Oppslagstavle

 

Vi har fått ny oppslagstavle ved kirka.

 

Denne og lignende opplysninger om aktiviteter i kirka og gudstjenesteoversikt er å finne på oppslagstavle utenfor kirka, samt på våre tavler på Prix og hos ICA på Tenna.

 

Konstituering av det nye menighetsrådet.

 

Den 24. november 2011 hadde det nye menighetsrådet sitt første møte. Mange av medlemmene hadde på forhånd også deltatt på kursing i regi av KA (kirkelig arbeidsgiver- og interesseforening) og Sør Hålogaland bispedømme, noen uker tidligere i Sandnessjøen.

 

På dette første møtet ble følgende verv i rådet besatt.

Leder: Oddrunn P Skogsholmen Dahlheim

Nestleder: Svein Asbjørn Lundestad

 

Arbeidsutvalg menighetsråd:

Oddrunn P Skogsholmen Dahlheim

Svein Asbjørn Lundestad

Marit Dahl Jørgensen

Prest

 

Arbeidsutvalg fellesråd:

Oddrunn P Skogsholmen Dahlheim

Svein Asbjørn Lundestad

Laila Furu Vold

Prest

 

Medlem av styringsgruppa for trosopplæring i HALD

Assrunn Paulsen

Vara: Oddrunn P Skogsholmen Dahlheim

 

Representanter til kirkelig fellesutvalg i HALD

Oddrunn P Skogsholmen Dahlheim

Ann Grethe Waade Edvardsen

 

Medlemmer til administrasjonsutvalget/partsammensatt utvalg

Line Olsen Roan

Paula Nyrud

 

Kontaktperson til kirkens nødhjelp

Marit Dahl Jørgensen

 

 

Felles organist for Herøy og Dønna

Fra februar har kantor i Dønna, Joanna Engesvik (bildet), fungert i denne fellesstillinga.

 

 

Dette som en følge av at Herøy og Dønna fellesråd i februar i år inngikk et samarbeid om felles organisttjeneste i begge kommunene i 2010. Hvis ordningen fungerer bra vil vi etablere et fast samarbeid i framtida. 

 

Ettersom Herøys organist, Nikolai Sudenko, gikk av med pensjon like før jul, valgte vi å sette denne stillinga i vakanse for å prøve ut ordninga der bare en organist skal betjene begge kommunene. Det betyr at vi dette året skal greie oss med halvparten av ressursen vi hadde i fjor.

 

For å få dette til skal organisten nå stort sett bare ta de lovpålagte oppgavene i Herøy og Dønna, og at noen av oppgavene som lå inne i arbeidsinstruksen til organisten tidligere må vike. Et av grepene for å få dette til har vært å samkjøre gudstjenester, vielser, begravelser og andre oppgaver i de to kommunene slik at ingenting skal kollidere med hverandre.

 

Som følge av dette vil da organisten i enkelte perioder få lengre arbeidsdager og arbeidsuker, og andre perioder rolige dager (håper vi) hvor en kan ta ut avspasering. Hittil føler vi at ordninga har fungert bra, men vi vil vente til slutten av året med å evaluere ordninga endelig, for så å bestemme oss om vi skal gå videre med den.

Fra februar i år har kantoren på Dønna, Joanna Engesvik-Galkin, fungert i denne fellesstillinga. Vi har tatt en prat med henne slik at dere skal bli litt bedre kjent med henne.

 

Joanna er 44 år, født og oppvokst i byen Lodz i Polen. Foreldrene som begge er svært opptatt av musikk, meldte både Joanna og hennes 3 år eldre søster inn på en musikkskole allerede som 5 (8) åringer. Joannas instrument ble piano, og hun forteller at det var utrolig mye øving som skulle til for å henge med.

 

Etter endt skoletid, var det å skynde seg hjem for å spise for så å dra rett på musikkskolen som vanligvis varte 4-5 timer. Etter musikkskolen øvde hun også mye hjemme. Men for å bli en dyktig musiker krevdes det at en stort sett brukte fritida si på øving. Slik holdt hun på til hun var ferdig med videregående skole, hun var nå så dyktig at hun kom inn på musikkakademiet i Lodz.

 

Her valgte hun cembalo og orgel som instrument, med vekt på eldre musikk. Etter 6 års utdanning ved musikkakademiet begynte hun å jobbe på universitetet i Lodz som pianolærer + at hun jobbet med kringkastingsorkestret i polsk radio som cembalist. I tillegg drev hun også med en del privat undervisning og konsertframføringer både som solist og med ulike ensembler.

 

Et stipend fra norsk forskningsråd førte henne til musikkhøyskolen i Oslo i 1994. Men da hun ikke hadde stipend på sommeren og billetten fram og tilbake til Polen var dyr, fulgte hun dønnaværing Gaute Mathisens råd, som hun hadde blitt kjent med i Oslo, om å søke jobb som sommervikar som organist på Herøy og Dønna.

 

Joanna trivdes svært godt på Dønna, og da hun ikke fikk forlenget permisjonen på universitetet i Polen, valgte hun å satse på en karriere som organist i Norge. Jobben som organist på Dønna var fremdeles ledig, og da hun søkte på den fikk hun den. Joanna flyttet til Dønna høsten 1995, her ble hun etter hvert kjent med Torstein Engesvik, som hun ble gift med i 1999.

 

Dessverre døde Torstein bare noen år senere. Joanna fant kjærligheten på nytt da hun traff Konstatin (Kostia) Galkin, som skulle hjelpe henne med å male huset. De giftet seg i 2006, og fikk sitt første barn sommeren 2008.

 

Joanna har siden hun kom til Dønna jobbet som kantor på Dønna, og vikariert for organisten på Herøy i ferier og når Herøy har vært uten organist. Hun kjenner derfor både instrumentene og forholdene godt på Herøy, og overgangen til også å skulle ha Herøy som arbeidsplass er derfor ikke stor.

 

Joanna forteller til slutt at hun håper på et godt samarbeid med det lokale musikklivet på Herøy, og at hun kan bruke en del av det også i kirkens musikkliv.

 

Kirkeinventar



Prekestolen


Altertavla

v/Lillian B Nilsen

 

Nå skal vi se litt på historien bak altertavla og prekestolen -- som er blikkfanget når vi kommer inn I Herøy kirke.

 

Altertavla fra 1764, og prekestolen fra 1765 er malt av tyskeren Godtfried Ezekiel, et oppdrag han fikk av Nicolay Cristian Friis I Bodø.

 

Friis var sokneprest, men kjøpte seg også tittelen som biskop, en tittel som han sannsynligvis ikke kunne bruke da norderlandene (Nordland, Troms og Finnmark) lå under biskopen i Nidaros.

 

Den første nordnorske biskop var Mathias Bonsak Krogh som ble ordinert 11804.

 

Friis hadde bl.a. som sin oppgave å få satt i stand de nordnorske kirkene som var i en elendig forfatning på midten av 1 700-tallet, deriblant Herøy kirke. Friis fikk utført mye og godt arbeide i mange kirker, foruten Herøy kan nevnes Salten, Sortland, Beiarn, Gildeskal, Bodin, Lyngen, Trondenes, Dolstad og Langnes.

 

Jnskripsjonen på prekestolen i Herøy kirke i forstålig oversettelse:

 

Hr. biskop Nicolay Christian Friis, dommer, stedfortreder, og kasserer for Misjonskollegiet, sokneprest I Bodø År 1765.”

 

Dette viser da også at Friis satte sin ære i å få navnet silt malt, helst i gull, på det kirkeinventaret han hadde forordnet bygd eller restaurert.

 

Prekestolen

er malt med de fire evangelistene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes og alle er malt med dyrebilde. Dette er etter mønster fra Joh. Ap. 4.7. Dette viser hvordan hvert av evangeliene begynner.

 

Matteus er malt med en engel, som henleder til mennesket eller ættene, Matteus evangelium begynner ættetavla.

 

Lukas er malt med en okse, som er offerdyret. Lukas evangelium begynner med presten Sakarja sitt røkoffer.

 

Johannes er malt med en ørn som symboliserer overblikket. Johannes evangelium begynner med: “ I begynnelsen var ordet, ordet var hos Gud og ordet var Gud...”.

 

Markus er malt med en løve, løva var ørkendyret og Markus evangelium begynner med ørkenvandringa. Vi skal her se litt nærmere på løva og dens bibelske betydning.

 

Når løven brøler, hvem må ikke da bli redd? Når Herren Gud har talt, hvem må ikke da profetere? (Amos 3,8)

 

I bibelsk tid var løven så utbredt i Israel at den var en fare for gjeteren og sauene. Den holdt hovedsakelig til langs Jordans bredder. Men det har vært løver i Negev-ørkenen helt fram til Korsfarertiden. Den siste løven ble borte på 1800-tallet.

 

En av de mest kjente ”løvehistorier” i Bibelen er om Samson som drepte løven på vei til sin brud, og senere fant honning i den (Dom 14).

 

De babylonske kongene var ivrige løvejegere. I eksil i Babylon ble Daniel kastet I løvehulen da han nektet å adlyde kong Dareios (Dan 6,11-28).

 

 

“Vær sterk som en leopard,

 lett som en ørn,

hurtig som en hjort,

og modig som en løve,

til å gjøre din himmelske fars vilje.” (Avot 5,20).

 

 

Altertavla

har flere velkjente motiver: Korsfestelsen i sentrum. Oppstandelsen helt øverst. Nattverden nederst ved predella (alterbordet).

 

På sidene øverst har vi to skråstilte dyder som symboliserer visdommen med papyrusrullene på den ene siden, og troen symbolisert med korset og fromhet symbolisert med lammet på den andre siden.

 

Visdommen er en kardinaldyd (iflg. Platon) sammen med viljestyrke, selvbeherskelse, rettskaffenhet og flere.

 

I middelalderen ble de kristne, såkalte guddommelige dyder føyd til, troen (fides) og fromhet (pietas) er guddommelige dyder sammen med håp (spes) og kjær1ighet (caritas).

 

I Peterskirka i Roma star den kjente skulpturen av Michelangelo som viser den døde Jesus over Marias fang, og som nettopp bærer navnet: Pieats.

 

Vi ser Aron på den ene siden av korsfestelsen, han kjennetegnes ved de tolv bjellene i kanten på kjortelen han bærer -- som er symbolet på Israels tolv stammer.

 

På den andre siden av korsfestelsen har vi Arons bror Moses som er lett kjennelig med de to steintavlene med de ti bud.

 

Ser du litt nærmere på Moses vil du se at han har to horn i panna, dette skyldes en feiltolkning da det gamle testamentet ble oversatt fra hebraisk til latin.

 

Denne oversettelsen var den offisielle omsetningen til den katolske kirke i mange år.

 

Dette er den såkalte Vulgata - oversettelsen som betyr “den allment utbredde”. Det var Hieronimus som påbegynte denne omsettinga av GT i år 382 e.Kr.

 

Moses møtte Gud og ansiktet hans stråla og skein, leser vi i 2.Mos. 34. I Hieronimus sin oversettelse ble to ord som var svært like  lys og horn ombytta. Slik ser vi stadig at Moses blir framstilt med horn i panna.

 

På den gamle altertavla i Alstahaug er også Moses malt med horn, og på Michelangelo sin kjente Moses statue i marmor ser vi det samme. Denne statuen befinner seg i kirken San Pietro i Vincoli i Roma.

 


Besøk i Herøy kirkeforening

Torsdag den 2. April gikk turen til ”Fellesstua” i Silvalen for å overvære månedens møte i Herøy kirkeforening. Møtet startet kl. 17.00, og Unn Jakobsen kunne ønske velkommen til 10 damer og 3 herrer.

 

Alle godt voksne. Etter at Ellen Johnsen hadde lest opp referatet fra forrige møte var vi i gang.

 

Samlingene foregår i to avdelinger. Vi tar nå fatt på den første, som består av sang og andakt. I dag er organist Nikolai tilbake etter en velfortjent ferie. Like blid og smilende som før ønskes han hjertelig velkommen.

 

Andakten i dag skal holdes av Turid Rørmark fra Brønnøysund. Hun er en av ”fotfolket” til Norsk Luthersk Misjonssamband, og befant seg seg i området i forbindelse med leir på Austbø.

 

Turid har sine ”røtter” fra Seløy, og satte stor pris på besøket i kirkeforeninga.

 

Turid talte både lenge og alvorlig til en lydhør forsamling, men det tåler vi og det trenger vi.

 

Til vanlig er det selvsagt presten som holder andakt i kirkeforeninga.

 

Etter at vi har sunget nok en sang, er det slutt på første avdeling.

 

Andre avdeling starter med å synge bordverset, for nå står et langt kaffebord ferdig til å omringes. Kaffen er klar, og det bæres mat på fat fra kjøkkenet.

 

En eske med ”årer” settes også fram, og et antall gevinster ligger klar på et bord litt lenger unna.

 

Mens vi drikker kaffe kjøper vi årer,prater, synger, og ikke minst : Vi koser oss !

 

I dag kom det inn kr. 720.—

 

Av Norvald Nilsen


 



Konfirmantene venter på hurtigbåten på kaia i Husvær.


Her er noen av konfirmantene i gang med å dramatisere jesusfortelling i gudstjenesten.

"Fysikal-konfirmantene" til Husvær

 

Syklene skulle også med da vi tok turen til Husvær og ha gudstjeneste 11. oktober. Dette var høstens utflukt for de såkalte ”Fysikal-konfirmantene”.

 

Først hadde vi samling i kirka, med undervisning og forberedelser, Så syklet vi fra Brasøy til Husvær.

 

På gudstjenesten der bidro konfirmantene med tekster og dramatiseringer. Bidro gjorde også Øyerts, så igjen tusen takk til dere!

 

Viktor fikk 6års-bok fra Herøy menighet, og etterpå lagde vi til et måltid ved høstpyntet langbord på bedehuset.

 

Alle hjalp til, så både "pimpet" tomatsuppe og fruktsalat smakte bra!


En lang kirkesøndag altså, for prest og konfirmanter, men det er en super gjeng både å ha med på tur og være sammen med!

 

Sogneprest Annette Stenseng

 

 


 

Dåpsbesøksdamene i Herøy

En formiddag i slutten av februar var dåpsbesøksdamene i Herøy samlet heime hos meg til lunsj.

 

Dessverre var to av de fem besøksdamene syke denne dagen, men vi andre spiste og koste oss og hadde ei trivelig stund sammen.

 

Vi pratet livlig om det å oppsøke heimene til dåpsbarna i Herøy, og om hva vi mente om å jobbe med slikt frivillig arbeid i kirkelig regi.

 

Vi var enige om at det er et trivelig arbeid og at det er fint at kirka har bruk for oss. Fra andre menigheter har jeg fått signaler på at en er litt forbauset over at vi har så positive medhjelpere i Herøy.

 

Da jeg var på et møte på Nesna i forbindelse trosopplæringsreformen, kunne jeg skryte av at i Herøy fikk jeg ja fra alle jeg spurte om å bli med som dåpsbesøksverter (som vi har valg å titulere dem), med en gang.

 

Og for en som skal administrere slikt frivillig arbeid blir det ingen sak når en har slike positive medhjelpere.

 

Under lunsjen delte jeg ut materiell som dåpsbarna skal få på 1, 2 og 3 årsdagen for dåpen. Dåpbesøkvertene skal på disse merkedagene for dåpen, besøke heimen til barna med en liten gave fra menigheta.

 

Denne skikken var det tidligere sogneprest Arne Magnus Smørvik som satte i gang, og som vi nå skal prøve å følge opp. Etter at Arne Magnus forlot Herøy har dette ligget på is noen år, men i 2008 tok vi tak i dette igjen.

 

Jeg påtok meg å lede dette da vi ikke hadde fått ansatt kateket/menighetspedagog enda. Vi hadde ei koselig stund i lag, og regner med at vi har ei ny samling utpå våren.

 

Det er viktig at en møtes og diskuterer erfaringer, og får tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres, både for den enkelte og for at ordninga skal fungere best mulig.

 

Jeg håper dere foreldre til dåpsbarna har anledning til å ta i mot besøkene, og å markere dagen på en fin måte sammen med de som kommer på besøk. Ta vel i mot dåpsbesøkvertene og tenn dåpslyset når de kommer til dere.

