Samferdsel er viktig for øykommunen Herøy og dette har vært en av ordfører Arnt Frode Jensen største kampsaker i mange år. I denne sammenheng er det viktig å ha et best mulig forhold til beslutningstakerne på fylket. Det er også viktig at kommunen og næringslivet får lagt fram de utfordringene som kommunen har i tida framover.

Samferdselsråden hadde med seg planprosessleder John Mardal fra Statens vegvesen og kommunikasjonssjef Geir Johnsen fra fylkeskommunen til møtet. Fra Herøy møtte ordfører Arnt Frode Jensen (Ap), varaordfører Elbjørg Larsen (Ap), formannskapsmedlem Arnt Erling Paulsen (Ap), rådmann Morten Sandbakken, kommunalsjef 3 Roy Nilssen, fabrikksjef Odd Rikard Wik-Iversen i Marine Harvest, avd. Herøy og leder i næringsforeninga i Herøy Øyvind Adolfsen.

Forsinket ferjeleie
Ordfører Arnt Frode Jensen tok opp flere viktige samferdselsoppgaver i møte med fylkesråden.

Først ville han vite status på ferdigstillelse av det nye ferjeleiet på Flostad. Etter planen skal dette stå ferdig innen 1. juli, men uforutsette forhold har ført til forsinkelser. John Mardal kunne opplyse om at det nye ferjeleiet ikke ville stå ferdig før til høsten.

- Forsinkelsen skyldes flere forhold, men det siste er at det må gås en avklaringsrunde med entreprenøren på grunn av feilprosjektering. Jeg kjenner ikke detaljene i dette prosjektet og kan ikke si noe mer konkret om sluttdato, sier Mardal.

Det har ikke lyktes Herøyfjerdingen å få kontakt med byggeleder Jan Helge Ottermo i Statens vegvesen for nærmere kommentar om forsinkelsene.

Bakgrunnen for det nye ferjeleiet er at dagens suppleringsferje må kjøre til Sandnessjøen hver kveld for å legge å legge til kai på grunn av at det ikke finnes egnet liggekai i nærområdet. Dette medfører at den planlagte sene avgangen rundt kl. 23.30 om kvelden har utgått på grunn av hvilebestemmelsene.

- Det viktige er at Marine Harvest med dette på plass får ut fisken om kvelden, sa Arnt Erling Paulsen.

- Det nye ferjeleiet vil bedre kapasiteten betraktelig, sa fabrikksjef Wik-Iversen.

Mest samfunnsnyttige
Det har vært mye politisk strid om det nye ferjeleiet på Flostad og det har også kommet forslag om at dette skal legges ned til fordel for et felles samband over Dønna. Dette har naturligvis skapt sterke reaksjoner både i Herøy og Austbø.

Ordfører Arnt Frode Jensen orienterte om bakgrunnen for at ferjeleiet på Flostad ble bygd og minte forsamlingen om at dette ble gjort etter en nøye vurderinger av mange ulike alternativer. Til sist ble dette valgt på grunn av at dette var det mest samfunnsnyttige. Dette har også blitt bekreftet av trafikktallene som viser at dette er det ferjesambandet som har den største økningen på Helgeland.

Stadig utskifting av nyferjene
Et annet problem som ble tatt opp med samferdselsråden er at de nye ferjene i Herøysambandet til stadighet blir flyttet til andre samband når det er andre ferjer som skal på verkstedopphold eller får problemer. Arnt Frode Jensen viste til at Boreal bryter anbudsbestemmelsen på flere forhold. Samferdselsråden opplyste at han var klar over tingenes tilstand og at Boreal får bøter som følge av bruddene.

- Det er greit at fylkesråden er klar over bruddene, men det hjelper oss lite. Jeg savner en oversikt over om Herøy er i en særstilling når det gjelder brudd på anbudsbestemmelsene, sa Arnt Erling Paulsen.

Til dette svarte samferdselsråd Nordlund at tallene nok finnes, men at han foreløpig ikke kunne legge fram en oversikt over dette.

Det kan nevnes at i dag, mandag 13. juni, så er ferja Herøysund tatt ut igjen og flyttet inn i annet samband. Som erstatning er den gamle ferja Tjøtta satt inn i sambandet. Dette er en ferje som etter anbudet ikke er godkjent som reserveferje.

Ny bru over Herøysundet femdeles uavklart
Den trafikkfarlige brua fra 60-tallet over Herøysundet har vært gjenstand for mye debatt etter flere nestenulykker der det fort kunne skjedd dødsulykker. For tre år siden lovet daværende samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo at reguleringsarbeidet med ny bru skulle settes i gang. Da ingenting har skjedd så langt bestemte Herøy kommune seg tidligere i år for å sette i gang regulering for egen regning. 

Den siste saken som ble tatt opp med samferdselsråden var intensjonsavtalen om fastlandsforbindelse mellom Herøy/Dønna og Alstahaug. Her etterlyste ordføreren framdrift i prosjektet og ville vite hva som skjedde videre i denne saken.

- For å få dette i mål er vi avhengig av statlig finansiering, sa Jensen.

Som forventet kom ikke samferdselsråden med noen lovnader imøtet. Han gav uttrykk for at fylket hadde mange tunge samferdselsoppgaver som de måtte løse og at oppgavene stod i kø. Han syntes imidlertid det var viktig å besøke kommunene for å få belyst behovene. Han opplyste ellers at det kommer rekordmye asfalt på fylkesveiene i år og at dette også gjelder for Herøy. Dette er også noe vi har merket godt de siste  dagene.

Verdens 3. største slakteri
Etter møtet med kommunen var delegasjonen på besøk på fabrikken til Marine Harvest på Hestøya. Her holdt fabrikksjef Odd Rikard Wik-Iversen en orientering om fabrikken som omsetter for like mye som et samlet næringsliv i Alstahaug og Leirfjord, med unntak av virksomheten fra BP og Statoil.

- Dette er den tredje største fabrikken i verden og blir regnet som flaggskipet til Marine Harvest. Den har en kapasitet på 100 000 tonn per år. I 2015 ble det slaktet 61500 tonn laks ved fabrikken og dette tilsvarer 265 millioner middager. Opp mot 25 vogntog trafikkerer laks fra fabrikken hver dag. I tillegg kommer også vogntog med andre varer slik at det kan dreie seg om næremere 30 vogntog.

- Fabrikken har 145 ansatte der 10 kommer fra Dønna, 4-5 fra Sandnessjøen mens resten kommer fra Herøy. I 2014 ble det slaktet laks for en verdi på 2,5 milliarder kroner ved fabrikken. Mye av dette ble slaket på langtidkontrakter og med markedspriser ville dette blitt på mellom 3 og 4 milliarder, sa Wik-Iversen.

4,4 ganger Dønnamannen på en dag
På ett skift slaktes det laks for en verdi på over 9 millioner kroner (2014) og dersom man stabler kassene for en dags produksjon oppå hverandre så tilsvarer dette en høyde på ca. 4,4 ganger Dønnamannen som har en høyde på 858 meter o.h.

Når vi vet at det er forventet en formidabel økning i sjømatnæringen burde dette tilsi at samferdselsløsningene dimensjoneres for fortsatt vekst.