Hun kan i dag regnes som en pioner og foregangskvinne fra Helgeland som gikk utradisjonelle veier og vant fram tross at hun var født med både svak hørsel og syn. Som livsmotto hadde hun: ”Er du halt er du lam, har du vilje kjem du fram”.

Allerede som ung jente måtte hun delta i kvinnesysler på heimgården med allsidig drift som fiske, handel og post. Her var også gjestgiveri med skjenkebevilning, med salg av brennevin. Familien hadde stor hage som av botanikere ble omtalt til å være den flotteste nord for Dovre. Fredrikke var svært glad i blomster. Linjekonvallen var hennes favorittblomst. Et dikt hun som ung hadde skrevet om denne blomsten, ble da opplest på denne flotte lørdagsmarkeringen for avduking av et minnesmerke av henne, laget av kunstneren Skule Waksvik.

Som ung var Fredrikke ”høvedskvinne” på egen fiskebåt og drev nærfiske i en tid da både Skibbåtsvær og Åsvær sto sentralt i fiskeriene. Hun blir omtalt som en habil seiler i en tid før motorbåten. Senere ble Fredrikke Tønder Olsen den første kvinnelige inspektør i ”Brandforsikringsselskabet Norden”.

Da foreldrene solgte handelsstedet på Løkta i 1887 og flyttet til Kristiania som Oslo den gang hette, ble datteren med sine foreldre. Her etablerte hun og faren Elias Olsen (1822-1891) handelsvirksomhet hvor de i første omgang solgte fisk og vilt fra Nordland. Bedriften viste seg svært suksessrik og ble starten på Kristiania Visergutkontor (KVK) som fortsatt eksisterer. Ved begynnelsen av første verdenskrig i 1914, var her 260 mannlige arbeidere som befordret transport med 50 hester. I administrasjonen var det ansatt kun kvinner. 32 kvinner skulle da blant annet passe 30 telefoner. I 1921 gikk Fredrikke til innkjøp av seks biler på en gang! Lønningen ble justert etter forsørgingsbyrden til den enkelte. Noe av lønningsposen gikk dessuten direkte til husmoren for å sikre at de hadde egne midler til disposisjon. Arbeiderne fikk dessuten faste måltider i løpet av dagen og tilbud om kunnskapspåfyll for de som ønsket det. Arbeidere hun ikke var fornøyd med, ble oppsagte. Norges tidligere statsminisiter, vår ”landsfader” Einar Gerhardsen (1897-1987), var en periode ansatt som visergutt hos Fredrikke. I budbringertjenesten opplevde han hos bedrestilte familier å bli møtt med dørskilt hvor det sto at: ”Bud bedes gå kjøkkenveien”. Dette var i en tid med store klasseskiller mellom folk.

Som handelskvinne var Fredrikke drivkraften bak opprettelsen av Norges første kvinneavis ”Norges Kvinder” i 1921. På sin 70-års dag ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje på bakgrunn av sin omfattende forretningsvirksomhet, velferdsarbeide og politiske engasjement. Hun er gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Her reiste Oslo Kvindelige Handelsstands forening en bauta i takknemlighet til denne spesielle og energiske foregangskvinnen fra Nordland. Lørdag den 6. september 2014 ble hun hedret av bygdefolket på Løkta i stolthet over hennes mot, vilje og engasjement. Flyttebyrået hun var med å etablere, hadde da besørget transporten av minnesmerket over sin grûnder for denne returen til bygda der hun var født og oppvokst.

Fredrikke Tønder Olsen var nummer fire i rekken av seks søsken. Selv stiftet hun ikke egen familie eller hadde barn. Fredrikkes tre år eldre søster Katinka (1853-1933) ble gift i Herøy med lensmann Konrad Havig som bygde Nyheim i Silvalen. Paret fikk ti barn. Katinka er oldemor til Ruth Brunsvik som i dag bor i Herøy. Kristiania Visergutkontor ledes i dag av Erling Taasen som også har familielinje til Katinka og følgelig Fredrikke Tønder Olsen, som fikk sitt minnesmerke fraktet heim av KVK fra Oslo til Løkta.

Kilder: Dagrunn Grønbech. Kronikk i avisen ”Nordlys”: En glemt kvinnepioner. Nordlys.no. Astrid Tåvær: Norsk biografisk leksikon (nettutgave).

Tekst og foto: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech