- Dette er mitt siste budsjett som jeg er med og behandler i Herøy kommune og det er også det året det flyter mest penger i Herøy kommune. Siden jeg begynte i kommunestyret i 1984 har jeg aldri vært borti noe lignende. Når jeg ser på hva vi har av fond og det vi ligger an til å få på regnskapsavslutningen i år så snakker vi om fondsmidler på mellom 80 og 90 millioner kroner. Hadde noe sagt dette til meg for noen år siden så hadde jeg trodd at de var blitt gal. Selvsagt skal noe av dette også brukes i budsjetteringen. Hensikten er ikke å ha mest mulig penger på fond, men å ha god likviditet og drift, og kunne imøtekomme befolkningas krav om gode tjenester og tilbud.

- Vi vil gå for rådmannens innstilling, men det vil komme endringer fra oss i kommunestyret, sa ordfører Arnt Frode Jensen.

Yngve Magnussen bebudet også at det ville komme et endringsforslag fra opposisjonen til kommunestyret 18. desember.

Totalt legges det opp til å bruke 26,8 millioner fra disposisjonsfond i økonomiplanperioden. Den største andelen av dette er 22,2 millioner på nytt basseng i 2020.

- Folketall er den faktoren som styrer økonomien i Herøy mer enn noe annet. Vi har vært heldig og har hatt stigning i folketallet de siste årene, men nå stopper det noe opp. I vår var 1790 innbyggere, men nå er vi rundt 1780. Vi er i en sårbar fase, der vi ikke helt vet hvilken vei det går. Vi vet også at ingenting kommer av seg selv og derfor nok dette noe av det viktigste vi kan arbeide med for å styrke økonomien, sa rådmann Geir Berglund til politikerne.

Ordfører Arnt Frode Jensen var enig i dette.

– Vi må være veldig bevisst framover når det gjelder folketall. Jeg er ikke så sikker på at dette kommer av seg selv, sa Jensen.

Næringslivet går så det griner
- Vi er spesiell i regionen med at vi har et stort næringsliv. Vi har også en utfordring med at vi har en av de største bedriftene i regionen som er usynlig i statistikken på grunn av at den ikke er noen Herøybedrift eller Nordlandsbedrift. 

- Herøy har i 2017 alene en omsetning på rundt 50 prosent av Alstahaug. Dette er bare bedrifter som har adresse i Herøy. De hadde en omsetning på rundt 1,2 milliarder og dette er rundt en fjerdedel av omsetningen i hele HALD. Tar en med verdien av den laksen som går med ferge ut fra Marine Harvest via ferger så er den på rundt 2,8 milliarder kroner. Vi får da en samlet verdi på rundt 4 milliarder kroner og er da på samme nivå som Alstahaug, Leirfjord og Dønna til sammen, sa rådmann Geir Berglund.

Arnt Erling Paulsen (Ap) og Yngve Magnussen (H) som begge jobber innen oppdrettsnæringen mente at tallene på laksen som går ut fra Herøy er vesentlig større. Ordfører Arnt Frode Jensen presiserte at laksen blir produsert mange steder og ikke bare i Herøy. Uansett var politikerne opptatt av å få fram at det er enorme verdier som fraktes ut med vogntog fra kommunen hver dag.

Usikkerhet rundt bosetting av flyktninger
- Det er noen mørke skyer i horisonten. Det ene er kapitalkostnader med to lån som ble tatt opp i 2014 med 5 års avdragsfrihet som begynner å løpe i 2020 og gir oss økte utgifter. Det er også usikkerhet i forhold til bosetting av flyktninger og vi vet ikke helt hvilken vei det går. Vi forholder oss imidlertid til kommunestyrets vedtak om å fortsatt bosette 10-15 flyktninger hvert år. Vi har budsjettert pessimistisk ut fra 10, sa Berglund.

Nytt basseng
- De største investeringene er utbygging og oppgradering av brannstasjonen til rundt 14 millioner, 11. byggetrinn av Herøy vannverk til 13 millioner. Videre skal det totalrenoveres tre leiligheter i Karolineveien til rundt 4,6 millioner og ferdigstilles industrikai til 3,3 millioner kroner.

- En del tunge investeringer er foreslått med oppstart i 2020. De viktigste investeringene er nytt basseng, vennskapsmonument og ombygging av aulaen til å bli kulturhus. Årsaken til at dette er utsatt til 2020 er at vi trenger tid til planlegging og klargjøring av disse prosjektene, sa Berglund.

