Artikkelen ble publisert i går torsdag i det internasjonale tidsskriftet Public Library of Science og er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og Havbruk, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og NOFIMA.

Sistnevnte er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, mens SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern.

Og konklusjonene i rapporten er klare:

Studiene viste at oppdrettsanlegg hadde en klar effekt på kvaliteten og kvantiteten på villfiskdietten, siden fisk som oppholdt seg rundt anleggene vanligvis hadde dobbelt så mye mat i magen som kontrollfisken.

”Denne økte tilgangen på mat førte til at fisk som levde nær oppdrettsanlegg hadde større kropp og leverstørrelse enn kontrollfisken”, heter det blant annet i artikkelen.

Mindre kveis Videre skriver SINTEF på sin nettside at parasittmassen på villfisk fanget nær anlegg var også forskjellig fra kontrollfisk.

”Dette var økt mengde eksterne parasitter som mobil og festet lakselus, men lavere interne parasitter, slik som kveis.

Bedre vilkår Men høyere antall lakselus hadde liten effekt på fiskens allmenntilstand siden den økte tilgangen på mat betød at villfisken totalt sett hadde bedre vilkår.”

For Herøy som i stor grad lever av oppdrett er det også interessant at artikkelen videre konkluderer med at den tradisjonelle målingen av fiskens tilstand som forfatterne utførte ga ingen holdepunkter for at oppdrettsanlegg er dårlige leveområder for villtorsk og sei på kort sikt.

Drar nytte av oppdrett ”Kosthold og tilstandsdata tyder på at vill sei og torsk drar nytte av tilknytning til oppdrettsanlegg gjennom tilgang til større mengder mat.

Og en bedre tilstand hos fisken kan bety forbedret gyting.”

Forfatterne konkluderer med at siden tilstanden hos vill sei og torsk er forbedret av å leve nær oppdrettsanlegg, eksisterer det en mulighet til å begrense fiske av disse artene rundt lakseoppdrettsanlegg hvor de er samlet og sårbare for fiske.

Kan øke torskebestanden ”På denne måten kan lakseoppdrett bistå i å øke torskebestanden i sørlige norske farvann.

Arealbegrensninger mot fiske vil kunne gi en mulighet for torsken å utnytte de forbedrede vilkårene den får ved å leve i tilknytning til oppdrettsanlegg ved å øke sin gytesuksess”, heter det videre i artikkelen fra SINTEF.

Samtidig peker forfatterne av rapporten på at andre negative effekter er mulig og bør undersøkes nærmere.

Bør undersøkes nærmere Mens villfisk rundt oppdrettsanlegg ser ut til å være ved god helse, er deres fysiologi endret på grunn av at de spiser på spillfôr fra oppdrettsanlegg.

”Hvilke langsiktige virkninger dette kan ha på fysiologiske prosesser, eggproduksjon eller egg og larvekvaliteten på vill torsk og sei er fortsatt ukjent.

På samme måte kan man bare finne svar på om lakseoppdrett forstyrrer naturlig gyting, migrasjoner eller atferd med langsiktig forskning”, leser vi også i artikkelen til SINTEF.

Hvilke arter En annen rapport laget av NINA, NOFIMA og SINTEF  - ”Interaksjoner mellom oppdrettsanlegg og vill marin fisk” - viser mye av de samme resultatene.

Her er det kartlagt hvilke arter og hvor mye villfisk som oppholder seg ved ni oppdrettsanlegg i Ryfylke, på Hitra og i Øksfjord.

Til sammen ble 15 arter observert ved disse anleggene. De vanligste var sei, torsk og hyse.

Men også lyr, brosme, lange, makrell, uer, rødspette og breiflabb var blant artene som ble tiltrukket av oppdrettsanlegg.