Anne-Lise (62) startet sin yrkeskarriere i Herøy kommune som assistent på det gamle sykehjemmet på Nyheim i 1975.  Da var hun 21 år, men hun hadde også prøvd seg i andre yrker tidligere.

- Som 16-åring gikk jeg husmorskolen for å bli sykepleier, slik det var den gang. Jeg syntes imidlertid 3 år på skole var uoverkommelig så jeg begynte heller på frisørlinja i Drammen, som bare var ett år. Etter skolen flyttet jeg til Sandnessjøen og arbeidet som frisør et halvt års tid før jeg flyttet til Herøy og etablerte egen salong i 3. etasje hos mamma og pappa.

- På denne tida var det ikke mange som gikk til frisøren så det ble dårlig med inntekter. Jeg prøvde meg derfor både som tangskjærer og matros før jeg begynte i eldreomsorgen, sier Gjengaar.

Anne-Lise har senere tatt både hjelpepleierutdanning og sykepleierutdanning og vært innom de fleste felt både i stell og pleie og som styrer. I tillegg til jobben har hun også i mange år drevet med reiselivsvirksomhet sammen med mannen Odd hjemme på Solheim.

Store forandringer
Anne-Lise ser tilbake på et yrkesliv som har vært preget av store forandringer og synes hun er heldig som har fått være med på dette.

- Da jeg jobbet på det gamle aldershjemmet husker jeg at vi bar beboerne i rullestolene opp trappene når de skulle bades. De badet også i et vanlig badekar og det tok derfor en hel dag å få alle badet. Slik var det alle steder den gangen så det var ikke noe spesielt for oss. Vi visste ikke om noe annet, sier Gjengaar.

I 1977 ble det nye omsorgssenteret åpnet og i følge Anne-Lise var det ikke bare enkelt å få alle til å flytte.

- Folk trivdes godt på det gamle aldershjemmet og det var derfor mange som ikke ville flytte. Selve flyttingen foregikk med traktor i januar og det er jo også artig å tenke tilbake på, sier Anne-Lise.

Viktig å vise god omsorg
- Da jeg begynte som assistent gjorde vi alle arbeidsoppgaver og på mange måter har dette kommet tilbake igjen. Jeg ser ikke noe galt i det og mener at alle oppgaver er like viktig. Det viktigste er at man skaper en god atmosfære og bryr seg om de man skal pleie.

- Det er viktig å være glad i folk og vise omsorg og samtidig godta at ikke alle er like. Det er dette som gjør yrket interessant og givende. Man kommer nært folk og må derfor tørre å by på seg selv. Omsorg er mye mer enn god pleie, fastslår Anne-Lise.

God arbeidskapasitet
Anne-Lise forteller at hun alltid har hatt god glede av arbeidet og god arbeidskapasitet i det hun har holdt på med. I tillegg til jobben har hun også engasjert seg på andre felt for å skape trivsel.

Anne-Lise har alltid vært glad i sang og musikk og derfor var det hun som tok initiativ til å få på plass sangkvelder på onsdager for beboerne på omsorgssenteret og andre som kommer innom.

- I starten var jeg selv med de fleste gangene, men etter hvert har vi fått ei egen gruppe som planlegger disse kveldene. Det er viktig at vi jobber i lag for å skape trivsel rundt oss. Jeg liker at det skjer noe på omsorgssenteret og er også glad for at treningssenteret ligger der. Dette er med på å gjøre det til en levende plass. I tillegg har det jo også en fantastisk beliggenhet, sier Anne-Lise.

Mange prosjekt
Selv om Anne- Lise nå har valgt å slutte i jobben har hun på ingen måte tenkt å slutte med å besøke omsorgssenteret.

- Da jeg var på fiskebilen midt på dagen på en vanlig onsdag skjønte jeg at jeg ikke var i jobb lenger. Onsdag har nesten alltid vært arbeidsdag og derfor var det nokså rart å være der sammen med andre pensjonister.

- Jeg kommer nok på besøk på omsorgssenteret og vil nok også ta ekstravakter etter hvert. Jeg vil også fortsette å drive med reiselivsvirksomhet hjemme på Solheim. I den sammenheng har jeg også en del spennende planer som jeg foreløpig ikke vil gå ut med.

- Jeg er også med i Husflidslaget og håper gjerne at flere blir med. Mange er så redd for at de ikke kan nok, men det skal de ikke være. Vi er der for hverandre og har det trivelig sammen, avslutter den spreke pensjonisten.