 

Dåpsbesøksvertene er Unni Lund på Seløy, Andrea Edvardsen på Øksningan, Lillian Nilsen på Nord Herøy, Halbjørg Lenning på Sør Herøy og Åse Hansen på Tenna.

 

Med hilsen Assrunn

Leder

 


 

Gudstjenestereformen: Vi setter oss igjen!

Av Kaare Stenseng

 

De som har vært på gudstjeneste i Herøy menighet de siste månedene har nok fått med seg at gudstjenesten fortoner seg annerledes enn det de har vært med på tidligere.

 

Dette kommer av at Herøy er, sammen med mange andre menigheter i hele landet, plukket ut til å være prøvemenighet for den nye liturgien som skal innføres i Den Norske Kirke.

 

Dette vil si at det er en del nye elementer i gudstjenesten som skal enten byttes ut, eller gjøres annerledes. De som bestemmer dette sitter i en kommisjon, med representanter fra hele kirke-Norge, som lager ordninger for kirken.

 

Nå har man kommet fram til at ”kartet skal stemme med terrenget”. Med dette mener man at de lokale menigheter, til en viss grad, skal utforme sine egne gudstjenester. ”Til en viss grad” betyr egentlig at det fremdeles er en del elementer som skal være fastlagt sentralt og det er disse vi nå prøver ut.

 

De bibelske tekstrekkene for kirkeåret blir fornyet og det er kommet mange nye bønner. Rekkefølgen i en del av gudstjenesten vil være annerledes og mye av språket i tekstene er endret.

 

Allikevel har nok den tydeligste endringen som foreslås, og som har vekket mest debatt, vært at det foreslås at man skal stå når alle salmene synges. Tilbakemeldingene i forhold til denne endringen har i menigheten vårt så å si ensidig negativ.

 

Et argument er det fjerner den roen og det meditative som mange ønsker når de går til gudstjeneste. Et annet er mer pragmatisk: det er ikke alle som har helse til å stå gjennom en hel salme og når vi legger til nattverden, hvor det er mye ståing, blir det vel mye noen og en hver.

 

Dette har undertegnede igjen lagt fram for prost og bispedømmekontor, som kan vise til de samme resultatene: Man er i landets prøvemenigheter lite fornøyde med å stå under salmesang! Dette er noe som blir meldt tilbake til kommisjonen og er også noe som vi, i menigheten, har som oppgave å melde tilbake om.

 

Dette betyr at menigheten har mulighet nå til å si fra om hva man er fornøyde med eller misfornøyde med. Alle tilbakemeldingene blir samlet og gitt til de som skal behandle høringsresultatene.

 

Igjen betyr dette at vi skal bli hørt når vi sier det vi mener. Derfor er det viktig at så mange som mulig sier fra hva de mener. Vi tar i bruk et evalueringsskjema som vi ber gudstjenestedeltakerne fylle ut.

 

I mellomtiden, fram til den nye gudstjenesteordningen vedtas, har vi nå fått mulighet til å inngå kompromisser med forslaget til den nye ordningen. Denne kompromissløsningen kommer fra bispedømmenivå.

 

Konklusjonen på hvilket kompromiss som skal inngås her i Herøy er i hvert fall soleklar: Vi blir i hovedsak sittende under salmesang!

 


 

Hellige tre kongers fest.

Av Kaare Stenseng

 

4. januar i år arrangerte menigheten den årlige Hellige tre kongers festen.

 

Dette er en fin kombinasjon av menighetens årsmøte og juletrefesten som har vært feiret på samme tidspunkt i flere år. Det er Herøy menighetsråd som har ansvaret for festen.

 

Årsrapportene fra henholdsvis kirkevergen og prestetjenesten blir lest opp. Der rapporteres det hvor mye penger vi har, hva vi har drevet med det siste året, slekters gang og generelt om hva som skjer i Herøy.

 

Det ble servert kjøttsuppe, kaker og kaffe. Mot slutten kom også de hellige tre konger på besøk, disse i skikkelsene av Bård Grønbech, Norvald Nilsen og Nikolai Sudenko.

 

Disse svarte på spørsmål, men viktigst av alt, delte ut godteposer til alle barna som var tilstede. Alt i alt er man fornøyde med frammøte og det var god stemning og folk koste seg.

 


 

Glade Møte med lokale talenter.



Barnekoret.


The Øyerts.


Roar Danielsen, Rolf Jørgensen og Nikolai Sudenko.

Av Kaare Stenseng

 

23. januar gikk menighetens første ”Glade Møte” av stabelen.

 

Arrangementets noe egenartede navn kan nok spores tilbake til menighetens organist, Nikolai Sudenko. Det er han som har arbeidet fram opplegget og som har jobbet med å invitere alle de lokale talentene som deltok.

 

Kvelden er også et direkte resultat av menighetsrådets vedtak om å arbeide konkret med å binde kirken og lokalsamfunnet nærmere sammen. Kvelden vitnet om stor spennvidde både i kjønn og alder, kunstnerisk utrykk og geografisk tilhørighet. Hele Herøy var representert, i så måte.

 

De som var med: Rolf Jørgensen leste dikt og spilte fløyte. Roar Danielsen sang, solo og i samspill med fler.

 

Det var også med en korgruppe bestående av Kari Haraldsen, Trine Heggheim, May Irene Nilsen, som også spilte tverrfløyte i duett med Nikolai, Roar Danielsen, Rolf Jørgensen, Solveig Heggheim, Sujany Ravithiran, Anna Nilsen Tustervatn, Kristin Heggheim. I

 

ngrid Nilsen Tustervatn og Ingvild Håland var også med i kor, i tillegg til å synge duett sammen. Kristin Heggheim og Astrid Wennemo briljerte spilte Norsk dans #3 av Edvard Grieg.

 

Nikolai Sudenko var med og akkompagnerte flere av solistene. Til slutt var ”The Øyerts”, med Ole Johan Zahl, Per-Gunnar Pettersen, Sander Martin Edvardsen, Kristian Sæter Karlsen og Fredrik Perdersen, som sto for kveldens rock-alibi.

 

Alt i alt ser man at det spirer og gror i kultur- og musikklivet på Herøy, noe som vi i lokalsamfunnet vårt må vite å ta vare på.

 


 

De som venter på noe godt…

Av Kaare Stenseng

 

Jeg er ikke noe ”årstidsmenneske”, ei heller noe ”værmenneske”. Så lenge det ikke er blåholke er jeg stort sett fornøyd. Men når det stunder mot vår blir jeg glad. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Når vinteren er på hell, har det stort sett vært nok vinter for de fleste av oss.

 

Her på Herøy blir vi jo ikke så preget av snøfall som andre steder i landet. Her blåser det ofte såpass at snøen kommer ferdigryddet. Det er i seg selv veldig praktisk, men man får ikke gått så mye på ski som man kanskje skulle ønske.

 

Ettersom jeg altså ikke er noe årstidsmenneske er ikke salmer om skaperverket de som er viktigst for meg. Men det er en som går igjen på vårparten som jeg liker å tralle litt for meg selv:

 

No livnar det i lundar,

no lauvast det i li,

den heile skapning stundar

no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder

når våren kjem her nord

og atter som eit under

nytt liv av daude gror.

 

Denne salmen er det mange som er glade i, for den er jo sann. Jeg traller den også da gjerne på dårlig uttalt nynorsk og er stort sett glad for at ingen hører meg. Jeg liker altså våren. Jeg tror at jeg skal være så direkte og si at jeg elsker våren.

 

Våren kommer jo og minner oss på at det fremdeles er noe der ute som venter på å våkne til liv. Det begynner å dufte av naturen rundt oss. Fuglene kommer tilbake for å lage lyd for oss og solen er tilbake for å varme oss og gjøre dagene våre lengre.

 

Og med lyder og dufter kommer alltid minner. Minner om barndom med gleden over å ha på seg mindre klær, man kunne ta fram sykkelen og drive rundt i nabolaget ut i kveldstimene.

 

Naboene brant bråte og røykla nabolaget, noe som fortalte oss at folk var ute av husene sine og sammen var med på å hilse våren, som en gammel venn, velkommen tilbake.

 

Nå er jeg voksen og blir fremdeles glad over å se alle tegnene på våren som kommer. Noe av det beste med våren, synes jeg, er hva den forteller oss at skal komme. Den forteller om sommer.

 

Den forteller om noe som ikke er der ennå, men som det også går an å glede seg til.

 

Vi vet jo at etter vinter blir det vår, men noen ganger er det nesten som om jeg ikke tror det før jeg får se det. Det er ikke noe med vinteren som minner om det som kommer, men våren gjør det.

 

Det føles som om man får en ny sjanse. En ny sjanse til et eller annet litt udefinerbart. En ny sjanse til å oppleve årstidene våre til sin fulle rett. Jeg liker høst også.

 

Jeg liker tanken på at nå er det så vått, mørkt og hustrig ute at man bare må være inne og gjøre noe hyggelig.

 

Men høsten bærer ikke med seg noe håp om at det skal bli en fabelaktig sommer. Noen ganger forteller våren meg litt om Gud. Den forteller om skaperverket, at det vokser fram nytt liv og at det som virket dødt skal bli levende igjen.

 

Og det er jo denne håpstanken som Gud vil at vi skal ha! Gud betyr Liv og Håp og Nye Sjanser.

 

Sånn sett blir våren en aldri så liten påminnelse om at Gud ikke er langt unna oss og at Gud ikke har glemt oss. Lite aner jeg om hvordan himmelriket kommer til å fortone seg, men det går an å ha forventninger om det likevel.

 

Og noen ganger kan forventninger og gleden over at noe godt som skal komme ha like stor verdi som det som faktisk kommer. Det er ikke alltid sommeren som man går og venter på om våren blir så bra som det man håper, men da har man i alle fall hatt gleden over å ha hatt noe å se fram til.

 

Når det gjelder himmelriket påstår Bibelen, og det ganske så uten omsvøp, at det overgår våre forventninger og forhåpninger. Det låter kanskje litt kjapt og greit, men det er faktisk sant!

 


 

Korpstur til Brasøy

Den årlige julemessa på Brasøy gikk av stabelen i slutten av november. Noe som har begynt å bli en tradisjon er å ha gudstjeneste i løpet messa.

 

 

I år ble det litt annerledes ettersom gjeldende prest også er trommeslager i korpset. Korpset bestemte seg rett og slett for å bli med på tur til Brasøy. Vi tok med oss instrumenter, det vi fant av familie eller venner som kunne bli med ut, og så hoppet vi på båten på Tenna.

 

 

Etter å ha samkjørt med damene i Snurpehullet-foreningen og Brasøy-Husvær musikkskole, med Inge Ryan i spissen, ble det en aldri så liten konsert ut av det hele. Korpset spilte litt ”vanlig” musikk, noen julesanger og allsanger.

 

 

Kulturskolen leverte flotte julesanger, noen av dem skrevet av Inge Ryan selv, og rundet av settet med noen Creedence-klassikere og Shadows` Apache til slutt. Innimellom klemte vi en kort andakt og lot det være det kirkelige ”alibiet” den søndagen.

 

 

I løpet av programmet kjøpte man lodd og forsynte seg av det mastodontiske kakebordet som alltid er på plass på messa.  Det var kjøp og salg av messevarer og loddtrekning og man koste seg.

 

 

Vi i korpset snakket etterpå om hvor koselig det var å få være med på det som skjedde rundt på øyene og var svært fornøyde med turen.

 

Av Kaare Stenseng

 


 

DET SNØR, DET SNØR…

Slik avslutta Rabalder sitt vintershow i aulaen sist i november.

 

Luer og skjerf var på plass, og alle frammøtte fikk seg en overraskende ”snøball” i fleisen da  jentenes hvite hansker føk gjennom lufta!

 

 

Humor og humør er selvsagt både når vi samles og når vi opptrer.

Vi har hatt vårt andre semester sammen nå, og har vært mellom 15 og 20 dansere hver tirsdags ettermiddag.

 

 

Denne høsten har jentene lært seg folkedans. Både en artig polka der skuespillertalentene får spille med i dansen, og en litt vrien 4-kant-reinlender, der det virkelig gjelder å holde tunga rett i munnen!

 

 

En ny linedance har vi også øvet inn, som ekte ku-jenter denne gangen.

Den liturgiske dansen fra Visitasgudstjenesten sitter fremdeles godt, og det er ingen ringere enn Benny Andersson som har laget denne nydelige Trøstevisa.

Høstens Melodi Grand prix junior show inspirerte oss med en herlig pop dans der jentene synger av full hals underveis det som igrunn er temmelig tydelig; ”vi liker å danse”!!!

 

 

Lille Petter edderkopp på engelsk ble også en fin og effektfull ringdans som jentene raskt falt for.

Vi har hatt mye variasjon i stil, tempo og sjanger denne høsten, og mer blir det selvsagt også framover, selv om det i vår blir en pause mens Annette er hjemme med  ”maskoten”!

 

 

Så, til høsten er det sjanser for nye 2.klassinger til å hive seg med, sammen med mildt sagt ivrige og livlige jenter som har bevist at de kan det der med å lage RABALDER!!!

 


 

Kirkeforening for full musikk!

Vi er mange samla rundt bordet hver måned i fellesstua. Da går praten, latteren sitter løst, kaffekanner og kakebrett bugner, og selvsagt samles det inn penger til ulike kirkelige prosjekt!

 

I november kunne endelig stuene i prestegården åpnes for denne trivelige gjengen.

 

Nikolaj hadde med trekkspillet, og kakaoen falt i smak!

 

Vi diskuterte nye og kommende forandringer i kirka og gudstjenesten, hadde en kort andakt som vanlig, og åresalget avsluttet som vanlig kvelden.  Foreningens siste bidrag går til redskapstavler på kirkegårdene.

 

 

Vi er skjønt enige om at nye fjes er hjertens velkommen disse torsdagsettermiddagene, så ikke nøl med å ta kontakt med noen du vet er med for evt å samordne skyss, eller møt opp til uformellt og sosialt treff, hvor vi er sikker på du finner deg til rette!


Menighetspedagog for Herøy og Dønna



Trine Heggheim er begynt å hel stilling som menighetspedagog for Herøy og Dønna.


Trine Heggheim skal dele kontor med organist Nikolai Sudenko. Sin første arbeidsdag brukte hun til å installere seg på kontoret.

Trine Heggheim hadde i dag tirsdag sin første dag på jobb som nytilsatt menighetspedagog for Herøy og Dønna. Hun er lang fartstid med barne- og ungdomsarbeid og det blir fortsatt hennes hovedoppgave.

 

- Det er veldig greit å få en full forutsigbar stilling på et sted. Og jeg har fått en veldig trivelig stab å jobbe sammen med, forteller Trine Heggheim (46) på sin første jobbdag på menighetskontoret i Herøy.

 

Vi treffer henne i full gang med å installere seg på sitt nye kontor, som hun skal dele med organist Nikolai Sudenko.

 

Siden stillingen som menighetspedagog har stått ledig siden april i fjor, er det rydding som står først på Heggheims arbeidsliste for dagen. Det har vært vanskelig å få noen i den ledige stillingen.

 

100 prosent

Trine Heggheim har jobbet noen timer i kulturskolen og hatt vikartimer i skolen når det bød seg anledninger. Nå ser hun fram til å ha en 100 prosent stilling på et sted.

 

Men hun er like mye menighetspedagog for Dønna, selv om hun skal ha kontorsted i Herøy.

 

Hun mangler litt på utdanningen for å kunne fylle stillingen som kateket. Derfor er stillingen ogjort til menighetspedagog.

 

- Men det blir lagt til rette for at jeg kan ta den nødvendige påbygningen som skal gjøre meg til fullverdig kateket, sier Trine Heggheim som i bunnen har faglærerutdanning.

 

Rundt 10 år hun på frivillig basis drevet speideren i Herøy. Nå skal dette arbeidet inn i hennes jobb.

 

Vært aktiv i menighetsarbeidet 

- Jeg har holdt på med kirkelig arbeid hele livet egentlig. Jeg har vært leder for Nordmisjonens leirsted på Karihaug  Bleikvassli og vært aktiv i menighetsarbeidet i Herøy.

 

Før jeg kom til Herøy jobbet jeg 12 år ved en landbruksskole som er eid av Nordmisjonen.

