Mange faktafeil på lederplass i Helgelands Blad om skolen i Herøy

For å møte disse påstandene har rådmann Roy Skogsholm i Herøy kommune funnet det nødvendig å ta pennen fatt i et leserinnlegg som er sendt til Helgelands Blad og Helgeland Arbeiderblad. Han påpeker at han leser det meste av ledere i distriktets aviser og svelger det meste uten å bli fristet til å ta pennen fatt. Men i HB’s lederartikkel av 3.12.12 kom det så mye faktafeil at han føler at han svikter Herøyskolen hvis han ikke kommenterer.

I Helgelands Blad den 3. desember kan vi lese dette på lederplass: I Herøy ble alle grendeskolene lagt ned i perioden 2004-2008 i en prosess som fortsatt oppfattes som et politisk svik. Ifølge «Tilstandsrapport for oppvekstsektoren 2012» er resultatene i Herøy-skolen nå alarmerende svake. Det har vist seg at bare 50 prosent av elevene fra Herøy fullfører videregående. Til sammenligning har 67 prosent av Dønna-elevene gjennomført, mens de tilsvarende tallene for Alstahaug og Leirfjord er på henholdsvis 58 og 65 prosent. I Vega har 64 prosent av elevene fullført. Vi slår fast at i Herøy har økonomifokus gått dramatisk ut over kvaliteten i skolen. «Det er ikke rettferdig overfor barna å fortsette å bo i Herøy om vi ikke gjør noe med det nå. Det er så ille at det går løs på Herøys attraktivitet som bosted», sa formannskapsmedlem Vegard Dalen (Frp) i forrige uke.

Grendeskolene ble nedlagt i 2008
De tre grendeskolene på Øksningan, Seløy og Husvær ble alle nedlagt høsten 2008.  De eldste elevene på disse skolene startet på videregående skole høsten 2011.  Statistikken det refererer til i forhold til frafall på videregående er for elever som startet på videregående utdanning i perioden 2004 – 2006.  Konklusjonen må jo da være at nedleggelsen av grendeskolene umulig kan ha påvirket frafallsstatistikken for denne elevgruppen.

Elevtallet var i fritt fall
I tillegg til dette har Helgelands Blad hoppet bukk over det kanskje mest sentrale poenget for skolenedleggelsene i Herøy høsten 2008, nemlig at elevtallet var i fritt fall ved grendeskolene. Skoleåret 2007/08 var det totalt 201 elever i grunnskolen i Herøy, og 13 % av elevmassen gikk på en grendeskole, og prognosene viste at elevtallet ville gå enda mer ned i løpet av de neste fem årene.

Resultatene i Herøyskolen er bedre enn landsgjennomsnittet
Den neste påstanden i lederen i HB er at resultatene i Herøyskolen er alarmerende svake.  En grei indikator for å se på hvilken karaktermessig ballast man sender skoleelevene med ut i verden er å se på gjennomsnittlige grunnskolepoeng.  For HALD-regionen ser resultatet slik ut:

I løpet av de siste fem årene har altså elevene fra Herøy stort sett hatt en gjennomsnittskarakter på vitnemålet fra grunnskolen som ligger over landsgjennomsnittet.

Herøy har tatt debatten
Noe av problematikken her er vel heller at i Herøy har vi begynt på en offentlig debatt om kvaliteten i skolen, og diskuterer sterke og svake sider ved vårt skolesystem.  Det kan spørres om hvor denne debatten finnes ellers i regionen, og om hvordan lokalavisen opptrer som aktør i denne debatten.

Det brukes penger i skolen i Herøy
Hvis vi ser på KOSTRA-tall for HALD-regionen de siste fem årene når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolen pr. innbygger fra 6 – 15 år ser vi følgende:

 * Dønna har ikke levert regnskapsdata til SSB for 2011. Her ser vi riktig nok at rasjonaliseringen av skoledriften i Herøy har hatt virkning, og utgiftsnivået pr. elev går ned med 8,8 % i perioden 2007 – 2009.  Likevel er det slik at det året vi hadde lavest utgifter per elev i 2009, hadde vi likevel de nest høyeste utgiftene per elev i HALD-regionen, kun slått av Dønna.