Fra kjøkkenvinduet på Brasøy kan jeg følge Dønnamainn til alle årstider og i all slags vær. Og når lengselen blir stor og værgudene er på min side må jeg slå til. Slik som denne siste søndagen i  mai. Staskaren bare ligger der med hele sin heftige profil, og jeg er innstilt på å ta det hele i besittelse. Og det går så lett denne søndagen, formen er bra og jeg starter med Leppa, så en kjapp tur bortom Haka for å avslutte på Næsa. Og der har noen tydeligvis vært før meg, for det norske flagget vaier så fint i vinden da jeg ankommer varden utpå ettermiddagen!

Jeg nyter en velfortjent rast og en fantastisk utsikt - utover havet og innover mot fastlandet. Alt viser seg fra sin beste side denne søndagen.

I øst kan jeg beundre Søstrene i sin fineste vårdrakt. Nært og kjært for de fleste av oss som bor her.  Helt i sør kan Torghatten så vidt skimtes før blikket tar inn Vega, Træna,Lovund, Hestmainn, Rødøyløva, Tomma  og mye mer... og innover ligger den evige sne med Svartisen og Okstindan...  en ufattelig rikdom for kropp og sjel.

Så lenge det går oppover klarer jeg meg bra, verre er det nedover. Knærne er slitne etter mange års bruk, men med hyppige pauser  går det bra. I Hagen er det som alltid vakkert, og gjøken har bestemt at sommeren er kommet og det er virkelig godt.

Jeg anbefaler en tur på Dønnamainn til alle Herøyfjerdinger!

Tone Toft, Brasøy