 

Så barne- og ungdomsarbeid har jeg holdt på med hele livet, forteller Trine Heggheim.

 

Arbeidsoppgaver

Hennes oppgaver blir oppfølging av menighetenens tros-opplæringsplaner. Det vil i praksis si konfirmantarbeid og samarbeid mellom kirke, skole og barnehager.

 

Det er kirkeverge Bård Grønbech som er hennes sjef i både Herøy og Dønna.

 

- Jeg ser fram til å bli kjent med flere folk på Dønna. Stillinga er 50 prosent for begge kommunene, selv om jeg har kontor i Herøy, avslutter Trine Heggheim.

 

Juleandakt



Kaare Stenseng

Av Kaare Stenseng

 

Hva skal egentlig til for at noen skal kunne kalles sterk. Hva er kravet til at et menneske skal kalles ”vellykket”? Hvem velger vi å se opp til i samfunnet vårt?

 

Det er et uomtvistelig faktum at vi vanligvis velger oss ”helter” og forbilder ut i fra tanken om at de skal være så mye bedre enn oss selv. I media blir de holdt fram, de som får til noe, er flinke til noe. De som er sterkere enn oss eller kjappere enn oss. Fotballspillere, popstjerner, Jonas Gahr Støre, mennesker som fremstår som noe vi skulle ønske å være eller som får til noe vi blir glade av eller imponert over.

 

 

Nå er det advent og vi skal feire at vi venter på at Gud kom til verden som et lite barn - noe som er helt på trynet hvis man tenker litt etter.

 

 

Det er lite i kulturen vår som tilsier at det å være liten og svak er noe å trakte etter. Vi feirer at Gud gjorde seg liten, men de største heltene vi har er vitterlig de som har fått til noe, som er store og sterke og som vi kan se opp til.

 

 

At verdens frelser skulle komme til oss som et lite barn, langt ute i ødemarke, blant helt vanlige folk er ikke tilfeldig. Det finnes mange måter frelseren kunne ha gjort sin ankomst. Ildvogner, kjeruber, flammer og dunder og brak hadde sikkert også vært effektivt, men det er en nyanse som ikke hadde kommet så godt fram: Jesus ville komme som menneske og da måtte også den menneskelige litenhet og svakhet også komme fram.

 

 

Meldingen fra Gud til oss mennesker ble klar i jula: alle skal få være med, uansett hva de får til her i livet. Jesus la opp til å gjøre alt annerledes – når han skulle hylles som konge på palmesøndag – hvordan gjorde han det da?

 

 

Han ble hyllet som en konge, men red inn på et esel – noe som ikke passer for en konge.

 

Det skulle sett ut hvis kong Harald kom kjørende, ikke i en stor, feit bil, men i en Ford fiesta (ikke for å si noe nedsettende om fiestaer – mora mi kjørte en i over ti år).

 

 

Jesus satte alt opp ned – han ville være en tjener – selv om han egentlig var konge.

 

Han sa at de som settes lavt skal settes høyt i himmelriket, samtidig sa han at de som setter seg selv høyt skal settes lavt i himmelriket.

 

Jula handler om at Jesus kom med noe helt nytt – ingen ting av det som folk venta var det som skjedde.

 

 

Vi kan jo bruke jula til å markere at vi alle har våre svake sider – at den sterkeste av oss alle også er svak – på en eller annen måte.

 

Det skulle gjøre det mulig for de fleste av oss å kunne roe litt ned…

 

Da kunne vi kanskje bruke litt tid på å se på hvem som er heltene våre også.

 

 

Kanskje vi har helter vi ikke visste at vi hadde? Vi omgis jo av folk på alle kanter som får ting til å skje, ikke bare når noe spesielt skjer, men i det daglige.  I dagliglivet mitt støtter jeg stadig på folk som får til ting som ikke alle får til. Folk gjør ting som imponerer meg.

 

 

Jada, jeg vet at jeg nærmer meg hverdagshelt-floskelen, men det MÅ nevnes i ny og ne. Mange kan nevnes, men det har jeg jo ikke plass til, men noen kan jo nevnes: Det er ikke lite imponerende at lærerne våre jobber med skoleklasser hele arbeidsdagen sin og fremdeles har overskudd til å bidra positivt i nærmiljøet.

 

 

Tenk også på alenemammaer- og pappaer som sjonglerer jobb, barneoppdragelse, kjøring til treninger og fritidsaktiviteter, all administrasjon hjemme og fremdeles prøver å ha et sosialt liv – de er jaggu meg råtøffe! Vi kjefter jo i ett sett på de stakkars matrosene som stuer sammen biler på ferja. Det krever jo ikke lite dyktighet til å få plass til de bilene de vitterlig får plass til på de små filleferjene!

 

 

Hva med postbetjentene som leverer posten vår hver dag? At de husker og vet hvem som bor hvor og hva ungene deres heter er nesten mystisk i mine øyne. Det er jo ikke en eneste gateadresse her på øya! Imponerende. Dette er noen få av mange eksempler på folk som får ting til å skje.

 

 

Det er ikke underholdende, det er sikkert ikke så god tv-underholdning heller, men det er imponerende for det. Jesus gjorde imponerende og vidunderlige ting, men han var også folkelig. Han gikk med alle – alle skulle få de gode nyhetene.

 

 

Dette gjelder jo også i dag. Han er opptatt av de svake, de som ikke passer inn, de som har problemer. Men Jesus elsker ikke bare de som er svake – Jesus elsker ALLE – det er det som er så sympatisk med Jesus.

 

 

Jula er mye verdt for oss for den minner oss om at vi alle har Jesus med oss.

 

 

Biskopen besøkte Herøy



Olav Rune, Bjørg Kjersti og Tor B sammen med vår organist Nikolai.


Her besøker biskopen 5. klasse ved Herøy sentralskole.


I stua på sykehjemmet var mange samlet til sang, andakt og prat med biskopen.


Kulturskolen underholder under besøket i Husvær.


Inngangsprosesjon med såpebobler, Rabalder, konfirmanter, prost, prest og biskop - jo, det var liv i massevis!


Lørdag formiddag var speidere fra Dønna og Herøy samlet på Bjørnsøya og også biskopen koste seg!

Biskopen ved bålet.

I Silvalen barnehage satt vi rundt bålet og hadde en trivelig lunsj sammen. Biskopen var imponert over flott høstsang fra ungene og oppvartningen fra koselige ”tanter” med fiskeburgere og vaffelkaker.  -I massevis!

Prosten var ikke sein om å sprette opp i et tre og vant fort venner blant gjengen.

Vi noterer blide unger, trygg atmosfære, humor og gjennomtenkt opplegg fra dette besøket.

 

 

Hvem, hva, hvor, biskop???

5.klassingene var godt forberedt til prat og besøk. Biskopen koste seg med å finne gode og tilfredsstillende svar på lure og morsomme spørsmål fra nysgjerrige 10 og 11 åringer.

Det er lett å bli sittende blant hyggelige lærere på pauserommet! Vi fikk møtt mange av sorten, og igjen var biskopen imponert over målretta og bevisst drift!

 

En kommune som vil og kan!

Både politisk- og administrativ ledelse på kommunehuset, kunne informere og fortelle biskopen om virksomhet og planer som virker både betryggende og forsvarlige.

Å øke folketallet står som høy prioritet, hørte vi.

Framtida både krever og åpner for interkommunalt arbeid, og her er det allerede aktivitet på gang. Denne dreiningen deler også kirka og kirkas virksomhet. Samlokaliseringen av prestekontorene er et skritt i den retningen.

Som en del av demokratiseringsreformen i kirka, vil det bli lagt til rette for at Menighetsvalgene i framtida skal legges samtidig med kommunevalgene.

Både biskopen og vi, er takknemlige for velvilje og åpenhet fra kommunen på alle fellesarenaene med kirka og menigheten her.

 

Husvær med husrom og hjerterom!

Menighetsråd og frivillige fikk varmen i seg med fiskesuppe på kaia i Husvær torsdag ettermiddag.

Biskopen informerte og motiverte oss til å ta fatt på gudstjeneste-reformen som skal prøves ut her allerede fra i høst. Dette innebærer en ganske ny og helhetlig tenkning rundt gudstjenestefeiringen.

 

Den lokale koloritten og tilpasningen må få tydelig rom og komme til uttrykk i ord og tekster, flere må delta i framarbeiding og gjennomføring, og ordningene legger til rette for fleksibilitet og valgmuligheter. Vi kribler litt i beina etter å prøve ut, gjøre oss kjent med, og se hvordan dette kan fungere for oss!

 

Biskopen oppfordret videre til kirkelig engasjement i saker som flyktningspørsmål, miljøbevissthet og den verdensomspennende kirke vi er en del av.

 

På kulturkveld på bedehuset etterpå ble det trangt om plassen, og det var varme i vid forstand! Praten gikk livlig og vi delte en god opplevelse av at vi hører sammen. I hver grend og på hver øy står vi i ulike utfordringer som likevel knytter oss sammen fordi vi er kirke og mennesker som vil skape noe positivt der vi bor og lever.

 

Kulturskole elevene hadde tekster, sanger og tanker til  inspirasjon og lærdom både til politikere og hvermann!

 

Vi overleverte en laaang liste med gode ord som beskriver livet vårt i Herøy til biskopen, og mener bestemt vi gav ham sterke og inspirerende inntrykk herfra!

 

Fredagsmiddag eller julemiddag på ASVO!

Biskopen beskrev nettopp middagen og stemningen rundt bordet i kantina på Asvo som en julemiddag! Det var ikke lett å gå fra trivelige folk og lærerik omvisning på en kreativ og imponerende bedrift.

 

I visitasforedraget sitt trakk biskopen igjen fram denne arbeidsplassen som et eksempel til ettertanke og etterfølgelse for alle som står overfor integrering og mangfoldsarbeid.

 

Alle har noe å bidra med, noen trenger kanskje bare en ekstra påminnelse om det. Om ikke inntektsevnen er stor, er ingenting dermed sagt om arbeidsevnen! Vi lærte mye om verdighet, respekt og blikket for mulighetene denne ettermiddagen. Takk!

 

Gode møter på sykehjemmet

I stua var mange samlet til sang, andakt og prat med biskopen, som for mange er en i en lang rekke biskoper! Jørgensen hadde sett fram til disse møtene med Herøyfjerdinger som har levd, sett og erfart. Igjen trekker han fram trivelig betjening og personale, god styring og drift.

 

Kul Klubb-kveld!

Musikken og stemningen var høy på klubben. Akkurat sånn det skal være! Mange ville prate og fortelle, særlig om filmprosjektet som engasjerte og imponerte en bevisst biskop. Han ville holdes oppdatert og informert om prosjektet videre, og syns ungdommene viser mot og kreativitet.

 

Alltid beredt biskop!

Lørdag formiddag var speidere fra Herøy og Dønna samla på Bjørns….., og også biskopen koste seg. Rundt bålet grilla vi pølser, og pinnebrød og bålscones og marshmallows og….

 

Speiderkarusellen stod ikke stille, mange spikka (og fikk plaster!) og klatra og padla og fiska, og hadde med andre ord; en artig speiderdag!

 

<personname>Biskopen</personname> delte speidertips og erfaringer, og gav honnør for samtenkingen og samarbeidet mellom to nabo øyer!

 

Det boblet av liv på gudstjenesten!

Inngangsprosesjon med såpebobler, Rabalder, konfirmanter, prost, prest og biskop, -jo, det var liv i massevis!

 

Som de første i historien danset 20 Rabalderjenter rundt alteret og nedover midtgangen til Benny Anderssons nydelige Trøstevise. Konfirmantene ble presentert og bedt for og vi fikk frittet ut biskopen om hans ”fjortis tid”!

 

130 stykker var samla denne søndagen til sang, feiring, høytid og fellesskap i en høstpynta kirke.

 

Grønnsakssuppa etterpå smakte nydelig, en gjeng konfirmanter imponerte oss med sang og eget band for anledningen, og det var spennende å høre biskopens ”oppsummerings” foredrag etter sitt første visitas i Herøy.

 

Både han og vi har mye å fordøye etter innholdsrike dager.

 

Takk til alle dere som har planlagt, tenkt, forberedt, kokt mat og kaffe, baka, pynta og rydda! Vi laget et feiende flott visitas, i lag!

 

Vi er mange som har mye å bidra med, og vi trenger hverandre.  -Som menighet og som venner og naboer i et, i aller høyeste grad, levende øysamfunn!!!

 

Annette Stenseng

 

 

Andakt



Biskop Tor B. Jørgensen i Herøy kirke

TAKK

Takk er et godt ord. Det kan brukes i mange sammenhenger. Under visitasen i Herøy nylig ble søndagens gudstjeneste kalt høsttakkefest.

 

Jeg er takknemlig for at jeg fikk være med på denne gudstjenesten. Det er en lang og god tradisjon å takke for at jorda år etter år gir oss mat.

 

Takken signaliserer en dyp respekt og ydmykhet overfor skaperverkets vidunderlige evne til å fornye og opprettholde livet. En slik takknemlighet er viktig i vårt moderne samfunn også. Uten den kan vi lett komme til å overforbruke naturen.

 

 

En slik takk hører hjemme i en kirke, i en gudstjeneste. For den dreier seg dypest sett om vår respekt for Gud. Det er i alle fall kirkens bekjennelse. Derfor takker vi Han for den livskraften han har gitt inn i skaperverket.

 

 

Å feire gudstjeneste er å takke Gud. Det gjør vi med sang og musikk, med å dele ord og tanker – men også av og til med dans, slik vi opplevde det denne gudstjenesten. 20 hvitkledde rabalder jenter gav liv og bevegelse til takken. Sånt gjør meg takknemlig og glad.

 

 

Vi takker Gud i våre kirkerom. Noen nye og noen gamle. Dere er heldige på Herøy som har en slik gammel og velholdt kirke. Det er som vi møter generasjonene som har gått foran oss gjennom snart 1000 år, her på vårt sted. Kirkerommet liksom bærer med seg deres takknemlighet. Deres lovsang.

 

 

Og noe har lagret seg i rommet – for eksempel altertavlen. Hvor Moses med sine steintavler og med sin stav, viser veien for livet, gjennom alle tider og alle generasjoner. Respekt og takknemlighet overfor Gud som gir viktige føringer for livet. Akkurat den søndagen var det faktisk ”De ti bud” som var prekentekst – og det passet jo utrolig bra når det samtidig var konfirmantpresentasjon og utdeling av bibler. For takken for livet må føres videre.

 

 

Takken for livet finner sin dypeste klangbunn i kirken ved takken for det livet Jesus levde. For hans evne til å befri mennesker. Hans vilje til å oppgi sitt eget og vise oss en annen vei, kjærlighetens vei. Nådens vei. Håpets vei. Korset er symbolet på det – og det er mange kors i Herøy kirke.

 

 

Noen er store og synlige som de som er malt på veggen framme i koret, til de små korsene som er hugget inn på alteret. Tegnene er uttrykk for den dypeste takknemligheten til Gud for den usigelige gaven Han har gitt oss i Jesus Kristus. Slik er hver gudstjeneste en takkefest.

 

+ Tor B Jørgensen


 

Konfirmantene


 

Årets konfirmanter i Herøy fotografert utenfor Herøy kirke på konfirmasjonsdagen 11. mai.

 

1. rad fra venstre: Martin Nilsen, Kristian Haraldsen, Sandra Edvardsen, Helene Bjørnvoll Heggheim, Kristine Johansen, Randi Kristine Tindslett, Anja Albrigtsen, Espen Andreas Bakkelid.


2. rad fra venstre: Adrian Nyrud, Tommy Jacobsen, Emil Reinertsen, Arben Holstad, Egil Zahl Johansen, Prest Annette Stenseng, Svein Mogård-Larsen, Arve Oppland, Andre Johan Angel Jensen, Stian Silvik Lorentsen, John Arne Svendsen.

 

(Foto: Bjørn Are Hansen)

 

Hvilket RABALDER!



Flinke jenter i gruppa RABALDER. Annette Stenseng til venstre.


Her viser RABALDER oss et stykke fra misikalen Annie, som de også høstet stor applaus for under Herøydagn i sommer.

Vi har fått en ny gruppe med underholdere i Herøy denne våren. 30. mai stiftet vi for første gang bekjentskap med vel 20 småjenter som under Annette Stensengs ledelse danset og sjarmerte foreldre og søsken under deres første opptreden i aulaen.

 

Gjett om det ble RABALDER!

 

Det hele begynte en natt Annette Stenseng ikke fikk sove. Hodet var fullt med tanker om hvor artig det kunne ha vært med en dansegruppe for jenter som bare hadde det artig!

 

- Nå er jeg så glad for at jeg våget og jeg har siden oppstarten gledet meg til hver fredag når vi har hatt øvelse. For det har vært kjempegøy å ha ”RABALDER-øvelse”, fortalte Annette Prest til forsamlingen av foreldre og søsken til de vel 20 jentene i RABALDER.

 

Gruppa viste oss fire svært ulike dansenumre, og med tilskuerne sittende i en hestesko rundt danserne ble det god kontakt mellom aktører og publikum.

 

Men den gode kontakten skyldes også ungenes smittende humør og glimt i øyet. For selv om det ofte gjaldt å holde tunga rett i munnen , lå smilet hele tiden på lur.

 

Vi fikk først et nummer som het ”Sjokolade”, før vi fikk en rocket versjon av polonese. Deretter viste jentene at de kunne danse line dance, før de viste oss et nummer fra musikalen ”Annie”.

 

Helt til slutt inviterte jentene sine foreldre med på sangleken ”Hode, skulder, kne og tå”. Til sist fikk jentene utdelt fortjente diplomer som sin deltakelse i gruppa.


 

 

 

 

 

Prestens spalte

KAPPES OM Å HEDRE HVERANDRE!!!

 

Det ble mange avslutninger på oss i vår, eller hva?!

 
Jeg gikk fra oppvisning til oppvisning og ble imponert, rørt, stolt og oppstemt!

Mange hadde tydeligvis øva veldig lenge og både grua og gleda seg tilsvarende.

 

Og der jeg satt med kameraet parat, ørene på stilk og tårene lurende i øyekroken, fikk jeg så lyst til å skryte litt. Ja, tenk det!

 

For det er kanskje skryt å trekke fram Anne Kari som lar oss oppleve flotte ”knopper” folde seg ut og blomstre og skinne og vokse der på scenen. Ungene og ungdommene MÅ ha følt seg bittelittegrann elska og sett gjennom hennes smittende glød, begeistring og positivitet!

 

 

Og kanskje er det også skryt når jeg legger merke til trygge Trine som på sin rolige, lune måte investerer tid og tilstedeværelse med musikkelever og speidere.

 

Skryte får jeg jammen også lyst til av kreative og engasjerte lærere som gleder seg sammen med ungene over å lage noe sammen og alt vi kan få til sammen. Som tør tenke store, modige tanker, og sette dem ut i livet.

 

Kanskje jeg også vil skryte aldri så lite over støttende foreldre rundt om, som sender ungene av gårde, som kjører, som baker, som hører og ser til blikket altså blir både stort og vått!

 

For den som har drista seg til å prøve noe nytt og sette noe i gang, kjennes det som et herlig puff med den helt særegne ”Herøyholdningen”; ”dæ går bærre godt”, i ryggen!

 

Jeg og mange med meg er nøye og iherdig oppdratt til ikke å skryte. Ikke av andre, for de kan bli høye på pæra, og særlig ikke av oss sjøl, for vi kan bli uspiselige av det.

 

På barne-TV synger pedagogiske UHU-spøkelser til og med; ”putt alt skrytet i en gryte. Sett på et lokk…………”

 

I såkalte kristne sammenhenger har jeg fått høre at det ikke passer seg å skryte av noen eller trekke noen spesielle fram, fordi det er så lett å gjøre forskjell på folk. Lett å glemme eller overse noen.

 

Jeg klarer ikke å følge en sånn logikk. -Akkurat som om ikke vi andre unner noen spesielle å nevnes eller bli trukket fram av og til! -Akkurat som om vi ikke er rause nok til det!

 

”Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg”, står det i Bibelen.

Og den logikken følger i alle fall jeg!

 

Når jeg skryter til venner og familie om vårt nye hjemsted, har det jo betydning for meg og nettopp trivselen at jeg kan si at jeg kjenner samvittighetsfulle politikere her, at folk her er flinke til å invitere og inkludere, at mange vil og får til mye her, at badmintontøverne herfra er verdt å merke seg, at ungene får ha svømming i alle år fram til ungdomsskolealder, at på handletur på Tenna følger middagstips og nye ideer med på handelen, eller at på Quizkvelder på Bryggo blir temperaturen og latteren herlig høy, osv osv, osv

 

 

Dette gjør jo OSS gode. Dette gjør Herøy til et godt sted å leve.

 

Tenk tilbake på denne fotballsommeren. Om vi var uvitende og uengasjerte eller lidenskapelig oppdatert, snakka vi ikke forbløffende fort likevel om at ” skal si vi spilte bra i går, gitt…..”?

 

VI, ja! Det kommer da vel oss andre til gode at ”noen” eller ”de” er gode, gjør det ikke?!

 

Bibelen kaller altså ikke sånt for skryt, men for ”Heder”. Et staselig og stilig gammelt ord.

 

Et sted står det til og med at vi skal kappes, altså konkurrere i å hedre hverandre. -Løfte hverandre fram, rose, oppmuntre, gi komplimenter, vise begeistring på andres vegne og dele andres seire.

 

Nå ja, men for mye av det gode er nå aldri bra da, tenker du kanskje.

 

Men vet vi forresten om så utrolig mange skrytepaver når det kommer til stykket egentlig?

 

Mye lenger inne og langt dypere sitter da  ”janten” med loven sin og dunker oss i hodet!

 

Nei, jeg slår altså herved et slag for skryt!

 

 

Gudstjeneste med gjesteprest

I forbindelse med at Menighetsfakultetet er et hundre år i år, får vi en utsending derfra med på gudstjenesten i Herøy 14.september kl.11. Det er Menighetsfakuletet som utdanner flesteparten av landets prester.

 

Gjestepresten heter Sjur Isaksen, er prest og sjelesorglærer ved Menighetsfakultetet.

 

Han har et sterkt engasjement for prestetjeneste og menighetsliv lokalt, og har en fin evne til å oppmuntre og inspirere med sin hverdagslige tilnærming til spørsmål knytta til liv og tro!

 

Isaksen vil ha preknen denne dagen, samt informere om Menighetsfakultetets virksomhet og oppgaver.

 

Ellers blir det en gudstjeneste med dåp og nattverd, samt kirkekaffe etter gudstjenesten.

 

Annette Stenseng er med som liturg denne dagen.

 

 

-----------------------------------------------------------------

 

Program for bispevisitasen 18. - 21. september

Visitasprogram for dagene 18. – 21. september på Herøy

 

 

TORSDAG 18.september:

Biskopelig besøk i Silvalen barnehage
   
Skolebesøk i 5.klasse
   
Møte med politisk- og administrativ ledelse Herøy Kommunehus

Møte og middag med frivillige og menighetsråd i Husvær kl.16-19:30

   
Kulturkveld for ALLE på Husvær Bedehus kl.19:30
(Hurtigbåt fra Flostad kl.18:45, retur  kl.21:15)
Kulturskoleelever fra Husvær og Brasøy deltar
Allsang og appell fra biskopen, kaffe og kaker

 

FREDAG 19.september:

Bedriftsbesøk og middag på Herøy Asvo
Andakt på Herøy Alders og Sykehjem kl.17
Biskopen møter ungdom fra Herøy og Dønna på Ungdomsklubben


LØRDAG 20. september:

Biskopen er med speiderne fra Dønna og Herøy på tur på Dønna

 

SØNDAG 21.september:

Visitasgudstjeneste med konfirmantpresentasjon kl.11 Herøy Kirke.

Rabalder og Korgruppa deltar
Grønnakssuppe, kaffe og kaker i skolen aula etter gudstjenesten.

 

---------------------------------------------------------------------

Prestens spalte



Sogneprest Annette Stenseng

ved sogneprest Annette Stenseng

 

Ei åpen dør!

 

Å , det er godt med dører vi veit alltid står åpne! –Steder vi veit vi alltid er velkomne!

 

Besteforeldre pleier å være veldig gode på det der.

”Døra mi står alltid åpen, hit kan du komme når som helst”, har kanskje flere enn jeg hørt fra godstolen?!

 

Jeg har tenkt litt denne påska!

Og det jeg har tenkt på, er dette med den åpne døra…

Vi har invitert til noen ganske annerledes og fine samlinger i kirka denne gangen.

 

Palmesøndag med bål og tur i fjæra etterpå, skjærtorsdag med nattverd i kirkas apsis, langfredag med hele lidelseshistorien og sterke salmer på Husvær, påskedag i grålysningen etterfulgt av gul frokost (!) og sist; 2.påskedag med salmesang og nydelig dekka påskebord etterpå i Sandvær.

 

Det ble fine stunder!

 

De gikk fint an å kombinere med kos og knall påskevær.

 

Men det var underveis der jeg tenkte, altså, på at det jo igrunn kunne vært mange flere som gikk inn gjennom de der åpne dørene denne påska!

 

Dette er ingen skjennepreken.

 

Dette er ikke som presten på Julaftengudstjenesten et år som skjelte og smalt til folket som satt som sild i tønne denne ene kvelden i året, fordi de nettopp ikke var å se de andre gudstjenestedagene i året!

 

Han fikk kvaler og anger i ettertid. Han ville rette det opp. Sjansen kom neste jul. Han åpna ydmykt og bekjennende at han hadde vært for streng og bebreidende, og at han helt siden sist jul altså hadde ønska å unnskylde skjennepreknen. Men dessverre har dere jo ikke vært her siden, avlutta han med et glis!

 

Vel, han hadde et poeng, så klart.

 

Og mitt er egentlig dette;

”Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør som ingen kan stenge”.

 

Det er ikke mine ord, men Bibelens.

Trodde du at Guds og kirkens dør var forsegla med krav og pekefingre og  tåkeprat og bla,  bla, bla, så bør du lese videre!

 

Kirkas, menighetens og for å bli i bildet; Guds dør, står faktisk alltid ÅPEN!

 

Kirka står der, helt fysisk, og den er fin og den betyr mye for mange, det vet jeg.

 

Menigheten som er inni er både en fysisk og usynlig størrelse, for den kan igrunn se ut akkurat sånn vi vil den skal se ut.

 

Et annet sted i Bibelen der nettopp menigheten beskrives, brukes dette bildet;

Vi er huset av levende steiner….

Du skjønner tegninga?!

Kirka, det er vi!

 

Vi som bor her på denne lille, fantastiske og rare plassen; Vi er kirka sammen.

Vi hører til her, og vi har et sted å høre til i  kirka. Døra er åpen, i vid forstand!

Kom og bli med og sett ditt preg i ”huset”!

 

Kom og bidra med det du har, kan og er!

 

Ingen ser verden akkurat fra ditt sted. Det er sammen vi kan bli et kirkehus, en menighetskropp som virkelig lever og får utrolige ting til å skje!

 

Så vidt jeg husker, sier Håvamål noe om at; ”Har du ein ven så fær og finn ham ofte”.

 

Den ideen er god. Er noen eller noe viktig for deg, er det rett og slett en god ide å pleie vennskapet.

 

Er det strengt tatt gode grunner til at du ikke også skulle fare og finne kirka oftere?

 

Det er ei åpen dør du vil finne der, nemlig!

 

Bare en liten invitasjon og påminnelse dette, altså!

 

Og sa jeg forresten; KOM INN!?

 

-------------------------------------------------------------------------

Rabalder!



Vi har starta dansegruppe! Om lag 18 jenter er med.


 

"Nå blir det RABALDER" - skrev jeg i invitasjonene til jentene på 1. -4. trinn i februar.

 

Og RABALDER har det blitt!

 

For vi har nemlig starta dansegruppe! Om lag 18 jenter er med.

 

Hver fredag danser vi i Kulturskolens storrom, og har det artig og koser oss med gøy  (og høy!) musikk.

 

Kroppen er fantastisk, og liker å hoppe og sprette og vrikke og svinge, så det gjør vi!

 

Vi danser country, disco, pop, musikal og klassisk, og har tenkt til å la dere få en smakebit på kulturkvelden under Herøydagan.

 

Annette Strenseng

 

---------------------------------------------------------------------

 

10 ÅRS JUBILEUM FOR DÅPEN!

 



En lørdag i februar starta vi med T-skjorteverksted på skolen. Symbolene henta vi fra Bibelen, og så mala vi i vei på våre helt unike kunstverk av noen T-skjorter!


 

Det er stas å bli 10 år!

 

-Den første virkelig store bursdagen. Derfor ville vi også fra kirka markere 10 åringene, og inviterte til jubileum for dåpen! Håpet og tanken er at dåpsdagen også skal stå som en merkedag for ungene og familiene.

 

Kirka og menigheten har et ansvar for alle vi døper, og påminnelsen om at kirka kan være et sted å høre til, et sted der alle blir sett og er viktige ville vi gjerne formidle til 10 åringene.

 

Vi ønsker å gi ungene erfaringer og opplevelser av at troen og Gud har relevans og mening i deres hverdag.

 

En lørdag i februar starta vi med T-skjorteverksted på skolen. Symbolene henta vi fra Bibelen, og så mala vi i vei på våre helt unike kunstverk av noen T-skjorter! Disse skulle selvsagt på under jubileumsgudstjenesten på søndagen! Men vi fikk også tid til dåpsprat, sanger, leker og lørdagsgrøt.

 

Familiegudstjenesten hadde speiderne også vært med på å forberede, og de stilt med flaggborg, var tekstlesere, sang for oss, og stilte med hjemmebakst til kirkekaffen. !0 åringene var med i prosesjon, var framme og fortalte fra helga vår, og tente bønnelys.

 

Godt over 70 stk var med på gudstjenesten denne dagen.

 

Det var kjekt å knytte denne kontakten, og møtet med noen kreative og flotte unger sitter igjen som en fin opplevelse!

 

Menigheten ønsker altså til lykke med den 10.dåpsdagen!

 

Årets konfirmanter:

Første Pinsedag, 11.mai er konfirmasjonsdagen for 18 flotte, skravlete, morsomme og positive konfirmanter!

 

Denne høytidsgudstjenesten starter kl.11, men ungdommene skal fotograferes på forhånd og møter en god time før!

 

Før vi kommer så langt skal vi oppsummere undervisningen med en samtalegudstjeneste 20.april.

 

Da håper vi menighet og folk for øvrig stiller, og vi lover en spennende vandregudstjeneste der konfirmantene selv bidrar og setter preget. Vi møtes og starter på Prestegårdskaia kl.18 denne dagen, og går en mini-Pilegrimsvandring opp mot kirka!

 

Konfirmantene heter;

Svein Mogård-Larsen

Andre-Johan Angel Jensen

Egil Zahl Johansen

Helene Bjørnvold Heggheim

Arve Opland

Randi Kristine Tindslett

Emil Reinertsen

John Arne Svendsen

Tommy Andre Jacobsen

Arben Useini Holstad

Adrian Kristoffer Ebbesen Nyrud

Kristian Haraldsen

Kristine Johansen

Anja Helen Albrigtsen

Sandra Edvardsen

Martin Nilsen

Stian Silvik Lorentsen

Espen Andreas Bakkelid

 

Vi takker herved for lånet av gjengen og ønsker Guds velsignelse på veien videre!

 

--------------------------------------------------------------------------------


 

Beplantning på kirkegården



Har du slike trær på grava til noen av dine nærmeste?

I de seinere åra har noe av beplantingen på kirkegårdene tatt overhånd. Små trær og busker som var flotte å se på da de ble plantet, har fått vokse og bli store og dominerende på kirkegården.

 

Kirkegårdsvedtektene som for øvrig er under endring sier noe om hvordan beplantningen på den enkelte grav kan være. Det skal ikke plantes noe som går lenger enn 50 cm fra forsiden av gravmonumentet.

 

Det vil si at en da heller ikke skal plante bak gravmonumentet eller ved siden av det. Høyden sies det lite om i de gamle vedtektene, men det vanlige på andre kirkegårder er at plantene ikke skal være så høy at de skjuler inskripsjonen på gravmonumentet.

