Driftsbygninger knyttet til det gamle jordbruket var ofte ganske simpelt oppført av billige og dårlige materialer, eller gamle utrangerte innhus.

Primitive driftsformer Driftsbygningene var selvsagt større på storgårdene enn de var hos almuen, men samtlige hadde det nok likevel til felles at de var knyttet til forholdsvis primitive driftsformer og var sterkt utsatt for slitasje og hyppig utskiftning.

Blant fiskerbøndene i almuen var slike enkle små enetasjers trefjøser stundom i bruk til ganske langt frem på 1900-tallet.

Ble erstattet På gårder av litt størrelse ble imidlertid fjøsbygninger av denne gamle typen erstattet med nye og større fjøstyper på 1800-tallet, i forbindelse med omleggingen til mer moderne driftsmåter i landbruket.

Dette er de velkjente ”røde låvene” vi alle kjenner fra det norske kulturlandskapet, og som først nå i dag er i ferd med å erstattes av høyteknologiske driftsbygninger, som for eksempel de som nettopp er satt opp på Nord-Herøy og Lenningen.

Modernisering Vi skal i det følgende se litt på den gamle fjøsen som sto på Haugen – ”Håjen” – på Seløy.

Den var riktignok svært gammel da den ble revet for et par år siden, men den er likevel et eksempel på denne moderniseringen i landbruket – og bindeleddet mellom det urgamle tradisjonelle husdyrholdet og dagens mer industrielle driftsformer.

Ubesvarte spørsmål Samtidig er det noen ubesvarte spørsmål knyttet til akkurat denne bygningen.

Hvor gammel er den?

Kan den være fra den første faste gårdsbosetningen på Seløy rundt 1800 slik folk lokalt mener?

Eller er den kommet til senere, da helst rundt 1870, slik det kan synes ut fra dokumentene?

Hvem bygget den, og hvor kom ideen til en steinfjøs fra?

Foto: Fjellanger-Widerøe

Les hele artikkelen i Herøyfjerdingens magasinutgave for august side 17 - 21.