å revidere vedtektene i forhold til den nye administrative organiseringen jmf. overgang til to-nivå, og endringer i politisk styringssystem og delegeringsreglement jmf k.sak 26/07. Saksbehandler foreslår å videreføre prisene på sfo-plass slik de er vedtatt i k.sak 45/09: 100 % plass over 15 timer. 1.932,- 75 % plass 11 - 15 timer 1.613,- 50 % plass inntil 10 timer 1.219,- Se forslaget til nye vedtekter på kommunens hjemmeside.