 

I-tillegg til at noe av beplantningen kan virke skjemmende, blir slike store trær og busker mange ganger til hinder for de som skal klippe og stelle på kirkegården.

 

Kirkevergen ber derfor dere som står for stellet av graver med slike tre og busker, om å sage de ned så snart som mulig slik at kirkegårdsarbeidet i vår og sommer blir enklere for de som jobber der.

 

De gjenværende tre og busker vil bli fjernet av kirketjeneren.

 

--------------------------------------------------------------------------

 

Førjulsandakt

Ønskeliste

Det nærmer seg!

Det kjennes ikke minst på luktene, synes jeg…

Kjente lukter av granbar, røkelse, julekakeboksene, Gløgg, glanspapir, den gamle julepynten, mandarinene…-er du med?

Ingenting lukter så godt som jula, igrunn.

 

Med barn i magen første gang, leste jeg fascinert om barnets tidlig utvikla luktesans.

Korte minutter som verdensborger, og babyen kan faktisk lukte mors melk! Utrolig.

Mange av barndomsminnene våre knytter det seg vel faktisk lukt til, når vi tenker oss om?!

I det hele tatt; barn og jul, det passer bare så bra i hop. Det er virkelig ”morrosamt med jula for dessa som er små”, som musebestemora sier.

 

Min første ønskeliste ble sirlig skrevet i løkkeskrift på rosa brevpapir. Jeg var vel ca 7 år og hadde tenkt meg grundig om. Det var jo så mye å velge i….Tenk å få skrive sin egen ønskeliste, uten sensur. De viktigste tinga i verden kom liksom med på den lista!

Det viktigste med ønskelister, er jo at de har med det aller viktigste.

 

Foreldre ønsker seg snille unger, tenåringene ønsker seg nye foreldre, bestefar ønsker seg slett ingenting, fotomodellene ønsker seg fred på jorden og krig og fred og sånn!

Og barn, de ønsker seg…

Et Sidsel Mørch-sitat har gjort inntrykk på meg;

”voksne er de som så veldig lett glemmer, at barn ikke ønsker seg kjefting, men klemmer”.

Barn ønsker seg alltid mye, og egentlig veldig lite!

Barn ønsker seg ikke sju slag, og plettfritt hus. De ønsker seg ikke overtrukne kontoer, høye skuldre og lave hviskekrangler fra foreldresoverommet om kvelden.

 

Selvsagt er barns ønskeliste lang! Verden er jo så stor. Men barn ønsker ikke å få alt på ønskelista. Det er ikke poenget. Poenget er at alt som er viktig for dem står på den lista.

Så ta fryktløst imot de listene som overrekkes deg, og les med forundring og et åpent sinn om alt det ungene gleder seg over og drømmer om.

Barn ønsker seg ikke alt, men de ønsker seg noe, og de ønsker seg alltid varme blikk, smil i øyenkroken, stryk på kinnet, milde stemmer, latter, tid, trygghet, pålitelighet, - og klemmer!

 

Gud vet at vi er barn alle sammen. Vi er hans barn, livet gjennom. Våre dypeste ønsker, våre innerste lengsler, drømmer og håp, de er sett og kjent for Gud. Vi, og våre liv, er det viktigste på Guds ønskeliste. Gud ønsker at vi alle sammen skal oppdage at vi er elska av ham. Livet igjennom.

 

Jeg ønsker for denne lille øya, at det særlig for barna her, blir en GOD jul i år.

 

Velsignet julefeiring alle sammen!


Sokneprest Annette Stenseng

 

 

Ny organist i Herøy

I desember fikk Herøy ny organist. Nikolai Sudenko er mannen som blir å bekle denne stillingen i Herøy.

 

Ettersom vi i Herøy har vært uten fast organist siden Francesco Buccino forlot Herøy for litt over et år siden, er vi nå spente på å få en fast mann på plass bak orglet i kirka.

 

Organisten i Dønna, Joanna Engesvik Galkin, har i denne perioden hjulpet oss slik at vi har unngått kirkelige handlinger uten orgelmusikk.

Nikolai er 63 år og kommer opprinnelig fra Russland. I 1995 kom han til Norge og Sør-Varanger menighet. Her begynte han som organist, og har siden jobbet som organist i en rekker menigheter i Norge.

 

I 2003 ble han norsk statsborger. Av utdannelse har han sang og musikkutdanning fra hjemlandet. Her jobbet han som kordirigent og var med på en del store oppsetninger i hjemlandet. Nikolai er gift og har en voksen datter som bor i Russland.

 

Kona Lioudmila som for øvrig er musikklærer, bor for tiden også i Russland. Derfor kommer Nikolai alene hit til Herøy nå i første omgang. Nikolai trakterer også trekkspill, og etter hva vi har erfart skal han visstnok være meget dyktig på instrumentet.

 

Så hvem vet, kanskje vi i tillegge til orgelmusikk i kirka, også får høre trekkspilltoner.

 

KONFIRMANTÅRET ER HALVGÅTT!

Årets konfirmantgjeng på  21 stykker har blitt kjent både med ny menighetspedagog, ny sokneprest og nytt konfirmantopplegg!

 

Vi hadde gleda oss til å ta fatt, og har allerede opplevd mye fint sammen med noe flotte ungdommer.

 

Menigheten vil se en del til konfirmantene gjennom årets gudstjenester, der ulike oppgaver vil fordeles, og ungdommene får mulighet til å være med å prege særskilte gudstjenester.

 

Presentasjonsgudstjenesten var den første store dagen og møte meg gjengen! Den markerte oppstart av konfirmantåret, og minte menigheten også på hvem vi i år særlig skal be for. Vi nevner konfirmantene på hver gudstjeneste vi er samla gjennom året, med bønn om at de må få et positivt møte med kirke og tro, og at de skal føle seg sett og satt pris på i ei utfordrende tenåringstid.

Konfirmantenes lysmesse dette året, vil se litt annerledes ut enn tidligere år.

Sammen med korps, kor og andre musikere, inviterer vi alle til å ”SYNGE JULA INN”,

- og gleder oss til å trekke inn lukta og stemninga av advent og jul!

I april inviterer vi til en spesiell samtalegudstjeneste. Heller ikke denne i tradisjonell drakt med utspørring og nervøs tripping!

Konfirmantene vil jobbe mye med formen og innholdet og skal spille en aktiv rolle denne søndagen. Gled dere!

Gjennom året består opplegget vårt av faste samlinger annenhver uke, der aktivitet, opplevelse, deltagelse og samtale er stikkord.

For virkelig å ”riste” oss sammen, og bli kjent, rullet vi av gårde i ekte ”road trip”-stil, til Sverige i oktober.

Da var også Dønnagjengen med Kaare og Joanna i spissen med.

 

Vi vil offisielt få ønske konfirmantene varmt velkommne til å møte kirke og menighet, takke foreldrene for lånet av flotte ungdommer, og oppfordre dere andre til forbønn for en viktig gjeng!

 

Annette Stenseng

 

 

Slekters gang

Døpte

Dåpsdato        Navn

 

07.10.2007      Linea Nordnes Prestø

21.10.2007     Steinar Oliver Furu Olsen, Signe Lenning og Alexander Hansen

18.11.2007      Malin Annie Angel

 

 

 

Døde

Fødselsdato    Dødsdato        Navn

29.05.1982      15.10.2007      Erik Moe

30.03.1929      16.10.2007      Olga Hansine Jørgensen

17.06.1942      27.10.2007      Torleif Arnfinn Skagen

 

I forrige nummer kom vi i skade for å bruke feil fødselsdato på Leif Andreas Ringkjøb. Det rette skal være:

04.12.1940      14.06.2007      Leif Andreas Ringkjøb

 

 

Kjære Herøyfjerdinger.

”Det du ser til høyre er Dønna og Dønnamannen. Det du ikke ser, rett til venstre, er Herøy.”

 

Det var den første beskrivelsen vi fikk av en lokal kjentmann da familien skulle ha vårt første møte med vårt nye bosted.

 

I skrivende stund er vi inne i vår fjerde uke som øy-boere og, selv om alt er nytt og litt annerledes, kjenner vi at trivselen kommer sigende. Etter nesten fem år i Troms har vi bestemt oss for å flytte ”sørover”, men vi er så glade i landsdelen at dette er så langt sør vi orker å dra foreløpig.

 

Litt mer om oss selv.

 

Ingrid er seks år og den eldste av de to ungene i familien. Sangglad, kunstnerisk og hypersosial er noen stikkord. Samtidig synes hun nok at et nytt sted, det å begynne på skolen og masse nye mennesker er litt skummelt.

 

Ingrid har endog fått masse nye venner på Skolen – en flott skole som imponerer med det meste.

 

Martin er lillebror og som den gårdsfantasten han er, har han havnet midt i smørøyet! Treåringen vår elsker alt som har med traktorer, gårder og bønder å gjøre. Han storkoser seg med det faktum at barnehagen hans har sauer og kuer som naboer.

 

Martin har allerede begynt å bevege tromsdialekta over i ”herøysk”. ”Sjå dar!”, kom han hjem med etter bare et par dager.

 

Dialekta, eller dialekto, må, for øvrig, være den stiligste i Nord-Norge. Håpet om at ungene våre skal tilegne seg o-endinger i tilegg til a-endinger lever sterkt.

 

Annette liker seg godt når hun prater med folk, nyter de godene livet har å gi henne og når hun får brukt de pene skoene sine.

For tiden myker hun opp gamle kor-muskler og storkoser seg med å være med til Bjørn på ukentlige kor-øvelser.

 

 

Kaare er film- og musikknerd og så hemningsløst Springsteen-fan at det er rent patetisk.

 

Band-gutten Kaare er sjeleglad for å få lov til henge med de unge, sultne trommisene på kulturskolen i ny og ne.

 

Gleden over å gå hjem med tinitus, etter å ha hørt fri utfoldelse av spilleglede, skal ikke undervurderes.

 

Noe som er felles for oss alle i familien, er at vi liker å bli kjent med folk. Så ta oss med, vi er med på alt som er gøy.

 

Huset vi bor i er ikke helt klart. Skulle gjerne bedt litt folk på besøk, men det blir litt rart å servere kaffe til folk på soverommet vårt. Så godt kjenner vi hverandre ikke ennå…

 

Etter jul kommer vi, forhåpentligvis, sterkere tilbake med husrom og tomleplass for både voksne og barn i alle aldre.

 

Annette og Kaare Stenseng

 


 

ANDAKT:

Om regn, yr, skurer, pøs og høljing…

 

Det er i skrivende stund fire korte, (og lange!) uker siden vi flytta til Herøy.

Det har regna siden vi kom.

 

Forskjellige grader og variasjoner, men litt hver dag.

Nå er faktisk ikke regn bare regn, det vet jo dere mye om!

Regn kan av og til bare være yr, og ikke noe særlig å syte over, men så kan det også både strømme og ause ned, hølje, pøse eller være skikkelig slåvass regn!

 

Som sagt; regn er ikke bare regn.

Jeg mener vi har sett de fleste variasjoner på denne korte tida her hos dere.

Dattera vår på 6 titta ut av vinduet en ettermiddag kort etter at vi kom, og sa; ”mamma se, et skur!”

 

Ordet regnskur hadde vel summa i huset og var et nytt uttrykk for den oppmerksomme og interesserte dattera!

Kanskje høres dette ut som klaging. Det er det ikke. Det er bare en konstatering av de faktiske forhold, sagt like mye med forundring, interesse og med et smil om munnen over hva vi lærer av nytt om dette vår nye hjemplass.

 

Men det har fått meg til å tenke…på regn.

Bibelen snakker faktisk tidlig om både å åpne og lukke himmelens luker.

Job får det rett og slett til å høres temmelig fascinerende ut, når han skriver om regnet som strømmer fra himmelhavet!

 

Men gammeltestamentets Gud kunne både straffe med å sende regn over noe el noen, og ved å la være å gjøre det! Begge deler egentlig like fatalt. Det visste folk den gangen, og det vet vi i dag.

 

Også her takker jo folk for regnet enkelte tider!

 

Mange vet åssen det kan være å både vente på og lengte etter regn.

Salmisten i Bibelen velger å beskrive den ideelle kongen som en som er lik regn som faller på nyslått eng, og vi skjønner hva han mener, ikke sant?! Tenk å være en som folk tar imot på den måten!

 

Moses var ingen stor taler, stakkar. Trolig hadde han et stamme problem, og her kunne det ligge en trøst til alle oss som av og til blir nokså skjelvne av prestasjonsangst!

 

Gud trenger ingen verdensmestre.

Uansett; Moses ber en ydmyk og sikkert nokså desperat bønn et sted, om at talen hans må dryppe som regn over det som gror!

 

Jo, både Bibelen og vi vet at det er regnet som tross alt får alt til å vokse, og det er lett å si seg enig i beskrivelsene av hvor god lyden av regnet også kan være. ”Ah, der slapp jeg å klippe gresset, el ta joggeturen i dag og!” Noen som kjenner seg igjen?

 

En liten artighet jeg kom over i Ordspråkene, uttrykker det sånn; lik skyer og vind som ikke gir regn, er den som skryter!

Irriterende nok kan vel både skryteren og det uteblitte regnet være, ja!

Og sist, men ikke minst; Regnbuen.

 

Alt er nyvaska og dampende, og så sprekker det endelig opp! Vi smiler og håper på bedre tider når regnbuen med ett er der, skinnende og praktfull.

 

Og her ligger igrunn mitt lille poeng;

 

Vi bor nå her under regnet og ”himmelhavet”, og får relativt ofte altså, påminnelsen om at Gud faktisk kan vaske bort både det ene og andre i livet vårt. Og etterpå viser han oss nye muligheter og nytt håp, både med indre og ytre regnbuer!

 

Annette Stenseng


 

Ny menighetspedagog

Hei Herøy!

 

Drømmejobben som menighetspedagog er blitt min. Jeg er svært fornøyd. Litt om meg selv:

 

Jeg er 32 år, gift og bor på Dønna. Jeg er født og oppvokst i Mosjøen – ekte vefsning – men tok til fornuften og flyttet ut til «øyan» for et par år siden.

 

Jeg har jobbet som prestevikar i en god stund nå, og dermed er jeg kanskje kjent for en del av dere innbyggere på Herøy. Jeg studerer fremdeles og har ikke tenkt å legge teologien og prestedrømmen på hylla.

 

Men, livet tok en litt annen vending, så nå er jeg blitt den nye menighetspedagogen for Dønna og Herøy. Dette var en utfordrende og uimotståelig mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. Det er ikke alle som kan si at de elsker jobben sin – men det kan jeg.

 

På fritiden holder jeg på med hester, håndarbeide og hagestell. Og jeg elsker å bake! Jeg er glad i naturen og det den gir meg.

 

Jeg ser frem til å bli bedre kjent med alle her på Herøy og da ikke minst med årets konfirmanter. Det er jo de jeg vil komme til å ha mest med å gjøre i første omgang. Jeg gleder meg!

 

Alice Johansen


 

SOMMERENS GUDSTJENESTE I GÅSVÆR


 

Gudstjenestesøndag i Gåsvær er et av årets høydepunkter for sommerbeboerne der, og det er en flott opplevelse også for oss som kommer “utenfra” denne dagen.

 

Årets gudstjeneste gikk av stabelen 22.juli, og samlet veldig bra med folk.

M/S “Bærøyfart” plukket opp folk på Flostad og Seløy før ferden gikk over Gåsværfjorden, og i Gåsvær vaiet flaggene til ære for dagen.

 

Været var strålende, med sol fra blå himmel. Geitrams og mjødurt blomstret i vakre farger rundt den lille kirka, og slike dager er det nesten uvirkelig vakkert “uti øyan”.

 

Nøyaktig 100 personer var til stede under gudstjenesten, noe som innebærer at kirka var helt full. Det var folk fra Alta i nord til Boknafjorden i sør!

 

Vikarprest Arnold Sørhaug ledet gudstjenesten, og talte om Jesus og bespisningsunderet - holdt opp mot vår tids velstand og det at vi har det så godt i Norge i dag at mange ikke føler at de har bruk for noen Gud. Gud bryr seg likevel om oss alle, og vil vise oss omsorg.