Nytt basseng er beregnet til 35 millioner kroner og ombygging av aulaen på skolen til kulturhus er beregnet til 12 millioner.

Må noe ned med drifta
Budsjettet som ble framlagt innebærer ingen store endringer i drifta. Rådmannen mener likevel at driftsnivået ligger for høyt i forhold til driftsinntektene de siste årene, og at dette bør justeres noe ned de neste årene.

– Det er ikke store ting, og vi bør ta det i et rolig tempo og i den grad det gjelder færre ansatte, skal det tas ved naturlig avgang, sa Berglund.

Egen miljøtjeneste
Kommunen har hatt ei nesten tredobling av utgiftene til sosialhjelp de siste årene og noe av dette skyldes at det er en god del unge som faller utenfor og ikke kommer seg i jobb eller skole.

- Vi er i gang med noen større omorganiseringer og ser blant annet på ei tredeling av omsorgssektoren. Det som er helt sikkert er at vi vil skille ut en egen miljøtjeneste. Vi har behov for å satse på de unge som er vanskeligstilt i Herøy. Gjennom prosjektet «Du kan også bidra» har vi fått bedre oversikt og er nødt til å ta tak i dette arbeidet for å unngå økte varige utgifter til sosialhjelp.

- Fra 1. januar 2019 er vi i mål med å omorganisere teknisk i en forvaltningsdel og en driftsdel. Tidligere har manglende organisering ført til at vi ikke har fått brukt alle vedlikeholdsmidlene som er bevilget. Vi er i ferd med å opprette rammeavtaler på en rekke områder og den første er allerede på plass. Vi har nå en rammeavtale med Contractor Bygg på kjøp av vedlikeholdstjenester. Staben med vaktmestere er i hovedsak opptatt med driftsoppgaver og har derfor liten kapasitet til å utføre vedlikeholdsoppgaver, sa Berglund.

Økt eiendomsskatt
Budsjettet legger opp til økte i inntekter fra eiendomsskatt på rundt 1,5 millioner fra 2020. Denne økninga er knyttet til endringer fra sentralt hold.

– Etter regjeringas forlik med KrF kan kommunen velge mellom å bruke SSB sine tall for verditakst eller man kan få utført egen takst. Dagens verditakst i Herøy er ganske lav, og derfor går eiendomsskatten opp selv om promillen settes ned til fem, sa rådmannen.

– Dette er en markant økning i eiendomsskatten, og dette kommer vi nok til å se nærmere på, sa Arnt Erling Paulsen (Ap).

Problematisk selvkostberegning
For første gang skal politikerne i Herøy også vedta et  gebyr- og avgiftsregulativ i forbindelse med neste års budsjett og økonomiplan.

Kommunen har nylig vedtatt en VA-forskrift og gjort endringer i kommunens selvkostregime. Et foreløpig problem er at regnskapsåret 2017 er lagt til grunn i kalkylen for gebyrregulativet. Ifølge rådmannen er dette misvisende tall som fører til at utgiftene vil bli lavere enn kalkylen forutsetter. Dette innebærer at selvkostområdene for vann og avløp vil gå med overskudd i 2019. Dette vil igjen føre til lavere gebyrer i de kommende årene. I løpet av en 5-års periode skal gebyrene avregnes slik at det blir samsvar mellom inntekter og utgifter.

I 2018 har kommunens innbyggere hatt gratis vann på grunn av at tidligere overskudd måtte nullstilles. Forslaget innebærer en markant økning i enkelte gebyrer sammenlignet med i år.

– Folk er opptatt av gebyrer, og vi må ikke lage noe skrekkbilde på utviklingen. Dette er en del av det å være en bovennlig kommune og vi kanskje derfor ta en debatt på å redusere dem, sa Jim Dahl (Sp).

Lovverket tilsier at kommunens kostnader ved å produsere disse tjenester som vann og avløp, plan- og byggesaker skal finansieres av de som til enhver tid bruker dem. Gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens utgifter, men politikerne kan vedta en lavere selvkostgrad.

- Jeg ble på lik linje med de andre bekymret når jeg så beregningene for selvkost og må innrømme at jeg ble noe svett da jeg så tallene som ble presentert.

– Når det gjelder selvkost så trenger vi ikke å ligge på 100 prosent og det tror jeg derfor vi vil foreslå, sa Laila Furu Vold (Ap).