Stadig flere barn i Norge får hjelp av barnevernet, men det gjelder ikke for HALD-kommunene. Siden 2007 og fram til i fjor gikk antall barn under tiltak ned fra 198 til 139, og det er Herøy som har færrest barn under tiltak av HALD-kommunene.
Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som sist uke publiserte disse tallene.
Største vekst siden 1993 Nær 3.300 flere barn mottok tiltak i Norge i løpet av 2010 sammenlignet med året før.
Dette er den største veksten i barn med tiltak vi har sett siden den nye barnevernloven kom i 1993.
Vi omtaler da tiltak samlet, både omsorgstiltak og hjelpetiltak.
Gjelder ikke HALD Men denne utviklingen gjelder ikke de fire HALD-kommunene hvor tallene har ligget stabilt de siste fire årene, for så å gå kraftig ned det siste året.
Barnevernsansansvarlig i de fire HALD-kommunene, Wanja Brattli, sier til Herøyfjerdingen at dette kun kan skyldes to årsaker.
- Det ene er at unger som har vært under tiltak har flyttet eller at barn under tiltak har blitt 18 år og dermed forsvinner ut av systemet.
Tidlig inn i sakene Vi har ellers de samme klientene som vi hadde før, og barnevernstjenesten har ikke jobbet med å ikke ha barn under tiltak for å spare penger.
Det er ikke lov. Tvert imot prøver vi å komme tidlig inn i sakene, sier Wanja Brattli.
For Herøys del er antallet barn under tiltak mer enn halvert siden 2007 - fra 28 til 12 i 2010.
Halvert i Dønna For Dønna er nedgangen radikal, med 42 barn under tiltak i 2009, til 21 i fjor.
Alstahaug, som i 2007 hadde 99 barn under tiltak, hadde i fjor "bare" 80.
Også Leirfjord har hatt nedgang, fra 40 i 2007 til 26 i 2010.
På landsbasis var det 49 800 barn og unge som mottok tiltak frå barnevernet i 2010.
84 prosent av disse barna mottok bare hjelpetiltak, ein økning på 7,8 prosent frå året før.
Ikke som landet for øvrig Ser en på de lange linjene viser de at mens 29 prosent av tiltakene var omsorgstiltak i 1993, var bare 16 prosent omsorgstiltak i 2010.
Det er altså i stor grad veksten i hjelpetiltak som forklarer veksten i tiltak i barnevernet på nasjonal basis.
I HALD-kommunene går altså både antall barn under omsorgstiltak og barn med hjelpetiltak ned.
Største vekst siden 1993 Nær 3.300 flere barn mottok tiltak i Norge i løpet av 2010 sammenlignet med året før.
Dette er den største veksten i barn med tiltak vi har sett siden den nye barnevernloven kom i 1993.
Vi omtaler da tiltak samlet, både omsorgstiltak og hjelpetiltak.
Gjelder ikke HALD Men denne utviklingen gjelder ikke de fire HALD-kommunene hvor tallene har ligget stabilt de siste fire årene, for så å gå kraftig ned det siste året.
Barnevernsansansvarlig i de fire HALD-kommunene, Wanja Brattli, sier til Herøyfjerdingen at dette kun kan skyldes to årsaker.
- Det ene er at unger som har vært under tiltak har flyttet eller at barn under tiltak har blitt 18 år og dermed forsvinner ut av systemet.
Tidlig inn i sakene Vi har ellers de samme klientene som vi hadde før, og barnevernstjenesten har ikke jobbet med å ikke ha barn under tiltak for å spare penger.
Det er ikke lov. Tvert imot prøver vi å komme tidlig inn i sakene, sier Wanja Brattli.
For Herøys del er antallet barn under tiltak mer enn halvert siden 2007 - fra 28 til 12 i 2010.
Halvert i Dønna For Dønna er nedgangen radikal, med 42 barn under tiltak i 2009, til 21 i fjor.
Alstahaug, som i 2007 hadde 99 barn under tiltak, hadde i fjor "bare" 80.
Også Leirfjord har hatt nedgang, fra 40 i 2007 til 26 i 2010.
På landsbasis var det 49 800 barn og unge som mottok tiltak frå barnevernet i 2010.
84 prosent av disse barna mottok bare hjelpetiltak, ein økning på 7,8 prosent frå året før.
Ikke som landet for øvrig Ser en på de lange linjene viser de at mens 29 prosent av tiltakene var omsorgstiltak i 1993, var bare 16 prosent omsorgstiltak i 2010.
Det er altså i stor grad veksten i hjelpetiltak som forklarer veksten i tiltak i barnevernet på nasjonal basis.
I HALD-kommunene går altså både antall barn under omsorgstiltak og barn med hjelpetiltak ned.
.png)