 

Lars Jåstad trakterte trøorgelet etter beste evne, et orgel som har den irriterende eller sjarmerende egenskap at en av tonene stadig henger seg opp…

 

Etter gudstjenesten var det tradisjonen tro kirkekaffe, forberedt og tilberedt av Gåsværs sommerbeboere. Selv om 100 antagelig var i overkant av hva man hadde ventet til gudstjenesten, ble alle både mette og utørste.

 

Det ble endatil et lite fat med rester - rene bespisningsunderet det også! De fleste tok med seg kaffen ut i godværet, og nøt den sittende i lyngen utenfor kirken.

 

Mange ga uttrykk for at de alt gleder seg til neste sommers gudstjeneste - vi får bare håpe på like bra vær da også!

 

Trine Heggheim

 

 

Slekters gang

Døpte

Dåpsdato Navn

10.6.2007 - Tore Lind-Larsen (døpt i Årnes kirke)

1.7.2007 - - Mathea-Elvira Olsen, Joakim Eide Wåde og Emilie Otervik Hansen (døpt i Bleikvassli kirke)

22.7.2007 - Nora Jørgensen og Ingrid Jørgensen

12.8.2007 - Leander Nilssen (døpt i Dønnes kirke)

30.9.2007 - Brage Moe Bjertnes og Embla Hestmark Dalen

 

Døde

Fødselsdato - Dødsdato Navn

16.08.1904 - 10.06.2007: Agnes Marie Henriksen

04.12.1940 - 14.06.2007: Leif Andreas Ringkjøb

12.08.1947 - 24.06.2007: Åshild Helene Storrø

30.06.1922 - 14.07.2007: Eva Løvdal

13.03.1925 - 22.08.2007: Ruth Kristiansen

 

 


 

 

Andakt ved vikarprest Arnold Sørhaug

 

EI GREIN PÅ VINTREET

 

Gjennom Det nye testamentet er det ofte to spørsmål som melder seg fra

folket:

 

Hvem er Jesus? Hva vil han? Folk var interessert i å vite noe – ikke minst

på bakgrunn av det Jesus gjorde.

 

Jesus bruker ofte bilder for å kunne få folket til å forstå det han ville

lære dem om seg selv.

 

I kapittel 15 i Johannesevangeliet gir han oss bildet om vintreet: Jeg er

vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye

frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Hvem er Jesus? var et sentralt

spørsmål i Jesu samtid.

 

Jesus sier: Jeg er vintreet – ikke bare stammen,

ikke bare roten, men hele treet. Jesus vil være nær menneskene, han vil ha

sterkest mulig fellesskap med dem. Derfor bruker han bildet om vintreet. Jeg

er vintreet. Dere er grenene. Ei grein har en organisk forbindelse med

treet, får næring gjennom det, får liv gjennom det.

 

Opphører denne

forbindelsen, er greinen uten liv. Jesus er livgiveren – det ville han

understreke i sitt ord – overfor datidens mennesker – i dag overfor deg og

meg.

 

En sanger ber slik: Å fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt,

Herre Jesus Krist. Og måtte så aldri vi skilles igjen, men elske og elskes

som venn hos venn.

 

Jesus er en du trenger. Du er egentlig skapt til å være i forening med ham.

Jesus har noe å gi deg som grein på ham som vintreet. Du skal bære mye

frukt, er hans løfte. Kanskje er det ikke slik målbar frukt vi syns et godt

liv med Mesteren skulle gi – som blir ditt og mitt resultat.

 

Jesu løfte om frukt går ikke på det du eventuelt kan prestere, men ut fra den nære forbindelse du har med Jesus. Det er ikke sikkert du syns du er noen god fruktgiver.

 

Men uansett – du er likevel slik at Jesus gjør deg til gjenstand

for sin kjærlighet. Det å være ei grein på vintreet er bilde på Jesu

ufattelige kjærlighet. Hans kjærlighet er så ubegripelig for oss mennesker –

vi som selv har så vanskelig for å elske. Jeg er vintreet. Dere er grenene.

 

 


 

Døpefonten



Den nye døpefonten til høyre.


 

Døpefonten som for det meste blir brukt i kirka i dag er fra 1913 og er laget av Andreas Nilsskog fra Drevja i Vefsn. Som mange kanskje har sett er den blitt merket av tidens tann og trenger sårt en god del vedlikehold.

 

Blant annet er det stykker som har løsnet nede på foten. Noen av motivene utvendig er løse og mye av malingen på fonten er begynt å skalle av.

 

Vi har fått konservator Heinz Kusch, samme mannen som jobber med restaureringa av altertavla i Alstahaug, til å foreta restaureringa av den. Hvor lenge arbeidet med døpefonten vil ta er noe usikkert, men den vil nok være borte fra kirka ei tid framover.

 

I mellomtida vil den eldste døpefonten vår bli brukt ved dåp.


 

Kom til kirke

5. august

10. søndag etter pinse

Herøy kirke kl. 11.00

Familiegudstjeneste ved Arnold Sørhaug

Ofring

 

19. august

12. søndag etter pinse

Brasøy bedehus kl. 15.30

Gudstjeneste ved Arnold Sørhaug

Ofring til Brasøy bedehus

 

2.september

14 søndag etter pinse

Husvær bedehus kl. 15.30

Gudstjeneste (prest ikke avklart ennå)

Ofring til Husvær bedehus

 

9. september

15 søndag etter pinse

Herøy kirke kl. 11.00

Konfirmantpresentasjon (prest ikke avklart ennå)

Ofring til konfirmantarbeidet

 

16. september

16. søndag etter pinse

Sandvær bedehus kl. 15.00

Gudstjeneste (prest ikke avklart ennå)

Ofring til Sandvær bedehus

 

30. september

18. søndag etter pinse

Herøy kirke kl. 11.00

Gudstjeneste (prest ikke avklart ennå)

 

 

Tidspunktene for noen av gudstjenestene i sommer kan være noe uvanlige, dette er fordi at presten i sommer skal betjene både Herøy og Dønna.

 


 

TAKK!



Knut Nordhaug og kona Ruth med en av gavene de mottok under kirkekaffen før de forlot Herøy 25. februar.


 

Det er med forskjellige følelser jeg tar farvel med Herøy. Vi har hatt en rik tid her. Finere har vi aldri bodd.

 

Vi tenker ikke på huset, men beliggenheten. Naturen, livet i skjærgården, har gitt oss mye. Men, ikke minst, har møtet med dere Herøyfjæringer gjort tiden her fin. Vi har opplevd mye omsorg og gjestfrihet.

 

Både i arbeidet som prest og gjennom andre aktiviteter, jeg har fått deltatt i, har jeg kommet folket her nært. Det har gitt meg mye.

 

Herøy vil være en del av meg også når jeg nå forlater øyriket. Mange har sluppet meg inn i deres sorg og vansker, møte med de tunge og vanskelige sider ved livet vil alltid prege en.

 

Opplevelsene jeg har hatt med dere i det vanskelige vil gjøre at jeg har noen usynlige, men sterke bånd til Herøy.

 

Jeg er også stolt over å ha vært prest i Helgelandskatedralen og forrettet nattverd med utstyr gitt av Petter Dass.

 

Det er grunn til å være stolt av kirka her. Kommunens og folkets ønske om å ta vare på kirka og vedlikeholde den vil gjøre at dere fortsatt vil ha en kirke å være stolt av.

 

Jeg har også trivdes godt i kontorfellesskapet i kommunehuset. Det har vært godt å kunne ha andre rundt seg i stedet for å sitte isolert på et prestekontor i hjørne av en prestegård.

 

Takker for fellesskapet i kommunehuset og samarbeidet med alle ansatte og kirkens ansatte. Jeg vil savne dere og datahjelpen!

 

Jeg ønsker dere alt vel og Guds velsignelse. Ta vare på hverandre.

 

Så håper jeg at vi kan møtes siden. Det være seg på Herøy eller i Kongsvinger.

 

Knut Nordhaug

 

 


 

Når vi deler livet



Knut Nordhaug

”Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem..” Markus 14,22

 

Andakt ved Knut Nordhaug

 

Fellesskap omkring måltidet preger Skjærtorsdag. I fra historiens morgen har det vært slik.

 

Fellesskap omkring måltidet er jo noe, vi alle kjenner til fra vår hverdag. Måltidet er som regel familiens faste samlingspunkt, hvor dagens små og store begivenheter blir fortalt, og hvor problemer og planer bliver drøftet.

 

Når vi samles til festlige anledninger er det nesten alltid i forbindelse med et måltid. Ofte er det slik, at når vi innbyr noen til vårt bord, er det utrykk for en mottakelse og en anerkjennelse av vedkommende.

 

Hvis vi en sjelden gang bruker vendingen: "Vi fikk verken vått eller tørt", er det jo som regel i situasjoner, hvor vi har følt oss mer eller mindre uvelkomne.

Og vi holder ikke vanligvis måltid med noen, som vi ikke på én eller annen måte kan stå inne for. Derfor har måltidet en sentral betydning for vårt forhold til hverandre.

 

Å dele livet

Et måltid er alltid mye mer enn maten, selv om den naturligvis også har stor betydning. De fleste får sikkert rike muligheter til å dyrke bordets gleder i påsken, hvor familiene samles, barna kommer hjem eller gode venner har meldt deres ankomst.

 

Når vi holder måltid, deler vi livet med hverandre. Både i konkret betydning: Vi får liv og krefter nettopp ved å spise sammen. Men også i billedlig betydning: Vi deler livets sorger og gleder med hverandre omkring bordet. Vi gir noe av oss selv. Vi mottar noe fra andre.

 

På den bakgrunn kan det ikke undre, at Jesus valgte nettopp et festmåltid som ramme om innstiftelsen av den nye pakts måltid: den hellige nattverd. For her finner vi nettopp det samme livgivende midtpunkt for vårt kristenliv: Nattverden er et slikt fellesskap. Et fellesskap med Kristus og et fellesskap med hverandre.

 

Fellesskap med hverandre

At vi er felles med hverandre er jo både synlig og merkbart: Vi kneler ved det samme bord, vi får den samme mat, og vi går derfra med den samme fred.

 

Ved nattverden er der ingen forskjell på folk. Her har alle den samme status og er felles i det samme behov for nåde og kraft til livet.

 

Nattverden er et fellesskap med andre. Vi viser at vi står for den samme tro. Jesus binder oss sammen. Nattverden viser også at kristendom ikke først og fremst er en privatsak.

 

Men nettopp en felles sak mellom oss mennesker, som hører sammen, fordi vi har den samme frelser.

 

Fellesskap med Kristus

Ved nattverden har vi også fellesskap med Kristus. Det er ikke på samme måte synlig, for Han er nettopp usynlig til stede som den, der innbyr oss til å komme sammen.

 

Men Han har i brødet og vinen gitt oss noen synlige og merkbare tegn på sitt nærvær: Dette brød er mitt legeme. Og: Denne vin er mitt blod. Så konkret er Kristus likevel til stede ved dette måltid.

 

Når vi spiser brødet og drikker vinen, tar vi imot Ham. Sammen med alt det Han er og står for. Vi giver samtidig oss selv over i Hans varetekt og betror oss til Ham i våre bønner.

 

I dåpen skjer det samme. Jesus er her ved sitt ord og gjennom vannet. Han lover å være med barnet gjennom livet.

 

Dåpens og nattverdens sakramenter er noe som skal frigjøre oss. Fri oss fra å være fastlåst i oss selv og vår egne feil. Her tar Kristus imot oss som dem, vi nå engang er. Han står inne for oss.

 

Han gir oss tilgivelse og kraft til at leve videre i livet, slik som det nå engang er.

 

På samme måte som fellesskap rundt et festbord skal gi oss gode opplevelser for å ta med seg videre.

 

Er møtepunktene med Gud i gudstjenestene, gjennom dåp og nattverd opplevelser som skal gi oss kraft og mot til å vandre videre i livet.

 


 

Kom til kirke

4. mars

2 s i faste

Husvær bedehus kl.15:30

Gudstjeneste ved soknepresten

Nattverd. Ofring til Normisjon

 

11. mars

3 s i faste

Herøy kirke kl.17:00

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til Menighetens arbeid

Kirkekaffe

 

25. mars

Maria Budskapsdag

Herøy kirke kl.11:00

Gudstjeneste ved Arnold Sørhaug

Ofring til KN

 

1. april

Palmesøndag

Sandvær bedehus kl. 15.30

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til Norsk Misjonsselskap

 

5. april

Skjærtorsdag

Brasøy bedehus kl. 16.00

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til Norsk Misjonsselskap

 

6. april

Langfredag

Herøy kirke kl. 19.00

Langfredagsmesse ved vikarprest Arnold Sørhaug

 

8. april

Påskedag

Herøy kirke kl. 11.00

Høytidsgudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Dåp

Ofring til Norsk Misjonsselskap

 

9. april

2. påskedag

Husvær bedehus kl. 15.30

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til Norsk Misjonsselskap

 

15. april

1. søndag etter påske

Herøy kirke kl. 18.00

Samtalegudstjeneste ved konfirmanter, menighetspedagog og prest

Ofring til menighetens arbeid

 

29.april

3. søndag etter påske

Valhall kl. 16.00

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til menighetens arbeid

 

6. mai

4. søndag etter påske

Herøy kirke kl. 11.00

Familiegudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til Speideren

 

13. mai

Sandvær bedehus kl. 16.00

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring til MF

 

17.mai

Herøy kirke kl. 12.00

Gudstjeneste ved vikarprest Arnold Sørhaug

Ofring Redd Barna

 

27. mai

Herøy kirke kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste ved Arnold Sørhaug

 

28. mai

Brasøy bedehus kl. 16.00

Gudstjeneste ved Arnold Sørhaug

 

3. juni

Friluftsgudstjeneste i Hagen kl. 11.00 ved Arnold Sørhaug.

Felles med Dønna.

 

Et tas forbehold om endringer i gudstjenesteplanen, følg med i Helgelands blad og Herøyfjerdingen.

 

 


 

Vikarprest i Herøy sokn



Vikarprest Arnold Sørhaug

Sokneprest Nordhaug forlot Herøy 25. februar og fra samme dato ble Arnold Sørhaug vikarprest i Herøy menighet.

 

Om seg sier vikarpresten dette:

Jeg er født, oppvokst og har arbeidet hele livet i Træna.

Som 15-åring startet jeg som fisker og drev i dette yrket til jeg - etter avtjent militærtjeneste - startet min pedagogiske utdanning.

 

Etter dette kom jeg tilbake til heimkommunen som lærer. Der har jeg hatt mitt virke – de fleste år som skoleleder – helt til pensjonsalder.

 

Etter teologistudier ble jeg ordinert i Bodø domkirke til vikarprest sommeren 2000. Etter den tid har jeg hatt tjeneste som vikarprest i Nord- og Sør-Hålogaland, men også i bispedømmet der vi nå bor – Tunsberg.

 

Min bakgrunn som øyværing håper og tror jeg kan være noe positivt med tanke på min tjeneste i Herøy. Som prest ønsker jeg å få god kontakt med folk, og mangt skulle ligge godt til rett for at dette ønsket skulle bli oppfylt.

 

Jeg ser med glede fram til disse 3-4 månedene med tjeneste i denne teigen av ”Guds rike”.

 

Arnold Sørhaug

Vikarprest


 

Juleandakt ved sogneprest Knut Nordhaug



Sogneprest Knut Nordhaug

I min barndom vokste jeg opp med eventyret om Tornerose. Hun var en nydelig prinsesse, som hadde sovet i 100 år. I mens hadde tornekrattet vokst seg kraftig opp så det var umulig å komme til.

 

Men en dag er det en prins som trenger seg igjennom krattet og kysser henne så hun våkner opp. Hvordan kom han seg inn til henne? Var det med skarpt sverd han slo seg igjennom hekken eller med mer moderne utstyr, som en motorsag?

 

Vi kjenner til sangen som hører til et syngespill om Tornerose, det er ”Alltid freidig, hvor du går”. Nå står den i vår salmebok. Det er prinsens sang, når han står ved slottsbroen, klar til å gå innenfor som den eneste. Han kom igjennom tornekrattet uten våpen eller kraftig verktøy. Hvordan hadde det seg at han kom inn. I følge forfatteren er det de som går våpenløs og i tro og kjærlighet som kommer gjennom hekken.

