Budsjettvedtak med få endringer

Kommunestyremøte 24

Tirsdag vedtok kommunestyret i Herøy budsjett for 2017 og økonomiplan 2017-2020. Administrasjonen fikk skryt for godt arbeid og budsjettet ble vedtatt med få endringer i forhold til rådmannens innstilling.

Det hersket en rolig og gemyttlig tone under gårsdagen kommunestyremøte. Partiformann Steinar Furu la fram Arbeiderpartiets endringsforslag som vel sjelden har inneholdt færre endringer. Dette ble også ikke uventet vedtatt mot 3 stemmer etter en kort debatt.

Endringsforslaget består av 5 punkter og innebærer at det kun skal flyttes på 200 000 kroner. Det skal investeres 100 000 kroner i spinningssykler på treningssenteret. Videre skal det settes av 100 000 kroner til fornying av datautstyr på Herøy skole og opptrappe iPad-bruk på småtrinn, minoritetsspråklige og til opplæring av personalet. Pengene inndekkes ved å redusere bevilgning til vennskapsavtale med Murter Kornati med 200 000 i økonomiplanperioden, slik at årlig beløp blir kroner 50 000,-.

Videre blir administrasjonen bedt om å prioritere et prosjekt i forhold til hverdagsrehabilitering, utredning av nytt basseng og at det kommer på plass årlige eiermeldinger for alle kommunale selskap der kommunen er majoritetseier.

Opposisjonens (H, FRP, V) budsjettforslag inneholdt også få endringer i forhold til rådmannens opprinnelige innstilling. I hovedsak innebar endringsforslaget at det skal settes av penger til fremtidens helse- og omsorgstiltak, kompensering av seniorresurser i skolen og styrking av kirkebudsjettet. Inndekningen finner de ved å redusere ordførerstillingen med 30 prosent, ENØK-tiltak og reduksjon av lånerente med 0,25 prosent.

Skryt av administrasjonen
Flere av kommunestyrepolitikerne berømmet administrasjonen for et godt budsjett med gode tiltak.

- Det er et godt budsjett og jeg er imponert over hvordan administrasjonen disponerer midlene, sa Jim Dahl (SP)

- Budsjettet er meget godt og det er gjort en god jobb, men det er lite igjen til annen bruk. Dette skyldes at vi holder på med store utbyggingsoppgaver som binder opp mye. Jeg håper også at vi finner en løsning på bassenget og liker ikke at vi er nødt til å sende ungene til Dønna for å få svømmetrening, sa Steinar Furu (AP).

Kritisk til økt lånegjeld
Opposisjonen var som vanlig litt mer kritisk og stilte spørsmål med økt lånegjeld og bruk av fond. Dette var også noe representant Arnt Erling Paulsen (AP) kom inn på i sitt innlegg.

- Vi er i den situasjonen at det er lite handlingsrom, men jeg vil berømme Arbeiderpartiet for at de har gjort få endringer denne gangen. Mange flyktninger og arbeidsinnvandrere tvinger fram nye behov og vi må derfor være våkne. Mye bruk av fond gjør at vi tar for lite hensyn til pensjonsutfordringene. Det er positivt at vi tar grep angående omsorgssektoren, men uheldig at det har blitt mye styr i media rundt dette. Vi har passert 200 millioner kroner i lånegjeld og vi må stoppe opp og tenke. Vi vil også ha basseng, men vi må ikke hoppe i det med en gang, sa Vegar Dalen (FRP).

- Jeg er enig i at dette er et godt budsjett som inneholder mange gode tiltak for befolkningen. Dette er bra, men i lengden er ikke dette bærekraftig. Jeg tilhører nok et mindretall i mitt parti der jeg ønsker at vi allerede nå skal se på driftstilpasning. Vi styrker uten å se på konsekvensene. Det er pussig at kommunene kan gå med overskudd samtidig som de får mindre å rutte med.

