Hva er Herøys kommune strategi for å beholde/rekruttere helsepersonell?
 
Historikk:
På slutten av 80 tallet ble det gjort et vedtak om at de som arbeidet turnus skulle gå 3.hver helg i stedet for 2.hver.
Dette ble godt mottatt fra ansatte.
I de dager var det heller ikke problemer med å skaffe personell til å dekke opp helgene.
I dag må helsevesenet konkurrere med andre bedrifter som f. eks Marine Harvest.
Vi ser i dag at stillinger lyses ut med arbeid 2.hver helg(omsorgsarbeidere/hjelpepleier), men sykepleierstillinger med 3.hver.
Gir dette gode signaler og fører dette til godt samarbeid når vi vet at begge yrkesgrupper er like nødvendig?
 
 
Sosiale aktiviteter blir oftest lagt til helger og er av stor betydning for trivsel.
Skal en da arbeide annen hver helg i tillegg til ettermiddager og kvelder, er det ikke mye tid igjen til å delta i det sosiale samværet.
Hele stillinger blir omgjort fra 100 til 75 %. Ingen kan leve av 75 % lønn
Hvilke signaler gir vi til de som ønsker å bo her eller flytte hit?
 
Administrasjonen er pålagt å spare og å få mest mulig av hver krone(hvert hode), noe som har resultert i at det er mange som må gå 2.hver helg.
Er dette god personalpolitikk og gir det positive signaler når vi skal rekruttere helsearbeidere?
 
I følge eget partis løfter skal vi styrke eldres rett til god omsorg gjennom forskrifter som skal resultere flere årsverk. La oss da håpe at det ikke bare blir forskrifter og at vi slipper Bjarne Håkon Hansens forslag om å rekruttere fra utlandet, men at vi klarer å gjøre omsorgsarbeidet til det det er verdt i eget land.
 
Det klarer vi ikke med å dele opp stillinger og pålegge økt arbeid i helgene.
 
Det står i dag en flott leilighet tilpasset rehabilitering og palliativ behandling.
Denne har enda ikke vært i bruk pga. mangel på personell.
Det nytter ikke med fine fasiliteter når innholdet mangler.
Menneskelige resurser!
 
I en tidligere interpellasjon etterlyste jeg en hente- og bringetjeneste til eldre og uføre som bor hjemme.
Hvor langt er dette kommet?
 
 
Høgtun 15. september 2009
 
Anne-Lise A. Gjengaar