 

Slik er det vel. De som kommer gjennom tornehekken i våre liv er ikke de som trenger seg på med vold og trusler, men de som kommer i kjærlighet og åpenhet.

 

Det er det samme som skjer julaften. Når Gud kommer til oss, kommer han ikke med tordenbrak, makt og tvang. Han kommer som er vergeløst barn og utleverte seg til oss.

 

Dette fordi Han vil igjennom og bak tornekrattet. Han vil inn til menneske som sover innenfor tornekrattet eller gjemmer seg bak det. Han vil inn til menneske og være der med sin kjærlighet.

 

Slik at de våger å bevege seg ut av krattet. Han vil gi mot og styrke til å være den er og leve med seg selv og andre.

 

Julesalme. Nr. 64 i salmeboken

 

En krybbe var vuggen som ventet ham her,

det lille barn Jesus, vår Frelser, så kjær.

Men stjernene lyste helt inn der han lå,

det lille barn Jesus, på leiet av strå.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.

Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.

Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,

men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg.

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,

så alle kan samles i himlen hos deg!

 

JULEEVANGELIET

Luk 2,1-14

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

 

4 Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6

 

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

 

8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.

 

10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

 

13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14 «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!»

 


 

Kirkevergen orienterer



Kirkeverge Bård Grønbech

Herøy fellesråd/menighetsråd hadde møte i kirka den 16.11.2006.

Disse sakene ble blant annet behandlet.

 

Herøy kirke - inn i framtida

Vi hadde tidligere i høst besøk av kirkekonsulent Arne E Sæther. Han ønsket å se på kirka vår, og komme med ideer/innspill for å gjøre kirka mer tilgjengelig for alle. Det første han påpekte var at våpenhuset (inngangspartiet) så litt trist ut. Han mente det var dårlig med lys og at vi både trengte en oppslagstavle og utsmykning(er).

 

Lysforholdene inne i selve kirka syntes han ikke var stort bedre. Videre mente han at vi burde legge bedre til rette for funksjonshemmede og barn. Det han tenkte på var alt fra handikap toalett til at rullestolbrukere burde kunne sitte inne i benkeradene.

 

For barna savnet han en koselig barnekrok. Fellesrådet/menighetsrådet syntes disse tankene var såpass interessante at de har opprettet et utvalg som skal se på disse tingene

 

Utvalget består av disse:

Alv Magne Johansen

Assrunn Paulsen

Sigurd Lundestad

Knut Nordhaug

Bård Grønbech (sekretær)

Utvalget ønsker å involvere menighet i arbeidet, og vil gjerne at folk kommer med innspill til dem i arbeidet.

 

 

Lydanlegg i kirka

Fra de som har hatt konserter/hatt solist oppdrag i kirka, har det vært et stort ønske om et bærbart lydanlegg i kirka. Da et anlegg som både kunne brukes framme i kirka og på galleriet ved behov. Lydanlegget som vi har i kirka i dag kan dessverre ikke brukes til slike anledninger, og ved konserter og tilstelninger må de ha med seg egne anlegg.

 

Menighetsrådet har derfor besluttet å kjøpe inn lydanlegg og to lyskastere til kirka. Vi håper å ha anlegget på plass før jul, slik at det kan innvies på førjulskonserten den 17. desember.

 

Bårebilen

Fellesrådet har besluttet å selge bårebilen og avvikle ordningen med leie av den. Begrunnelsen for det er at den etter hvert begynner å bli noe slitt og gammel(1983), og skal vi opprette tjenesten må vi nok påregne store vedlikeholdskostnader eventuelt kjøpe ny bil snart. Kostnadene med leie av bilen har hittil vært gratis, men for fremtida må vi ta oss betalt for tjenesten.

 

Kostnadene for dette vil da bli såpass store at en like gjerne kan bruke begravelsesbyrået i Sandnessjøen. Begravelsesbyrået i Sandnessjøen utfører i dag de fleste begravelsene i Herøy, og de sier at de har god kapasitet til å ta de ekstra begravelsene som måtte komme når vi står uten bårebil i Herøy. Egenandel på bruk av bil fra begravelsesbyrået i Sandnessjøen er på kr.1600 i dag ved dødsfall og begravelse.

 

Menighetsbladet for Herøy

Som de fleste vet kommer nå menighetsbladet ut som en del av Herøyfjerdingen. Ettersom vi fremdeles har en del utgifter på bladet trenger vi fortsatt økonomisk støtte og ber derfor om bidrag over bankgiro 4533.21.20933

 


 

Fellesrådet



Fellesrådet består av fra venstre nærmest: Norvald Nilssen, Anne Grethe Wade Edvardsen, Bodil Strømmen, Alv Magne Johansen.På høyre side Knut Nordhaug, May Irene Nilssen, Kari Haraldsen, Assrunn Paulsen og Laila Furu Vold.



 

Kom til kirke

24. desember.

Julaften

Herøy kirke kl. 16.00

Familiegudstjeneste

Flere deltar med sang

Ofring til Sjømannskirken

 

Herøy alders og sykehjem kl. 17.00

Juleandakt

 

25. desember.

1. juledag

Herøy kirke kl. 11.00

Høytidsgudstjeneste

Sang av Roar Danielsen

Nattverd. Ofring til Misjonsselskapet

 

26. desember.

2. juledag

Brasøy bedehus kl. 11.00

Høytidsgudstjeneste

Ofring til Sjømannskirken

 

1. januar.

Nyttårsdag

Herøy kirke kl. 18.00

Nyttårsmesse

 

7. januar

Kristi åpenbaringsdag

Husvær bedehus kl.15:00

Juletrefest

 

14. januar

1 s e Kristi åpenbaring

Herøy kirke kl.11:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Nattverd. Ofring til Viken

Kirkekaffe

 

Sandvær bedehus kl.15:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Nattverd. Ofring til Viken

 

21. januar

2 s e Kristi åpenbaring

Herøy kirke kl. 19:00

Kveldsmesse ved soknepresten

Herøy korps deltar

Ofring til Kirkens Bymisjon

 

 

4. februar

Såmannssøndag

Herøy kirke kl.11.00

Gudstjeneste ved soknepresten

Ofring til Menighetens arbeid

Kirkekaffe

 

11. februar

Kristi forklaringsdag

Brasøy bedehus kl.16:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Ofring til Viken

 

25. februar

1 s i faste

Herøy kirke kl.11:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Nattverd. Ofring til Normisjon

 

4. mars

2 s i faste

Husvær bedehus kl.15:30

Gudstjeneste ved soknepresten

Nattverd. Ofring til Normisjon

 

11. mars

3 s i faste

Herøy kirke kl.11:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Ofring til Menighetens arbeid

Kirkekaffe

 

25. mars

Maria Budskapsdag

Herøy kirke kl.11:00

Gudstjeneste ved soknepresten

Ofring til KN

 

-------------------------------------------------------


 

”Du skal elske din neste”…..Vær da fullkomne.. (Mat. 5)



Sogneprest i Herøy Knut Nordhaug

Du skal elske din neste. Er det ikke lettere å hate?

 

Hat mot felles fiende er noe som samler. Vi ser det i kriger. Er det noen som truer vårt land, så står vi samlet.

 

Hatet ligger på lur. Og det er ofte mellom de nærmeste det oppstår. Det er hat mellom naboland, mellom nabobygder, mellom naboer. Kjærlighet som blir til hat.

 

De som engang var forelsket er blitt bitre fiender. Ofte er det uenighet, misforståelser og egoisme som har ført til hat. Mellom søsken kan det skje. Hva er grunnen?

Vi har noen beretninger i Bibelen som viser det.

 

Jordbrukeren Kain, og broren Abel som var sauebonde. Kom i uvennskap. Det skjedde da de bar fram offer. Kain opplevde at Abels offer ble sett, men ikke hans offer. Det førte til et veldig sinne hos Kain og han drepte sin bror.

 

I beretningen om den bortkomne sønn leser vi at da han kom hjem ble det rigget til fest. Dette reagerte storebroren over. Han omtalte ikke sin lillebror som bror etter dette. Han var kun farens sønn.

Hva kan årsaken være?

 

Jeg tror det er følelsen og opplevelsen av forskjellsbehandling, eller det å ikke bli sett. Det kan føre til misunnelse og videre være spiren til hat.

Elsk din neste, vær fullkommen! Altså: elsk den som skuffet deg, den som minsket ditt ry, den som tok ditt arbeidsmot, din førsteplass. Hvordan kan jeg elske? Hvordan kan jeg være fullkommen?

 

Fullkommenheten ligger ikke i at jeg er best, ikke i at jeg greier å heve meg over uretten gjort mot meg. Hvordan være fullkommen? Det er å kjempe for det gode, for kjærligheten, for renhet. Kjemper vi ikke er vi som døde. I kampen ser en også sin egen tilkortkommenhet, da er det godt å bøye sine knær for ham som er livet og bekjenne sin svakhet.

 

Ordene om kravet til fullkommenhet blir sagt i bergprekenen. En tale som innledes bl.a. med ordene: Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.

 

Den bortkomne sønn opplevde sin fullkommenhet da han kom hjem og fikk ny drakt på seg og opplevde tilgivelsen.

 

Jeg tror at vi kan oppleve fullkommenheten i vår egen svakhet i det at vi kommer fram for Gud med det som er vanskelig og tøft i våre liv. Jeg tror at vi kan se fullkommenheten ved å forstå at alle mennesker er like høyt elsket av Gud.

 

Sogneprest Knut Nordhaug

 

------------------------------------------------------------------------------


 

Kom til kirke

22. oktober

20. søndag etter pinse

Herøy kirke kl. 11.00

Høymesse

Ofring. Nattverd

 

29. Oktober

Bots og bededag

Brasøy bedehus

Gudstjeneste

Ofring

 

5. november

Alle helgensdag

Herøy kirke kl. 11.00

Allehelgensmesse

Sang ved Roar Danilsen

Ofring til menighetens arbeid

 

12. november

23. søndag etter pinse

Husvær bedehus kl.15:30

Gudstjeneste

Ofring til Sjømannskirken

 

19. november

24. søndag etter pinse

Herøy kirke kl. 11.00

Gudstjeneste med nattverd

Ofring

 

3. desember

1. søndag i advent

Sandvær bedehus kl. 15.00

Gudstjeneste

Ofring til Sjømannskirken

 

Herøy kirke kl. 18.00

Lysmesse.

Konfirmantene deltar

 

10. desember

2. søndag i advent

Menneskerettighetssøndag

Herøy kirke kl. 11.00

Gudstjeneste

Ofring til Aksjon håp

 

-------------------------------------------------------------------------


 

En samtale med biskopen som går



Å være biskop er mye bedre enn sitt rykte, mener avtroppende biskop Øystein.

Vi har fått noen minutter for oss selv sammen med biskop Øystein, når han nå går inn i avslutningen av bispetjenesten sin. Hva står igjen etter disse årene? Og hva ligger foran?

 

Lå det i kortene at du skulle bli biskop?

- Jeg tror ikke det var mange som tenkte på meg som biskop. Jeg gjorde det i et hvert fall ikke. Men når jeg ser meg tilbake, ser jeg at det var en oppgave jeg også kunne løse.

 

På min måte og med gode medarbeidere. Og det siste har jeg vært virkelig velsigna med. Bispetjenesten er slik at knapt noen er en heldekkende biskop. Og dessuten: Hvis jeg skulle være biskop, måtte det være akkurat her.

 

Men du er ikke nordlending –

- Nei, men det kjennes bare sånn(!) Det å komme hit til Nordland, var som å komme hjem. Jeg har jeg kunnet være meg sjøl. Her er det kort vei til livet, til hverdagslivet. Her er det plass for humor og alvor og nærhet til enkeltmennesker.

 

Her har jeg kjent på ”vi-følelsen”. Her har jeg kjent en ekte og oppriktig stolthet over alt som gror av karrig grunn og alle rike ressurser både i kultur og natur.

 

Du har reist mye i bispedømmet ditt –

- Kirken må være der menneskene bor og lever. Virker det ikke der, blir kirken og troen bare en teoretisk overbygning. Bispetjenesten er en ganske enestående topplederstilling i samfunnet vårt.

 

Skal tro om noen andre toppledere har så mye anledning til direktekontakt ute i marka som biskopen har. Visitasene er en flott oppfinnelse: Flere dager på hvert sted, med bred kontakt med kirkeliv og folkeliv. ”Hva du evner, kast av i de nærmeste krav”, sier dikteren.

 

Det er vel en passende beskrivelse av meg. Jeg har vel ikke så stort globalt vingefang. Hver lita bygd er en verden for seg, og da har det vært en verden for meg.

 

Og du og Marit har ofte kommet begge to –

- Det har vært et privilegium å få gjøre dette sammen. Vi har utfylt hverandre: Jeg har talt til menneskene, men Marit har talt mer med dem. Jeg har skrevet brevene, Marit har skrevet i hjertene. Begge deler trengs.

 

Hva har vært det viktigste for deg i tjenesten din?

- Gi troen videre! Det var derfor jeg ble prest. Jeg ønsker at alle skal få et slikt følge gjennom livet som jeg har fått. Da har vi noe som holder gjennom hele livet - og den dagen jeg skal dø.

 

Det er fantastisk å være døpt og det skal ha betydning for hele resten av livet. ”Vårherre i vårres verden”, sier vi her hos oss. Det er også en utfordring i det: Er Han i min verden og? Har jeg gitt plass for Han der? Og så: Barna. Troen går ikke videre av seg sjøl. Vi må gi den videre. Og vi må hjelpe foreldre til å gi troen videre.

 

Er det en opplevelse som særlig sitter igjen?

- De store opplevelsene har stått i kø disse årene. De største opplevelsene er ofte knyttet til de små stedene. Ofte har barna formidlet dem. Men et spørsmål brant seg fast i meg: Han som rakk opp handa på skolegudstjenesten og sa: ”Kan det skje no’ ondt i kirka?” Med andre ord: Det trygge sted, fins det?

 

I slike øyeblikk var det åpent like inn i sjela på et menneske. Han stilte det spørsmål alle bærer på.

 

Men kirken er vel ikke fri for det vonde?

- Bibelen lover oss ikke et liv fri for det vonde. Den lover oss et følge gjennom det vonde. Derfor blir også kirken et ”spenningens land”, som biskop Berggrav kalte Nord-Norge. Også i kirken lever vi med det uløste.

 

Vi strir med å finne felles svar på bibelsyn og homofilispørsmål. Vi må lære oss å leve med det uløste og spenningsfylte. Og klamre oss til Jesus.

 

Gleder du deg til å slutte?

- Jeg grugleder meg, hvis det er noe som heter det. Jeg gleder meg til å kunne legge fra meg sisteansvaret i mange ting. Jeg gleder meg til å gjøre litt mindre av det jeg må.

 

Og litt mer av det jeg er god på. Jeg håper å få mer plass til å snekre, skru og skrive. Og være litt mer bestefar. Kanskje det fortsatt er bruk for presten i meg. Men jeg, og vi, gruer oss til alt vi skal forlate og bryte opp fra. Første desember er det slutt. Da håper jeg også det er klart hvem som skal overta.

 

Det er en som jeg håper kan oppleve det samme som meg: Det som ga glede, var så mye mer enn det som var tungt. Å være biskop er mye bedre enn sitt rykte.

 

Sør-Hålogaland bispedømmekontor, 27.07.2006

 

-----------------------------------------------------------------------------


 

7 kandidater nominert til biskop i Sør-Hålogaland

I henhold til prøveordning for nominasjon ved utnevning av biskop i Sør-Hålogaland har det avtroppende bispedømmerådet den 14 juni, nominert de kandidatene som går videre til avstemming. Spesielt for prosessen rundt dette bispevalget er at det nyvalgte bispedømmerådet nå overtar prosessen og vil være det rådet som stemmer over de tre kandidatene som får flest stemmer. Dette vil skje ca. 1. oktober.

