Språkpraksis på Herøy skole

Språkpraksis Herøy skole_Bakr med klassen

Bakr Alhammoud og Jenan Alkhawaga er for tiden i språkpraksis på Herøy skole. Gjertrud Aune Færøy fra flyktningtjenesten var nylig innom skolen med en liten oppmerksomhetskurv.

Flyktning og integreringstjenesten i Herøy, i samarbeid med NAV, ønsker å reklamere og fortelle litt om språk og arbeidspraksis. Samtidig ønsker de å vise hvor stor pris de setter på de som tar imot kandidater ved sin enhet/bedrift. Dette gjør de med å overrekke en liten oppmerksomhetskurv med noe sunt og godt oppi.

Herøyfjerdingen vil i tida framover bidra til presentasjon av praksiskandidater og bedrifter for å øke kjennskap til jobben alle parter gjør. Dette vil forhåpentligvis også bidra til større kjennskap til våre nye bosatte.

Bakr og Jena har vært på skolen siden midten av februar i 5. til 7. trinn. Da Herøyfjerdingen var innom skolen var det bare Bakr som var til stede og vi tok oss en prat med han. Bakr (22) kommer fra en landsby like ved byen Hama i Syria. Han valgte i likhet med mange andre fra Syria å flykte fra krigens grusomheter.

Trives på Herøy
- Jeg trives godt i praksisen på skolen og de oppgavene jeg har der. Det er fint å være i et norskspråklig miljø for å lære språket bedre. Det meste av tiden går med til å hjelpe syriske barn.

- Jeg kommer fra en landsby som ikke har så mange innbyggere og derfor er jeg ikke vant med bylivet. Jeg trives på Herøy og kan godt tenke meg å bo her hvis jeg får meg jobb. I Syria studerte jeg petrokjemi, men på grunn av krigen fikk jeg bare fullført ett år av utdanningen. Jeg ønsker nå å fortsette med denne utdanningen i Norge, sier Bakr.

Bakr forteller at hans foreldre er igjen i Syria og veksler mellom å bo i Tyrkia og Syria på grunn av alle krigshandlingene.

Bombing hver dag
- Det er alltid konflikter der mellom ulike grupperinger og bombing hver dag. Jeg har mistet en bror og flere slektninger i krigen og det er veldig trist å tenke på, sier Alhammoud.

Bakr kom til Norge gjennom først å flykte til Izmir i Tyrkia. Han forteller at dette var en vanskelig flukt på grunn av det strenge grensevaktholdet ved grensen. Etter å ha vært i Izmir i 7 dager var det en som «hjalp» dem på en flåte over til Hellas. For dette måtte han betale 1800 dollar til tross for at turen bare var på en kilometer. Dette viser noe av grådigheten som flyktningene blir utsatt for.

Fra Hellas gikk turen videre gjennom flere land i Europa før han kom til Sverige og Oslo i september 2015. Bakr sier at han setter stor pris på at Røde Kors hjalp flyktningene med både transport og mat på turen som tok rundt 28 dager.

Språkpraksis
- Å være utplassert i språkpraksis betyr å jobbe sammen med de øvrige ansatte ved praksissted, og lære norsk gjennom samhandling med dem og praktisk arbeid. De skal så mye som mulig følge arbeidsdagen til de ansatte og bruke språket mest mulig.

- Det er ikke alltid like lett å tilpasse slik at man får brukt språket hele tiden, men det virker som de fleste språkpraksisplasser har et bevisst forhold til dette og er gode samarbeidspartnere, med tanke på å øke norskkunnskaper for våre deltakere. Enkelte praksisplasser har ordnet med egne ordbøker for deltakeren, hvor det noteres ord og uttrykk og man kan få forklaring på noe man lurer på, sier flyktningkonsulent Marit Dahl Jørgensen til Herøyfjerdingen.

Mer selvstendig i arbeidspraksis
Marit forteller at arbeidspraksis er mye godt det samme, men at tanken da er at deltakeren skal ha mer selvstendig arbeid, hvor hovedfokus er arbeidserfaring.

- Det er derfor ønskelig med arbeidspraksis der hvor deltakeren har ønske om å jobbe. Språkpraksis styres i større grad styres av kommunen. Overordnet er uansett det å lære norsk via samhandling og kommunikasjon med andre gjennom praktisk erfaring, sier Jørgensen.

Hvem gjelder dette?
Personer som er utplassert i språkpraksis dreier seg i hovedsak om flyktninger. Arbeidspraksis kan være både flyktninger, andre tilflyttere eller folk som er sykemeldt og skal ha arbeidsutprøving eller skal omskoleres.

- Vi som rekrutterer til slike plasser er flyktning- og integreringstjenesten, NAV og eventuelt andre arbeidsgivere.

- Vi har inntrykk av at de fleste synes det er en fin og lærerik erfaring å ta i mot personer i språkpraksis. Det gir arbeidsplassen nye impulser og bekjentskap og man er samtidig med på et viktig inkluderingsarbeid. I tillegg får man også et par ekstra hender i en travel hverdag, sier flyktningkonsulenten.

Trenger flere språk- og arbeidspraksisplasser
- Det er vedtatt at Herøy kommune skal ta imot 10-15 flyktninger fremover. Samtidig har kommunen flere unge mennesker i kommunen som er arbeidsledig, mangler lærlingeplass eller trenger arbeidsutprøving. Disse kan bli viktige fremtidige ressurser for kommunen og samfunnet vårt.

- Vi håper derfor at flere bedrifter vil ta imot språk- og arbeidspraksiskandidater. Vi har tro på at det etter hvert vil være flere som opplever at det gjennom slik praksis åpner seg jobbmuligheter etter hvert. Dette har vi allerede eksempler på innen helse- og omsorgsetaten, noe vi sikkert kommer tilbake til i Herøyfjerdingens føljetong om språk- og arbeidspraksis, avslutter flyktningkonsulent Marit Dahl Jørgensen.

Språkpraksis Herøy skole_Bakr med klassen
Her er Bakr Alhammoud i en av klassene som han har språkpraksis i.
Språkpraksis Herøy skole_skolen får oppmerksomhetskurv fra Gjertrud
Gjertrud Aune Færøy overrekker en oppmerksomhetskurv på vegne av flyktningtjenesten til inspektør Lise Theimann (i midten).
Språkpraksis Herøy skole_Bakr hjelper elev
Her hjelper Bakr en av elevene med oppgaven.
Språkpraksis Herøy skole_blide elever
Bakr er mye inne i denne gruppa i sin språkpraksis.
Bilde fra Bakr3
Her er et foto fra hjemplassen til Bakr fra tida før krigen brøt ut.
Bilde fra Bakr1
Her ser vi hvordan husene er bombet til ruiner.

Annonser