- Jeg synes også det er verdt å nevne at vi har kåringer der Herøy skårer høyt. Dette er hyggelig å registrere og skyldes at vi har mange som gjør en god jobb, ikke bare administrasjonen, men hver enkelt ansatt, sa Arnt Erling Paulsen (AP).

Ikke tafatt, men tar fatt
- Jeg har gjort meg noen betraktninger og en ting er sikkert og det er at kommunen ikke er tafatt, men de tar fatt. Vi gjør det godt og leverer gode tjenester. Vi kjenner til utgiftene, men det er vanskelig å spå om inntektene de neste fire årene. Jeg registrerer også at det gjøres tanker om å utvikle organisasjonen videre og det er veldig bra, sa varaordfører Elbjørg Larsen (AP)

Store investeringer
Herøy kommune er i gang med store investeringsoppgaver og mer skal gjennomføres neste år. Bygging av nytt helsehus, nye omsorgsboliger, kantine i Herøyhallen og investeringer i vannverket er de største investeringene.

Rådmannen har innarbeidet følgende tiltak i økonomiplanperioden (2017-2020):

Støtte til vennskapssamarbeid Mürter Kornati 400 000 kr
(Dette punktet ble endret i vedtaket og redusert til 200 000 kr.)  
 Formannskapets reserverte bevilgninger 684 000 kr
Tilskudd til Ut i Øyan 140 000 kr
Tilskudd Herøydagan 205 000 kr
Spesialpedagogiske tiltak i barnehagene  3 000 000 kr
Ny stilling som enhetsleder teknisk 3 160 000 kr
SUM 7 589 000 kr

     
Rådmannen har prioritert følgende nye tiltak i sitt budsjettforslag for 2017:

Oppgradering av kommunens nettsider 20 000 kr
Styrking av midler til datautstyr 200 000 kr
Utredning av fastlandsforbindelse  240 000 kr
100 % stilling – norskopplæring minoritetsspråklige 2 137 000 kr
Reduksjon av skoleskyssutgifter – Brasøy  -105 000 kr
Kjøp av svømmetilbud fra Dønna kommune 133 000 kr
Utvidelse av helsesekretærstilling ved legekontoret med 20 % 373 000 kr
Utvidelse av stilling som psykisk helsearbeider med 25 % 607 000 kr
SUM  3 605 000 kr

Etter vedtatt endringsforslag fra Arbeiderpartiet skal det også brukes 100 000 kroner til spinningssykler på treningssenteret. Videre skal det settes av 100 000 kroner til fornying av datautstyr på Herøy skole og opptrappe iPad-bruk på småtrinn, minoritetsspråklige og til opplæring av personalet. Inndekningen tas fra vennskapssamarbeid Mürter Kornati.

Bruker 9 millioner fra fond
Rådmannen har innarbeidet utgiftsendringer på totalt 11,2 mill kr i sitt budsjettforslag for økonomiplanperioden. I tillegg til dette kommer lønns- og prisstigning med mer. Utgiftsøkningene er vesentlig større enn inntektsøkningene i perioden.

Slik rådmannen ser det, er vi i en tid der mange ting er usikkert. Vil folketallet i kommunen gå opp eller ned de neste årene? Vil verdensøkonomien endre seg vesentlig, og påvirke rentenivået? Vil havbruksindustrien fortsatt ha en eventyrlig vekst? Spørsmålene er mange, og det er vanskelig å spå. Konklusjonen, slik rådmannen ser det, er at det vil være svært vanskelig, og sannsynligvis skadelig for samfunnsutviklingen i Herøy, å iverksette større innsparingstiltak på dette tidspunktet.

For å få økonomien til å gå opp foreslår rådmannen at positive premieavvik de neste årene brukes i drift, og at det brukes 9 millioner kroner fra disposisjonsfondet til drift de neste fire årene.

Rådmannen advarer samtidig om at en reduksjon av fond vil kunne påvirke kommunens likviditet.