 

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert og underrettet departementet om følgende kandidater som rådet anser som skikket til å bli utnevnt til biskop: (navnene er ordnet alfabetisk)

 

Jusnes, Ann-Helen Fjeldstad, Sokneprest i Flakstad, Sør-Hålogaland

Ordfører i Flakstad kommune, Nordland

 

Jørgensen, Tor Berger, 2000 Domprost i Bodø

 

Malmbekk, Svein, Sokneprest i Rønvik, Sør-Hålogaland

 

Midttømme, Ingeborg Synøve, Leder i Den norske kirkes presteforening

Singsaas, Tor, Prost i Byåsen prosti

 

Steffensen, Rolf. Sokneprest i Hamarøy, Sør-Hålogaland, Prosjektleder for Den norske Kirkes forsoningsprosjekt i lulesamisk område

 

Weider, Bjarne Olaf. Prost Øvre Romerike, Borg

 

Den videre saksgang er: 

Departementet sender underretning om bispedømmerådets nominasjon til de stemmeberettigede med oppfordring om å gi stemme til fem av de nominerte i prioritert rekkefølge som de anser som mest skikket til å bli utnevnt til bispeembedet. Frist for stemmegivning fastsetter departementet, men vil bli ca. 1. september.

 

Følgende er stemmeberettiget:

a) prester i offentlig kirkelig stilling i Sør-Hålogaland bispedømme

b) prostene i de øvrige bispedømmer

c) de teologiske professorer ved de teologiske fakulteter og rektorene ved de praktisk teologiske seminarer

d) menighetsrådene i Sør-Hålogaland bispedømme

e) vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i Sør-Hålogaland

 

Når fristen for innsending av stemmer er løpt ut, vil departementet telle opp stemmer og offentliggjøre utfallet etter de kategorier som har stemt.

 

Deretter sender departementet melding om utfallet til Sør-Hålogaland bispedømmeråd, Kirkerådet og biskopene, med unntak av biskop Øystein I. Larsen (sittende biskop kan ikke uttale seg). Samtlige får en anmodning om å uttale seg om hvem av de tre nominerte som har fått flest stemmer, som de anser som mest skikket til å bli utnevnt. Uttalelsen skal omfatte alle tre og grunngis.

 

Til slutt innstiller departementet en av de tre som har fått flest stemmer, til biskop i Sør-Hålogaland. Kongen i statsråd utnevner ny biskop, sannsynligvis i månedsskifte oktober/november.

 

 

 


 

KIRKEVERGEN INFORMERER

Sommer, sommer, sommer – ja tro om ”den livgivende sola” gir oss sommerfølelse i år? Sommeren er ei travel tid hvor den enkelte av oss har mange planer – både for arbeid ute som inne. Slik er det også i kirka. Sommeren er ei travel tid samtidig som vi alle skal avvikle ferie.

 

Ferieavviklingen:

Siden Dønna og Herøy samarbeider om ferieavvikling, presenteres hele stabens ferieliste samt hvem som vikarierer for hvem.

 

Vikarer

- Prest i Herøy vikarierer for prest i Dønna og prest i Dønna vikarierer for prest i Herøy.

- Grete Steinsvik, tlf. 928 55 301 - administrerer kirkekontoret i Dønna i kirkevergens ferie. Grete er på kontoret i Herøy fredager. Andre ukedager kan hun kontaktes på telefon.

- I ferien til Stig vikarierer Norvald Nilsen, tlf 47 33 74 06 eller 75058364 som kirketjener. Norvald tar også evt. begravelser. Dersom Norvald ikke kan – kontaktes Einar Sørøy, kirketjener på Dønna

- Ved evt. begravelser vikarierer Torfinn Andreassen som graver

 

Kirkevergestillinga

Er nå utlyst med søknadsfrist 2 juni. Tilsetting vil skje fra september 2006. Hvem som skal administrere kirken etter den tid blir spennende. Undertegnede har underskrevet en midlertidig tilsettingsavtale fram til tilsetting skjer.

 

Nytt fra administrasjonen:

Kirkevergen må ovenfor menigheten beklage at vi ikke får til ytterligere vedlikehold av kirka i år. Kostnadene blir store og må innarbeides i kommunens budsjett – og økonomiplan. Vi krysser fingre og håper mesteparten av arbeidene er utført til Herøydagene 2007.

 

Varme ovner i kirka

Kirkevergen minner om at det utøves forsiktighet i forbindelse med høy overflatetemperatur på varmeovnene under benkene. Vi slår av ovnene like før kirkelige handlinger/gudstjenester slik at overflatetemperaturen senkes når det er folk i kirka. Vi ber allikevel om at dere som publikum passer spesielt på småbarna.

 

Avfall på kirkegårdene.

Dere er blitt mye flinkere til å sortere men dere kan bli enda flinkere! Vi betaler enda alt for mye for å kvitte oss med avfall.

 

Kirkegårdsvedtektene

Finnes i kirka. Ta med deg hjem og studer dem. Disse er fra 1992 og bør revideres. Kom gjerne med innspill på hva du savner.

 

Menightspedagog

Karina Sørøy fikk en sønn 9. mai. Vi gratulerer!

 


 

Preker på solidaritets-gudstjeneste



Sogneprest Knut Nordhaug (til høyre) har invitert ordfører Arnt Frode Jensen til å preke på solidaritets-gudstjeneste i Herøy kirke 1. mai.

1. mai blir på en måte spesiell i Herøy kirke. Så vidt vites har det aldri før blitt avholdt solidaritets-gudstjeneste, og til denne høytideligheten har sogneprest Knut Nordhaug invitert ordfører Arnt Frode Jensen til å preke.

Det er sogneprest Nordhaug som har tatt initiativet til solidaritetsgudstjenesten.

 

- Jeg har pleid å ha dette på andre steder jeg har vært, og egentlig ville det vært underlig om det folk forbinder med 1. mai ikke skulle markeres i kirken. Solidaritet er tema for gudstjenesten denne gangen.

Solidaritetsbegrepet er blitt borte i samfunnet. Det må holdes varmt. Solidaritet kan også defineres som ”omsorg for de som har det vanskelig”. Ordfører Arnt Frode Jensen skal fylle dette temaet gjennom en preken, sier Nordhaug.

 

Ordfører Arnt Frode Jensen sier han setter stor pris på forespørselen fra sognepresten og at han dermed får muligheten til å tale i kirken på selveste 1. mai.

- Dette er nytt i Herøy, og såpass tidlig har jeg ikke skrevet talen. Men det er naturlig å snakke om solidaritet med alt det som ligger i begrepet. Verden er ikke like god for hele jordens befolkning. Med denne invitasjonen viser også presten at han er inkluderende og vil at kirka skal være en aktiv del av det samfunnet den befinner seg i. Jeg har tidligere bare snakket i kirken forbindelse med begravelser, sier ordfører Jensen som ikke ser bort fra at han tar med gitaren og synger litt.

 

- Men det selvsagt ikke noen kampsang, legger Jensen til.

Sogneprest Knut Nordhaug legger til at gudstjenesten ellers vil bestå av bønn.

- Bønn er viktig, bønn for de som ikke har arbeid og har det vanskelig, sier Nordhaug og da tenker han like mye lokalt som globalt.

 

(Saken stå på trykk april 2005)


 

Konfirmanter 15. mai 2005

Klasse A (øverste bilde) konfirmeres kl. 11.00: Daniel Albrigtsen, Annabelle Martiny Ehrenfried, Torje Haldorsen Grimstad, Maja Grønbech

Elinda Rishaug Hansen, Toyni Rebecca Hansen, Jonas Hanssen, Martin Haraldsen, Silje Frantzen Hegre , Marit Vollan Isaksen, Ina Therese Jakobsen, Maiken Mathiassen , Lotte Moe, Mikael Moe

 

Klasse B (nederste bilde) konfirmeres kl. 13.00: Lise Moe Arntsen, Ann-Karin Endresen, Robert Jensen, Barbro Dinah Johnsen, Harriet Kristin Karlsen, Therese Larssen , Fredrik Silvik Lorentsen, Thomas Silvik Lorentsen, Leif, Gunnar Lundestad, Cato Nilsen, Remi Nilsen, Andreas Johan Ebbesen Nyrud, Ole Christoffer Olsen, Lars Petter Pedersen, Monica Zahl


 

Kirkens hundreårsmarkering

Kongehusets, politikernes og de militæres innsats omkring unionsoppløsningen er vel kjent. Atskillig færre kjenner kirkens og kirkesamfunnenes sentrale plass i begivenhetene.

 

19.09.04:Både kirkehistorisk og i Norgeshistorien er kirkens rolle understreket. Professor Gro Hagemann skildrer begivenhetene slik:

 

1. pinsedag 11. juni 1905 var kirkene fylt til siste plass. Fire dager tidligere hadde Stortinget enstemmig erklært at foreningen med Sverige var oppløst, og i kirkene over hele landet samlet nå folk seg for å høre "Kundgjørelsen fra Norges Storting til det norske folk af 7de juni 1905", og for å hente styrke til det oppgjøret som måtte komme. Den religiøse og den nasjonale vekkelsen løp sammen denne pinsesøndagen. Samme alvor og samme besluttsomhet lot til å råde overalt, i statens kirkehus så vel som i frikirkemenighetene.

 

Kirken har sin plass i hundreårsmarkeringen som kulturell og samfunnsmessig medspiller i nasjonens liv. Markeringen er en anledning til å vise hva kirken har stått og fortsatt står for, i samfunnsliv og menneskers hverdagsliv, og gi etiske impulser til et ansvarlig liv i vårt land og vår verden i dag og i framtida.

 

Kirken tar del i markeringen ut fra sin egenart, historie og plass i dagens og morgendagens samfunn. Kirkehuset har alltid ligger sentralt og godt synlig i lokalsamfunnet. Både direkte og indirekte har folk opplevd at kirken angår dem i fest og hverdag. Det gjelder også mange som ikke definerer seg som medlemmer av noen menighet.

 

Målet er at alle kirkesamfunn skal medvirke, i dag som i 1905. Dessuten kommer en ny utfordring: kirken anmodes om å hjelpe samfunnet med å integrere nye kulturer i vår nasjon. Kirkesamfunnene som tradisjonsbærere har spesielle muligheter til å føre meningsfylte samtaler om religion og kultur med våre nye landsmenn.

 

Forberedelsene til markeringen er i gang landet rundt, og mediefokuseringen på samfunn, kultur og nasjon blir meget stor. Både sentralt og lokalt vil derfor kirken få drahjelp til å fremme sine tiltak og arrangementer. Kirken bør benytte denne muligheten til å fortelle folk hva kirken har betydd, hva den står for og hva den ønsker å delta med i morgendagens Norge.

 

Markeringen tar sikte på regionale – bispedømmevise –  så vel som lokale – menighetsvise – arrangementer, enkle eller mer omfattende, etter lokale ønsker og planer.


 

Færre gudstjenester i Herøy prestegjeld


 

I løpet av første halvår 2005 vil vi i menighetsrådet se på hyppigheten av gudstjenester i prestegjeldet. På grunn av at prester og organister skal ha en frihelg i måneden må de i dag ta flere gudstjenester på en helg for å kunne holde oppe det antall gudstjenester biskopen har forordnet. Vi har fått i oppgave å se på antall gudstjenester i de forskjellige kirker og bedehus for å redusere antallet. Her er det flere muligheter. Antallet gudstjenester på søn. og helligdager på sør-øyene vil bli redusert, men det kan tenkes aktiviteter på noen hverdager, som kan komme i erstatning. Det er da en forutsetning at innbyggerne støtter opp om det. Jeg vil i løpet av våren ta kontakt med de forskjellige grendelagene for å få synspunkter på gudstjenestene og eventuelt andre samlinger som kan være aktuelle.

 

Kirkens Økonomi

På grunn av store nedskjæringer på 250.000 kroner i kirkens økonomi blir vi nødt til å kutte på kirkebudsjettet for 2005. I første omgang kutter flombelysning av kirken, Senere vil Herøy kirkelige fellesråd komme med flere drastiske tiltak.

 

Kirkevergen er sykmeldt.

Kirkeverge Torvid Edvardsen er sykemeldt for lengre tid fremover. Alle henvendelser til kirkevergen kan rettes til leder for fellesrådet, Assrunn Paulsen eller til sokneprest Knut Nordhaug.

Utdeling av bok til 1. klassinger.

6. februar er alle i første klasse velkommen til Herøy kirke. Utdelingen er ett ledd av dåpsplanen for Den norske kirke. Vi ønsker at barna gjennom boken de får og denne gudstjenesten pluss en samling senere skal bli bedre kjent med den kirke som de er blitt medlem av gjennom dåpen

 

Julevandring i Herøy kirke.

Hvert år i adventstiden inviterer kirka barnehagene og 1.ste – 2.dre klassinger til julevandring. Barna deltar ved at de får spille rollene til de vi møter i juleevangeliet. Det er en spennende og annerledes måte å fortelle julens budskap på. I år har Rita Hjelmseth tatt noen bilder av barna, som viser både innlevelse i rollene og glede.


 

Strategiplan for Den norske kirke 2005 - 2008

Under kirkemøte i Bodø ble det vedtatt strategiplan for Den norske kirke for årene 2005-2008. Dette er et verktøy som skal hjelpe den enkelte menighet til et målrettet arbeid og bedre ressursutnyttelse. Jeg har noen kommentarer under. Det er fire satsingsområder: trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og ung i kirken. Jeg har valgt å nevne to i denne omgang.

VISJON:

Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke

HOVEDMÅL:

- bekjennende, ved at vi stadig fornyes i troen på den treenige Gud.

- misjonerende, ved at vi lokalt og globalt vitner om forsoningen i Jesus Kristus.

- tjenende, ved at vi viser omsorg for medmennesker og arbeider for fred, rettferdighet og vern om skaperverket.

- åpen, ved at vi bygger fellesskap med respekt for ulikheter.

Tverrgående perspektiver

Det forutsettes på alle nivå og felter at følgende perspektiver innarbeides: menneskeverd og menneskerettigheter, kjønn og likestilling, kulturelt mangfold og urfolks rettigheter, kontakt og samarbeid med andre kirker, tilrettelegging for og integrering av mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske utviklingshemminger, rekruttering og frivillighet.

Det er fire satsingsområder: trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og ung i kirken.

 

TROSOPPLÆRING

 

Målsetting:

Den norske kirke vil gi tilbud om trosopplæring til alle medlemmer, med særlig vekt på døpte i alderen 0 – 18 år.

Delmål:

- utvikle en systematisk trosopplæring som fremmer kristen tro, gir kjennskap til den treenige Gud og gir hjelp til livstolkning og livsmestring for aldersgruppen 0 – 18 år, uansett funksjonsnivå.

- styrke samarbeidet med døpte barns og unges foreldre og foresatte, og tydeliggjøre hjemmets og lokalmiljøets betydning i trosopplæringen.

- videreutvikle samarbeidet med ulike organisasjoner og utvide kretsen av medspillere i kirkens trosopplæring.

 

GUDSTJENESTELIV

 

Målsetting:

Den norske kirke vil utvikle et rikt og variert gudstjenesteliv i møte med menneskers virkelighet.

Delmål:

- gjennomføre en gudstjenestereform som bygger på fleksibilitet, som preges av involvering og lokal forankring.

- utvikle gudstjenesteliv og andre fellesskap som er preget av nærhet til Gud og mennesker.

- arbeide for økt gudstjenestedeltakelse på alle alderstrinn.

- bruke samtidens kunst- og kulturuttrykk og gi rom for det kulturelle mangfold.

Kommentar fra soknepresten: Menighetsrådet vil i løpet av våren se på satsingsområder for vår menighet. Det er ønskelig, som vi kan se ut ifra kirkemøtets vedtak, at vi drar lokalbefolkning mer inn i kirkens aktiviteter. Vi ber derfor om ideer fra den enkelte Herøyfjæring om hvordan vi kan nå dette målet. Vi har ikke ressurser til å innfri alle målene kirkemøte gir, men arbeid blant yngre og fornyelse av gudstjenesten ser vi på som spennende utfordringer. Det jobbes allerede aktivt for å få midler til satsing på barne/ungdomsarbeid.

Vi ønsker å være en kirke nær folket i hverdag og fest. Det betyr at vi skal være synlig også utenfor kirkerommet. Vise interesse i folks hverdag gjennom diakonal omsorg og medvandrer i livets vanskelige tider. Videre vil vi arbeide med gudstjenesten ved å involvere lokale krefter og gjøre den mer variert.