Målrettet arbeid for fortsatt befolkningsøkning
- Det sterkeste virkemiddelet Herøy kommune kan bruke for å bedre den økonomiske situasjonen, er likevel å arbeide målrettet mot en kontrollert og langsiktig befolkningsøkning på rundt 1 prosent i året, omtrent som den gjennomsnittlige befolkningsøkningen på landsbasis.

- Dette vil kreve at kommunen styrker kvaliteten og innsatsen på arbeidet knyttet til rekruttering, bosetting og integrering. I tillegg er kommunen avhengig av et næringsliv som går godt, og et samferdselstilbud som er tilpasset næringslivet og befolkningen.

- Når det gjelder tjenestene kommunen leverer til befolkningen, vil vi være avhengige av å være gode til systematisk kvalitetsutvikling og effektivisering, for å kunne levere like gode tjenester i framtiden, som i dag. Vi har også lært at det er viktig å være god på å drive utviklingsprosjekter for å kunne være i posisjon til å søke på midler fra staten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Et større utviklingsprosjekt er allerede klarlagt for denne økonomiplanperioden. Herøy kommune er valgt ut sammen med Narvik, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Hamarøy og Hadsel til å være pilotkommune i Nordland fylkeskommunes «Tilflytterprosjekt». Målet med dette prosjektet er å øke arbeidsinnvandringen til Nordland, og utvikle kompetanse på rekruttering, integrering og tilrettelegging i samfunnet.

- Rådmannen ser det også som nødvendig å etablere et prosjekt for å styrke kompetansen og handlingskraften når det gjelder organisasjons- og kvalitetsutvikling. I første omgang vil det dreie seg om å etablere en metode for systematisk forbedringsarbeid i hele organisasjonen, skriver rådmannen i sin saksutredning.

Snart 1800 innbyggere
Herøy kommune er et samfunn i endring. Kommunen hadde en stor folketallsøkning i perioden fra 2010 til 2013. Folketallet var stabilt i 2014 og 2015, og er igjen sterkt økende i 2016. Kommunen vil med stor sannsynlighet nærme seg 1 800 innbyggere innen utgangen av 2016.

- Den store befolkningsøkningen i perioden 2010 til 2013 var i stor grad forårsaket av arbeidskraftbehovet til næringslivet, og kommunens satsing på omdømme gjennom prosjektet «Økt bosetting». Dette førte til at andelen innvandrere i kommunen økte fra 3,1 % i 2010 til 12,1 % i 2013, en firedobling. I årene 2014 og 2015 har innvandrerandelen vært stabil, og ligget omtrent på landsgjennomsnittet. I 2016 endres dette igjen, gjennom kommunens satsing som bosettingskommune for flyktninger, og innvandrerandelen har økt igjen.

Snuoperasjon
- I 2009, det første året i den store snuoperasjonen for å rette opp økonomien, og samfunnsutviklingen, var prognosen for innbyggertallet i skolepliktig alder (6-15 år), anslått til 135. Fasiten viser at vi i dag har 188 elever. Av disse har 40 elever innvandrerbakgrunn. Uten innvandring, ville elevtallet ha vært 148.

- Vi ser det samme for førskolebarn (0 – 5 år). I 2009 viste prognosene et innbyggertall på i underkant av 60 i 2016. Fasiten i dag er 97 barn, av disse har nær en tredjedel innvandrerbakgrunn. Dette viser at disse prognosene var ganske nær det som hadde vært realiteten i Herøy uten innvandring. Hvis kommunen skal klare å styrke utviklingen og møte utfordringene vi har i fremtiden, vil dette være vanskelig uten videre vekst i folketallet. Den eneste måten å klare dette på er å legge til rette for ytterligere tilflytting og innvandring, og å beholde så mange som mulig av de innvandrerne som har kommet.

Eldrebølgen
- Herøy kommune har enda en samfunnsutfordring foran seg, og det er eldrebølgen. Den vil begynne å merkes allerede rundt 2020, og vil være stigende helt fram mot 2050. Kommunen har tatt denne utfordringen på alvor, og bygger ut omsorgssenteret, og bygger nytt helsehus i 2016 og 2017. For å kunne møte denne utfordringen er det også nødvendig at kommunen arbeider målrettet med å sikre kvalitet på tjenesten, og rasjonalisere driften.

- Folkehelsestatistikken for kommunen viser også at vi har utfordringer knyttet til en høy andel unge uføre i kommunen. Andelen uføre i Herøy mellom 18 – 44 år, ligger omtrent 50 % over landsgjennomsnittet, og 30 % over gjennomsnittet for Nordland. Rådmannen har tatt tak i dette, og det er iverksatt et fireårig prosjekt i samarbeid med Herøy ASVO rettet mot denne gruppen. I tillegg til dette ønsker rådmannen å styrke ressursene knyttet til psykisk helsevern og helsesenteret.

Økende lånegjeld
- Herøy kommune har i perioden 2011 – 2016 hatt et samlet investeringsbudsjett på nærmere 167 millioner kr. I økonomiplanperioden 2017 – 2020, er det budsjettert med ytterligere 90 millioner kroner. Den høye investeringstakten de senere år har gjort at lånegjelden til kommunen har vært sterkt økende, og lånegjelden har økt fra 86 342 kr per innbygger i 2011 til 107 518 kr per innbygger i 2017. Herøy har en netto lånegjeld som ligger rundt 66 % høyere enn sammenlignbare kommuner i KG02, og rundt 140 % over landsgjennomsnittet.

- Kommunen har også en framtidig gjeldsutfordring gjennom at kommunen tok opp en del lån i perioden 2011 – 2014 med fem års avdragsfrihet. Avdragsutgiftene på disse slår inn i økonomiplanperioden. I 2020 starter kommunen å betale avdrag på en samlet lånemasse på 37,7 millioner kroner, som vil gi en økning på rundt 1,5 millioner kroner i driftsutgifter.

- Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å fortsette den investeringstakten som har vært de siste årene. Det bør vurderes å sette et investeringstak for økonomiplanperioden, der det maksimale låneopptaket ikke bør være høyere enn kommunens samlede avdragsutgifter. Hvis dette skulle innføres i økonomiplanperioden 2017 – 2020 vil dette medføre at den totale lånerammen ikke bør overstige 45 millioner kroner, skriver rådmannen i sin saksutredning.

Trykk her for å lese mer om budsjettet og andre saker som ble behandlet under årets siste kommunestyremøte på Herøy kommunes hjemmeside.

Kommunestyremøte 13
Budsjett og økonomiplan ble vedtatt med få endringer i forhold til rådmannens innstilling.
Kommunestyremøte 13
Steinar Furu la fram Arbeiderpartiets endringsforslag som også ble vedtatt mot 3 stemmer.
Kommunestyremøte 13
Yngve Magnussen (H) la fram opposisjonens forslag på vegne av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.
Kommunestyremøte 13
Jim Dahl (SP) skrøt av budsjettet og roste administrasjonen for god disposisjon av midlene.
Kommunestyremøte 13
Vegar Dalen (FRP) var kritisk til kommunens økte lånegjeld.
Kommunestyremøte 13
Arnt Erling Paulsen (AP) skrøt også av administrasjonen og de ansatte, men var også bekymret for kommunens pengebruk.
Kommunestyremøte 13
Budsjett og økonomiplan ble vedtatt etter en kort debatt. Fra venstre: varaordfører Elbjørg Larsen, ordfører Arnt Frode Jensen, rådmann Morten Sandbakken og kommunalleder 1 Siv Nilsen som denne gangen fungerte som møtesekretær.
Bygging av nytt helsehus
Nytt helsehus er under oppføring og skal stå ferdig neste år.

Annonser